(Jeg har hatt litt problemer med internett hjemme i det siste. Derfor kom det ingen artikkel i går.)

Det siste året har jeg begynt å reagere på at jeg ser et stadig økende antall Macer rundtomkring. Særlig gjelder dette på universiteter og biblioteker, der jeg tror Mac-andelen er høyere enn ellers i samfunnet. Det er naturligvis mulig at jeg har blitt mer fokusert på slikt etter at jeg kjøpte Mac selv, og at jeg så Macer overalt før også uten å tenke over det, men jeg mener jeg har merket en økning i løpet av tiden etter at jeg trådte inn i de innviddes rekker.

Her i forrige uke var det faktisk en foredragsholder som hadde en Mac. Jeg skumpet borti Torgar og sa «Mac!», slik jeg pleier, men det måtte jeg bare bite i meg. Det lyktes nemlig ikke å få macen til å samarbeide med prosjektøren. Det hele var ganske merkelig. Først funket det fint i et par sekunder, og så forsvant bildet. Så begynte han bare å forelese på gamlemåten med tavle, helt til det uten forvarsel (så vidt jeg fikk med meg) dukket opp et bilde på prosjektøren omtrent et kvarter senere. Merkelige greier.

Det er forresten mulig at Apple ikke hadde skylda her. Da han viste presentasjonen var det med et grensesnitt jeg aldri har sett før, og mannen var jo fysiker, så det er slett ikke usannsynlig at han kjørte en eller annen fortausmix av en linuxdistro.

Men jo, økning hos Apple. Dagbladet.no ...

På Samfundsmøtet på lørdag var det noen som sa et eller annet om det nye partiet «Rødt». Jeg tenkte ikke mer over det der og da, men jeg har sjekket det opp siden, og det viser seg at det faktisk finnes et splitter nytt parti som heter Rødt. Eller, det er vel ikke akkurat splitter nytt, det består nemlig av Rød Valgallianse og Arbeidernes Kommunistparti, men navnet er i alle fall nytt. Jeg sakser inn fra stiftelsesdokumentet:

Denne samlinga på den revolusjonære venstresida er bare starten. Det er nå utformingen av det nye partiet skjer. I denne prosessen inviterer vi med alle som ønsker et nytt samfunn og som er enige i at det trengs et nytt parti som redskap i den daglige klassekampen. Vi vil skape et nytt parti fordi en annen verden er mulig og nødvendig.

I dag, 11. mars 2007, har Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes Kommunistparti (AKP) gått sammen om å lage et nytt parti: Rødt. Rød Ungdom blir partiets ungdomsorganisasjon. Rødt arbeider for et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum.

For de som skulle ønske å stemme på dette partiet vil det være verdt å legge merke til at de stiller til valg under navnet «Rød Valgallianse» til høsten også. Partiloven legger tydeligvis begrensninger på hvor kort tid før et valg man kan skifte navn, eller noe i den dur.

Thorstein Dahle er leder for det nye partiet, som fortsatt vil ha Rød Ungdom som sin ...

Jeg har nettopp gjort en fantastisk oppdagelse. Jeg har lenge gått rundt og kalt en av mine venner ond, basert på at han stadig forsvarer denne Unge Høyre-fyren, samt at jeg tror han har stemt høyre en gang for lenge siden. For som vi vet, hvis man stemmer Høyre er man enten ond eller dum, og dum er i alle fall ikke tilfellet her.

I dag oppdaget jeg imidlertid at han slett ikke er ond, han er faktisk en vaskeekte kommunist. Og før noen iler til for å fortelle meg hvor ond kommunismen er må jeg bare si at mye ondt har blitt gjort i kommunismens navn, men ikke av kommunister. Litt som at kristendommen ikke nødvendigvis er ond bare fordi noen som kalte seg kristne likte å brenne folk.

I alle fall, i dag snakket vi om hvordan man egentlig har en milliongjeld til samfunnet etter å ha tatt videregående utdanning, og hvordan man derfor har en plikt til å gjøre sitt beste i det man foretar seg senere. Sånn at man kan skape verdier for samfunnet. Man bør altså ikke sose rundt og kaste bort samfunnets penger på å ta en endeløs rekke med grunnfag for å «realisere seg selv». Blir det mer kommunistisk enn dette egentlig?

Videre snakket vi om det å bo i kollektiv. Det er jo så mye stress forbundet med det å ha et hus, og egentlig trenger ikke to personer et digert hus helt alene. Man må jo ha privatliv så klart, så ...

Nå er jeg nettopp kommet hjem etter en tur på Samfundet. Det har ikke blitt så ofte dette semesteret, men i dag var det festmøte om Star Wars, og da tenkte jeg at jeg måtte komme meg avgårde. Eller egentlig var jeg litt skeptisk, fordi det gikk rykter om at det ville bli en voldsom kø, og særlig da det regnet litt i dag morges var jeg veldig lite klar for en time eller to i kø. Været bedret seg imidlertid, og basert på antall russ 2000 + x der x<7 dresser jeg har sett i dag foregår det antagelig noe, så det var ikke den helt store køen, og antagelig mindre berme enn det ellers kunne vært.

Ganske interressant egentlig, hvordan en håpløs ting som en russefest for folk som ikke er russ kan brukes til noe nyttig. Kanskje vi skal prøve å ta konseptet et skritt videre? Vi kan for eksempel arrangere landstreff for studenter som vil tilbake til russetide, og så legger vi det til Bjørnøya, eller Regionfelt Østlandet. Det hadde vært noe det.

Men jo, møte ja. Det var et festmøte, og dermed hadde de festtalere. Den første var egentlig litt av en mørk hest. Han het Snorre Valen, og basert på programmet lot han til å være der ene og alene i kraft av å være Star Wars-fan. Jeg ble imidlertid fort overbevist om at han var et klokt valg. Han holdt en veldig morsom tale, og han var veldig dyktig til å snakke. Egentlig kveldens beste taler.

Nestemann ut var Mads Eriksen, som jeg håper ikke krever ytterligere introduksjon. Han hadde for anledningen på seg en Storm Trooper-drakt, og han snakket litt ...

Jeg har ikke en profil på Facebook. Det betyr at jeg ikke har muligheten til å se nærmere på Facebook, for så vidt jeg vet må man være registrert for å kunne kikke rundt. Det er selvfølgelig ikke sant, for jeg kan sikkert få noen til å vise meg rundt, men det høres ut som stress, og siden jeg egentlig driter i hele opplegget kommer jeg nok ikke til å oppsøke info på den måten.

Det jeg har, derimot, er fordommer mot Facebook. De begynner riktignok å forsvinne, og jeg innrømmer lett at de var basert på ca en artikkel jeg leste et sted, men det er vel det som er hele poenget med fordommer. Mitt inntrykk var lenge at dette var et nettverksbyggingsopplegg for folk som ville opp og frem i verden. Du kunne se hvem dine venner var, og dine venners venner, så kunne du lettere finne ut hvem av dine venner som hadde venner du kunne bruke. Ganske skittent.

Dette inspirerte meg til å lage en idé til en lignende side, Dirtbook. Taken var at man kunne lage en profil, og så legge inn alle man visste noe dritt om. Slik ville det være enklere å finne ut om noen du kjente kjente noen som hadde noe på en dommer, for eksempel.

Dessverre har jeg etterhvert blitt tvunget til å innse at det ikke er seriøs nettverksbygging som er poenget med Facebook, men snarere at det bare er en sosial greie. Det har imidlertid blitt såppass hypet ...

I dag har jeg funnet ut noe. Jeg har funnet ut at det går 65 fly fra Amsterdam til London på en vanlig onsdag. Det er ganske mange. Jeg har også jobbet ganske mye med eksperter i team. Vi begynner absolutt å se lyset i enden av tunellen, som kan være både bra og dårlig, særlig når man jobber med tog. Men jeg tror det er bra.

Jeg har også funnet en ting du kan laste ned som gir macen din funksjonalitet som tidligere kun var tilgjengelig for Windowsbrukere. Jeg har nemlig funnet en skjermbeskytter som gir deg The Blue Screen of Death. Ikke verst, hva?

Men nå skal jeg legge meg, tror jeg. Skjønt, jeg føler at det er lenge siden jeg har kommentert nyheter og slikt, så det skal jeg også gjør litt av:

Jeg registrerer at enda en skoleskyting har funnet sted i USA, og mange sier at dette vil føre til en debatt om våpenlovgivningen. Og jaggu har det ikke allerede dukket opp meninger om dette. Mange hevder nemlig at hvis man ikke hadde prøvd å holde universitetene frie for våpen ville de andre studentene kunne forsvare seg, og slike ting ville ikke fått like stort omfang. Fantastisk.

-Tor Nordam

Her er mailen jeg fikk:

europersonnel-office.com presenterer Er du trøtt av jobbsøking og levering sin CV til endløse arbeidsgiverer?
Har du lyst til å få god lønn?
Har du lyst til å skape en jobb med fri tidsskjema som paser deg?
Bare fyll ut et skjema nederst og send det til oss!
europersonnel-office.com - er en reaktiv jobbsøkingsmåte!
Vi gir jobb til mer enn 200 søkerer hver dag!
Vi lyser ulike ledige stillinger fra jobb hoshjem til fultidsarbeid !
Vi lyser stillinger med et lønn ikke mindre enn i 2000 Euro!
Vi kan garantere at du skal få et lønnet arbeid i 2 uker!
Fyll ut et skjema nederst og send det til oss: job@europersonnel-office.com
Foerst navn
Etter navn
Tlf
Adresse
By
Stat
Alder
Utdanning
Arbeidserfaring
Din oensker om jobb


Jeg lo godt i noen minutter av alle skrivefeilene. Det er noe med denne typen skrivefeil som ikke gir meg lyst til å sende mine opplysninger til dem. Hvis du skal prøve å svindle noen (jeg antar det er målet) bør du i alle fall forsøke å skrive riktig.

Jeg sendte derfor en mail tilbake, hvor jeg sa at de hadde et orddelingsproblem, et grammatikk-problem og et generelt rettskrivingsproblem.

Dessverre later det ikke til at svaradressen finnes.

Nå lurer jeg på hva poenget var.

Når mar driver med fysikk på høyt plan får man etterhvert et litt merkelig fohold til størrelser av forskjellig slag. Energi for eksempel. Den vanligste enheten (og SI-enheten) for energi er joule. Det kjenner de fleste til. Denne energien er imidlertid upraktis stor når man driver med fysikk på liten skala, så en eller annen smarting fant opp enheten elektronvolt, eller eV.

Definisjonen på en elektronvolt er den energien et elektron vil få hvis det blir aksellerert over et potensiale på 1 volt. Det er en temmelig liten enhet, og egentlig er den nesten ikke idéell for noen. Den passer veldig bra hvis man driver med overganger mellom elektronnivåer i atomer, og sikkert noen flere ting også, men hvis man for eksempel gjør partikkelfysikk er det mer praktisk å bruke megaelektronvolt, MeV.

Temperatur er en annen ting. De fleste vet kanskje at kelvin er en mer hendig temperaturskala hvis man driver med naturvitenskap, men igjen er det ikke alle dette passer for. Og som vi vet er ikke temperatur noe annet enn bevegelsesenergien til partikler (bortsett fra når det er noe annet), så man kan egentlig like godt snakke om temperatur som en energi.

(Sammenhengen mellom temperatur og den gjennomsnittlige energien til en partikkel er gitt som

E=k_BT

der k_B er Boltzmanns konstant, som jeg ikke husker hva er. Og det skyldes en annen ting fysikere gjør, som jeg skal fortelle mer om når parantesen er slutt.)

Lyshastigheten går jeg ut fra alle kjenner, eller i ...

I dag har jeg vært på et foredrag med en vaskeekte nobelprisvinner. NTNU har nemlig for vane å dele ut en medalje en gang i året, til en eller annen fysiker. Denne medaljen kalles Onsagermedaljen, og er da for å minne om at Lars Onsager faktisk var norsk, og ikke amerikaner, eller norsk-amerikaner eller noe annet i den gaten.

I år gikk da Onsagermedaljen til Robert B. Laughlin. Jeg aner ikke hva han fikk den for. I den anledning holder han i alle fall to foredrag, ett i dag, for spesielt interresserte, og ett i morgen, for et generelt publikum. Han var ganske vittig i dag, så jeg vil i grunnen anbefale å ta turen. Det er i morgen klokken 12.15 i R1.

I dag snakket han om et uløst problem i fysikken, som har noe med spinn og kvante og greier å gjøre. Jeg skjønte litt av det han snakket om, men ikke nok til å gjengi det skikkelig. I alle fall, da det var tid for spørsmål var det en professer emeritus som sa at noen hadde foreslått en løsning i en artikkel i Physical Review i 2004, og hva synes han om det? Da svarte han omtrent slik:

«Do you want me to tell you what you can do with those papers? If you are running short on cash for toilet paper, then they'll come in handy.»

Ganske dramatisk ting å si om artikler i et av de mest annerkjente fysikktidsskriftene, men han er jo ...

I dag har jeg vært veldig uansvarlig. Jeg har nemlig tatt fri fra alt hele dagen. Jeg har hverken gjort skolearbeid eller vært på trening. Det var i grunnen ganske digg. I dag har det faktisk vært en slik søndag jeg har hatt som mål å ha hver søndag hele semesteret. Rett og slett en fridag.

Jeg startet dagen da jeg våknet av meg selv klokken ni. Så spiste jeg en god frokost, med uansvarlig mye pålegg på brødet. Jeg kan nemlig være litt av en rebell når jeg får ånden over meg. Så leste jeg Morgenbladet fra forrige uke, jeg leste litt i Ringdrotten, og jeg drakk te og gikk gjennom gamle bilder.

Sigbjørn, en av fysikerne i Trondheim, har nemlig antydet at han tviler på at jeg i det hele tatt har tatt noen bilder, og i alle fall ikke noen gode. Jeg liker jo å tro at jeg har et og annet godt bilde, så jeg har sagt at jeg skal gå gjennom og plukke ut noen han kan få se. Det tar en stund å gå gjennom noe i overkant av 20.000 bilder, og det er litt kjedelig også, for det er egentlig overveldende mye crap, så det har på en måte vært prosjektet mitt hele våren.

I alle fall, etter en rolig formiddag hjemme gikk jeg til byen med Torgar. Der drakk jeg en kul cortado, som var ganske kult, og så sjekket vi ut et camera obscura som har kommet opp nede ved ...