Før jeg dro tenkte jeg at jeg måtte huske mobilladeren min. Den er jo så kjekk og grei å ha med på tur, særlig hvis man skal være borte noen dager. Hvis man skal på en kort tur, for eksempel en dagstur i marka, er den ikke like nødvendig, men den er ganske liten og nett, så den er ikke så ille å dra på da heller. Utviklingen innen mobilladere har i grunnen vært bra de siste årene. Tror jeg da. Laderene har i alle fall blitt mindre og lettere, men jeg er egentlig ikke sikker på om de har blitt bedre. Nuvel.

Jeg husket så vidt å ta med laderen fra plassen min på skolen. Kom på det akkurat før jeg gikk. Dessverre husket jeg ikke å ta den med videre. Jeg tror i alle fall jeg glemte den. Skjønt, jeg kan ikke huske å ha glemt den, så det eneste jeg egentlig ha å støtte meg på her er at jeg ikke kan finne den i sekken min nå. Det kan med andre ord hende at noen har stjålet den, men den enkleste forklaringen er at jeg glemte den.

Generelt er jeg ganske fornøyd med batterikapasiteten på telefonen min, men akkurat nå føler jeg at den gjerne kunne vært bedre. Mer spesifikt hadde jeg gjerne sett at den holdt i to uker. Det hadde vært veldig hendig, for da hadde den hatt strøm til neste tirsdag, og innen da planlegger jeg å være tilbake i Trondheim.

Dessverre holder ...

Jeg greide aa snike meg unna en liten stund for aa blagge. Eller egentlig var det ikke saa mye sniking involvert. Vi spilte Lord of the Rings Trivia Game, og ved aa grisebanke Camilla og Roh greide jeg aa skaffe meg en anledning til aa blagge mens de slaass om hvem som kommer paa andreplass. Eller foerste taper, som det ogsaa kalles.

I dag har vi vaert i Stratford upon Avon, som visstok er foedestedet til en eller annen fyr ved navn Shakespeare. Det var ganske fint der, saa jeg skulle gjerne brukt mer tid paa aa bare gaa rundt i byen, men det var egentlig bikkjekaldt, saa vi begrenset oss til aa se barndomshjemmet til denne Shakespeare, samt graven hans. Han er begravet i en kirke, men det har ikke egentlig noe med skrivingen hans aa gjoere. Han var tilfeldigvis tillitsvalgt for menigheten da han doede, og da ble man begravet i kirken.

Jeg nevnte Roh tidligere. Det er en av Camillas venner fra Wheel of Time-nettstedet Wotmania, som studerer ved University of Warwick. Camilla har vaert paa besoek hos henne siden onsdag, og jeg kom hit i gaar. I morgen drar vi til Edinburgh, og der blir vi antagelig til neste loerdag, altsaa en uke. Men frykt ikke, dere som frykter at jeg ike kommer til aa jobbe. Jeg skal nemlig jobbe.

Naa ser det ut til at de andre er i ferd med aa gjoere seg ferdige med spillet. Det er fortsatt veldig jevnt, men naar som ...

Jeg har i dag hatt gleden av å motta jevnlige meldinger fra Tor, som har vært på reisefot. Uten videre om og men bringer jeg nå videre hans reiserapporter til dere.

--

04:13: Aiaiai, det viser seg å ikke være helt trivielt å stå opp klokken 4, men det går. Memo to self: Hell ut resten av melken, og ta ut søpla.

05:05: På vei til flybussen. Det ser forøvrig ut til å bli en utmerket dag i Trondheim. Og jeg observerte to fugler som slåss om en liten klump med gress og strå.

05:28: Sitter på flybussen nå, men jeg burde egentlig sjekket ruten på forhånd, og tatt en som gikk for 20 minutter siden. Nuvel. Håper det ikke er stor kø på innsjekk.

06:09: Jah, innsjekkingen til Norwegian har naturligvis verdens lengste kø. Spennende, spennende.

06:34: Det gkk relativt smertefritt når de fikk i gang systemet sitt, men til mine medreisende vil jeg si at når man står i kø for å sjekke inn til en flytur bør man ikke bli så veldig overrasket når de i skranken ber om et eller annet bevis på hvem du er og at du har kjøpt billett.

08:39: Da har vi landet på Gardermoen. Det var visst tåke i Bergen, men vi blir puttet på et fly som går til Bergen om 7 minutter.

09:04: 7 minutter var nok i overkant optimistisk, og det ser ut som det kan bli trangt på det nye flyet ...

Som vi husker skulle jeg levere Macen min til fiksing i dag. Det fikk jeg gjort, men det så stygt ut en stund. Jeg trasket meg nedover til Eplehuset, og kom frem et par minutter før de åpnet. Da stod det allerede en fyr med en iMac der, så da de slapp meg inn måtte jeg vente litt før teknikeren ble ledig. Da det var min tur forklarte jeg problemet, og han foreslo det kunne være en innstilling som var feil.

Dette tvilte jeg på. Problemet er jo at den våkner tilfeldig fra sleepmode mens den er lukket, og jeg synes ikke det høres ut som en innstillingsfeil. Jeg er imidlertid ingen ekspert, så jeg uttalte meg ikke så veldig bastant. Han gjorde noen hemmelige tastekombinasjoner i oppstarten, og ba meg ta den med hjem og teste den. Jeg hadde imidlertid lyst til å få dette fikset nå, så jeg foreslo at jeg kunne teste den der og da.

Problemet her er naturligvis at det er ikke alltid så lett å teste noe som skjer litt tilfeldig, men jeg hadde flaks, og maskinen nektet å sove da jeg lukket lokket. Så foreslo han at problemet kunne skyldes et program som kjører i bakgrunnen, og det er vel mulig antar jeg. Han bestemte seg i alle fall for å teste dette ved å starte maskinen i safe mode. Det har jeg aldri gjort før, og angivelig var det derfor det tok sykt lang tid å starte den. Til slutt kom den ...

Jeg har hittil snytt dere for min lenge bebudede, rikt illustrerte reisereportasje fra den andre siden av jorda. Problemet er at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.

Jeg vet! Jeg begynner hjemme hos meg selv. Der satt jeg nemlig, i fred og fordragelighet, og «leste meg opp», som det kalles, på fremmede kulturers skikk og bruk. Mest fordi det er merkelig, artig og litt interessant, og ikke så mye fordi jeg trodde det ville komme til nytte. Selv om vi fra Vesten vet lite om kineserne og deres finurligheter, er det nemlig rimelig å anta at de vet alt om den hvite mann, fordi de har lært engelsk på skolen, de går med slips og caps og ser på Friends og sikkert også East Enders, og jeg regner med at ingen ville tatt det ille opp om jeg skulle komme i skade for å gi en av dem en blå gjenstand i bursdagsgave. (Noe som visstnok krenker deres ære på det grusomste – i tjue slektsledd.) De vet nelig mer om oss enn vi vet om dem, og de vet at vi ikke vet så mye.
            En av tingene jeg fikk vite, var at de ikke tar så veldig lett på leiing og kyssing i offentlighet. «Get a room!», sier de da, også skjærer de av deg hånda. Det er derimot helt ok å leie og kose som et tegn på hengivenhet og respekt mellom nære venner av samme kjønn, så lenge man ikke er homo. Da blir det ...

Sånn bare for å holde dere oppdatert tenkte jeg å skissere opp hva jeg har tenkt å drive med de neste 8-10 dagene. Til å begynne med, i morgen, skal jeg innom Eplehuset og levere Macen min til fiksing. Jeg har kanskje nevnt før at den har litt søvnproblemer, og det håper jeg å få ordnet nå.

Dernest skal vi fremføre det vi har kommet frem til på Eksperter i team, og når vi er ferdige med det, antagelig rundt klokken fire i morgen, er jeg ferdig med Eit for alltid. Hvis jeg ikke stryker da, men det tror jeg skal litt til.

Torsdags morgen skal jeg så ut og reise. Først til Bergen, hvor jeg blir fra omtrent 8 om morgenen til 8 om kvelden. Da reiser jeg videre til London, hvor jeg skal se meg rundt i omtrent en time før jeg tar tog videre til Coventry. Der skal jeg møte Camilla og en venninne av Camilla.

På fredagen skal vi, så vidt jeg har forstått, til Stratford upon Avon. Det blir antagelig gøy. Lørdagen reiser Camilla og jeg til Edinburgh, og der skal vi være noen dager, før vi kommer hjem begge to. Akkurat når vi kommer hjem er litt usikkert, men antagelig rundt den 12.

Med hjem mener jeg da til Trondheim for min del, og til Molde for Camillas vedkommende.

Siden jeg som nevnt skal levere Macen min til mekking før jeg drar kommer jeg antagelig ikke til å komme med noe nytt før lørdag, så jeg tenkte bare jeg skulle si fra. Det er jo alltid greit å si fra hvor man går, så kan eventuelt noen komme å redde meg om noe skulle skje.

-Tor Nordam

[plasser obligatorisk hyllest til arbeiderne her]

*rødt flagg*

[tidligere, mye bedre 1. mai-artikkel]

Hvor mange skal gå i tog i dag?
Jeg vet ikke engang om de feirer 1. mai i Skottland. Vi snakker om et land hvor de friterer Mars™-sjokolade.

Amerikanerne opererer jo med en alternativ Labour Day (første mandag i september), noe jeg har visst noen år, men jeg fant nylig ut at det også er noe som praktiseres på den andre siden av grensen: I den tilsynelatende mer siviliserte Canada. Jeg har lenge vært av den oppfatning at valget av denne dagen kun var et noe barnslig forsøk på å gå imot Internasjonalen.

Det viser seg imidlertid at de har feiret Labour Day denne dagen siden 1880-tallet. Det er mindre barnslig å velge å ikke endre en tradisjon enn å lage en helt ny en på tross. Jeg kom imidlertid over dette sitatet på Wikipedia:

Another major reason for keeping the current September date is that the United States celebrates its Labor Day on the same day. Synchronizing the holiday reduces possible inconvenience for businesses with major operations on both sides of the border.

Og det er dagens lille stikk.

Et viktig argument for å ikke feire den internasjonale arbeiderdagen er altså hensynet til storkapitalismen. De revolusjonære spinner i graven.

Jeg har nå sett nesten hele Clone Wars. For de som ikke vet hva det er, som antagelig er de fleste, dreier det seg om en serie korte tegnefilmer som viser deler av det som skjedde mellom Episode II og Episode III. Det er vel egentlig tre sesonger eller noe slikt, men det er bare tull å tenke slik på det. Det er 19 episoder på omlag fire minutter, og 6 episoder på rundt ti minutter.

I alle fall ble serien først sendt på Cartoon Network, og den bærer tydelig preg av å være laget for et ungt publikum. Man burde imidlertid ikke la seg skremme av dette, da serien ikke bare inneolder et par-tre spennende historier, men også ufattelig mange scener av folk som står og ser harde ut mens klærne blafrer i vinden.

Hovedpersonene er naturligvis Anakin og Obi-Wan, men mange andre kjente fjes er også med. For eksempel Mace Windu, Yoda og Count Dooku. Og massevis av kloner, naturligvis. Man kan jo ikke ha en klonekrig (og i alle fall ikke flere) uten kloner.

Jeg har ikke egentlig så mye mer å tilføye, for jeg vil ikke ødelegge spenningen for de som har lyst til å se den, men jeg skal smekke opp noen stillbilder jeg tror vil gi dere ekstra lyst til å se denne serien med en gang.

-Tor Nordam

I dag har jeg vært på skolen mesteparten av dagen. Dessverre har jeg ikke fått gjort noe ekte arbeid, men vi er i det minste ferdige med Eksperter i team. Det eneste som gjenstår nå er egentlig fremføringen på onsdag, og den går som en lek, for vi har fremført praktisk talt det samme en gang tidligere.

Å jobbe med Eksperter i team kan være ganske slitsomt. For eksempel har jeg i dag skrevet litt om vårt teams utvikling gjennom de ulike fasene, som beskrevet av Nybrodahl. For at dere bedre skal forstå hvor vanskelig jeg har hatt det skal jeg sakse inn litt fra hjemmesiden hans, nybrodahl.com. Her er for eksempel noe han skriver om fase 5, «Implementeringsfasen»:

På dette stadiet er teamet klar for å definere og beskrive sine egne spilleregler og atferd. De kjenner nå hverandre så godt, og fungerer sammen på en slik måte at de kan beskrive en standard for hvordan det er å arbeide i dette spesielle teamet. (Dette hadde vært vanskelig på et tidligere tidspunkt fordi enheten og innsikten i teamets måte å arbeide på manglet). Spilleregler/ standarder er "slik gjør vi det hos oss". Dette letter samarbeidet internt i teamet, og setter standarder mot gruppens eksterne relasjoner og nye medlemmer som skal inn i teamet.

Et eksempel på en god standard er "sentralbordet vet alltid hvor vi er". Dette er en god standard fordi det er enkelt å avgjøre om den holdes eller ikke. Enten vet sentralbordet dette, eller så vet ...

I dag gjorde jeg en helt fantastisk oppdagelse. Det begynte med at jeg ikke følte meg helt bra i dag morges. Vondt i halsen og slikt, som jeg har hatt ca tre ganger tidligere siden januar. Jeg gikk derfor tidlig hjem, med en plan om å slappe av. Jeg ble imidlertid lei av å slappe av, så jeg gikk en tur på butikken. Jeg gikk en liten omvei, på omtrent en halv mil eller noe slikt, bort til den broen med det lyskrysset borti høgget der med Osloveien, og i det jeg gikk over broen så jeg en sti langs elven på andre siden.

Jeg ble straks nysgjerrig, for stien så ut til å være velegnet for jogging, og gode joggesteder har alltid vært mangelvare for meg i Torndheim. Jeg fulgte derfor stien et lite stykke oppover elven, og det var da jeg fant den.

Jeg fant akkurat en slik hengebro som man ser i Donald. En slik en som er laget av tau og planker og denslags, en sånn en som alltid ryker på midten slik at de snille kan klatre opp på riktig side. Den ledet til en liten holme ute i elva, og formodentlig er den laget av fiskere. Den var i alle fall grundig forankret i digre betongfundamenter, og den så passe solid ut.



Jeg har merket av hvor den befinner seg på et kart jeg stjal fra Gule Sider, i tilfelle noen skulle føle for å ta en ekspedisjon dit. Det var en ganske tøff bro, så jeg vil i grunnen anbefale det. Det er forresten som vanlig Camilla sin feil at det ikke er noen bilder til denne artikkelen.

-Tor Nordam