Aftenposten kan melde at Lost-stjerne Mira Furlan kommer til Oslo i forbindelse med Shadowcon, og jeg må bare si at jeg er sjokkert. Hva spiller hun i Lost egentlig? En sprø dame som har sittet på en fuckings øy i 16 år? Hva er vel det, i forhold til Delenn, som er så tøff at hun oppløste regjeringen ved å snakke hardt til dem? Ingenting, det er det det er.

Heldigvis er det bare Aftenposten som ikke har peiling. Arrangørene av Shadowcon vet naturligvis at Mira Furlan også har spilt i Babylon 5, som forsåvidt er rimelig, ettersom Shadowcon visstnok startet ved at masse folk så Babylon 5 sammen. Furlan skal i allefall delta i debatter og gode greier. Jeg siterer fra Aftenposten:

Under festivalen vil hun holde foredrag og delta i debatter om både "Babylon 5" og "Lost". Hun signerer også autografer og svarer på spørsmål om både fandom, "Babylon 5" og "Lost". Du kan også få delta i ditt eget private kaffeselskap med Mira som gjest. Her får du sitte og småskravle med henne over en kopp kaffe over ting du måtte lure på.

For de som er i Oslo må jeg vel egentlig bare anbefale å stikke på dette. De som spilte de kule karakterene i Babylon 5 faller jo fra etterhvert, så det er nok best å benytte sjansen til å se dem på nært hold mens de fortsatt er i live. Richard Biggs (Stephen Franklin) og Andreas Katsulas (G'kar) er jo døde allerede, så det er ikke så veldig mange igjen.

-Tor Nordam

Jeg har kommet frem til at jeg er en nokså notorisk undervurderer og utsetter. Denne noe uheldige komibnasjonen førte i dag til at jeg måtte bruke tre hektiske timer på å rydde huset, etter at jeg kom hjem fra jobb klokka ti. Jeg får jo, som jeg kanskje har nevnt før, besøk av min onkel fra Bergen med familie, og siden mamma og pappa er på ferie, og min søster praktisk talt har flyttet ut, er det jeg som står med ansvaret. Og selv om onkel har forsikret meg om at det ikke er nødvendig å rydde tror jeg det er tryggest allikevel, så jeg kan se mamma rett i øynene med rak rygg, og si at jeg ryddet før de kom.

Det gikk heldigvis veldig fort unna når jeg bare kom i gang, og selv om jeg hadde en liten setback når jeg oppdaget at jeg hadde kjøpt en lampe som var lengre enn skapet den skal henge under så gikk det bra til slutt. Jeg var dessuten forutseende nok til å spørre om jeg ikke kunne komme på jobb klokken ni i morgen, så jeg kan fortsatt få sju timer søvn, som er ganske bonus.

Jeg hadde ellers tenkt opp et fornuftig tema jeg tenkte jeg kunne skrive litt om, men nå greier jeg jaggu ikke å komme på hva det er, så jeg tror jeg bare chillern i stedet.

-Tor Nordam

Ah, jeg føler meg som en skikkelig handyman. Nå har jeg akkurat remontert (satt sammen igjen etter demontering) en bokhylle fra IKEA. Så skal jeg flytte en kommode, sette bokhylla på den ledige plassen, og så fylle den med bøker. I morgen skal kjøpe ny lysrørarmatur til å ha over kjøkkenskapet. Den gamle har tatt kvelden, og pappa mumlet noe om å bytte en dings eller noe, før han dro på ferie. Jeg vet imidlertid at det ikke er noe galt med tenneren, og nå er jeg lei av å skjære brødskiver i mørket, så nå kjøper jeg like godt en ny, og skrur den opp før mamma og pappa kommer hjem.

På et litt mindre handy, men likevel viktig, nivå kan jeg nevne at jeg husket å ta ut søpla i dag. Sist jeg var hjemme alene et par uker glemte jeg det, og da begynte det å dukke opp intelligent liv matsøpla. Jeg var forresten handy da også, for jeg slaktet ned sivilisasjonen i matavfallsboksen uten å svette engang, ved å helle i en sjenerøs klunk rødsprit.

Uansett er poenget at jeg føler meg skikkelig handy. Derfor tenkte jeg at egentlig burde Dagbladets Søndag Søndag intervjue meg, som ukas handyman, men det kommer sikkert ikke til å skje, så jeg gjør det like godt selv. Jeg er jo så handy. Jeg husker ikke eksakt hva de spør om, men jeg gjetter litt, og så går det sikkert bra til slutt.

Hva er ditt beste handyman-øyeblikk?
Det må ha ...

Som de fleste sikkert husker utlyste jeg en konkurranse forrige uke, der jeg oppfordret folk til å designe en t-skjorte. Responsen har ikke akkurat vært overveldende, jeg har faktisk fått inn nøyaktig ingen bidrag. Siden målet var å lage en t-skjorte mange ville like valgte jeg derfor å utsette fristen til jeg har fått inn et passende antall bidrag. Jørgen, Eivind og Jon har sånn halvveis lovt å stille opp, så noe må vi da få å velge mellom.

Som retningslinjer tror jeg jeg vil nevne at det bør stå calcuttagutta på den, i ett eller annet format, ikke nødvendigvis som url. Det er vel ellers ganske vanlig med stort trykk bak og lite trykk foran, men der står man sikkert sånn passe fritt. Vi vil jo ikke nødvendigvis være for mainstream. Fargen på t-skjorten må vi sikkert bestemme senere, og det avhenger vel også litt av de som trykker, men det kan i allefall være en tanke å ikke designe noe som er avhengig av en spesiell farge for å se ok ut. Jeg tror også det er smart å holde antall farger på trykket så lavt som mulig.

Når det gjelder trykkested tenkte jeg umiddelbart på Reklameservice, men jeg aner ikke om det er det beste eller billigste stedet. Er det noen som vet mer om dette? T-skjortene vi har på jobben er ganske gode, de holder seg i allefall i årevis med vasking på 60 grader, men jeg er usikker på om det er mulig å bestille ...

Jeg har så langt ikke fått inn et eneste bidrag til t-skjorte-design-konkurransen. Sett slikt. Er forklaringen at jeg er den eneste som egentlig har lyst på en kul Calcuttagutta-t-skjorte, venter alle til klokken 11.59 i morgen for å få en innbilt psykologisk fordel, eller er det rett og slett ingen som er oppe for en design-konkurranse? Jeg tviler egentlig på alle tre.

Jørgen er vel ikke fremmed for tanken om en design-konkurranse, Anders liker jo å tegne, og Arne sender jo inn bidrag på flekken så snart han lukter en konkurranse. Anders K. har jo laget provoserende t-skjorter før, og det burde være flere som greier å sette sammen noe. Noen taktisk fordel i å vente til siste frist har jeg vanskelig for å se, og jeg vet jo at flere enn meg har kjøpt Riemann/Calcuttagutta-t-skjorte, så interessen er der, men interressen er kanskje ikke på samme sted som design-kompetansen. Skjønt, om man ikke selv ønsker å gå med en egendesignet t-skjorte må det jo være gøy å vite at andre gjør det.

Hele greia med t-skjorter er egentlig å ha en som ferrest mulig andre har. På leiren denne uken var det for eksempel en jeg kjenner som hadde en rosa t-skjorte med bilde av en mann i tanga som polerte bil, med påskriften "String-Emil". Jeg etterlyste forklaring, og fikk vite at det finnes en tysker som opprettholder hjemmesiden www.string-emil.de med bilder av seg selv i tanga. T-skjorta kjøpte han fordi det formodentlig ikke var ...

Hver høst kommer det en hel gjeng nye AFS-studenter til Norge. De kommer til Gardermoen, blir delt inn i grupper alt etter hvor i landet de skal bo, og sendes til et eller annet gudsforlatt, koselig sted (som Ona) på språkleir. Språkleir er egentlig et noe misvisende navn, siden de ved siden av språkundervisningen også lærer mye om norsk kultur og hva de kan forvente av familien de skal bo hos.



Problemet er at når de kommer på Gardermoen er det fortsatt noen som ikke har fått familie ennå. De vet ikke hvor i landet de skal bo. Det er ganske skummelt å komme til et nytt land, med et nytt språk og en fremmed kultur i det hele tatt, og da er det ganske ekkelt å i tillegg ikke vite noe som helst om hva man har i vente.

Nordmenn har en stygg tendens til å påstå at de ikke har plass til en AFS-student. Når man peker på gjesterommet som står tomt hele året, svarer de at det må jo være ledig i tilfelle de får besøk. Et annet favortt-argument er at begge foreldrene jo jobber, så hvem skal ta seg av gjesten? AFS-studenter er ikke gjester. De trenger kanskje oppfølging og litt av tiden, men ikke 24-timersvakt, og man trenger på ingen måte å underholde dem. De skal jo gå på skole og få egne venner i Norge.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned med rosenrøde historier om hvor lærerikt og fantastisk det er ...

Nå er det ca ti minutter siden jeg kom inn døra hjemme. Jeg har hengt opp våte håndduker og pakket ut fuktige klær, og laget meg et knekkebrød. Om ikke mange minutter har jeg tenkt å gå å legge meg, jeg skal jo på jobb klokken halv åtte i morgen tidlig, og derfor har jeg ikke tenkt å skrive noe særlig mye. Jeg skrev en artikkel i går også, men den fikk jeg ikke postet på grunn av tekniske vanskeligheter, så her kommer den:


I dag holdt den japanske mannen, som jeg kanskje etterhvert burde kalle noe annet enn den japanske mannen, trening. Men først hadde vi ki-trening, med han som holdt de andre treningen. Ki-trening er litt ok, fordi det er en del rolige øvelser med pusting og slikt, litt som qui-gong-aktig (eller hvordan det nå skrives), men jeg er litt skeptisk også.

Jeg får alltid store problemer når folk begynner å snakke om ki, og å la "ki strømme ut av hendene" og "kjenn på energiballen mellom hendene dine". Jeg tror kanskje det er en fysiker-greie, så jeg gikk til en jeg kjenner som også er fysiker for å få sympati. Jeg sa

"Jeg er skeptisk til energi-baller"

Han svarte:

"Jeg også. Spesielt når de kjennes ut som pupper."

Ellers har det vært gradering her i dag, og Mathias, som er instruktør i Trondheim graderte til sort belte for andre gang. Han er egentlig fransk, og der har de litt annet opplegg, så han måtte gradere på nytt ...

I morgen skal det være festmiddag med underholdning, og i den anledning ble jeg og de fleste andre fra Trondheim meldt frivillig til å plukke blomster. Det gjorde vi i dag, på tross av at være ikke så helt godt ut når vi la i vei. Det begynte snart å lyne og tordne, men vi kom oss i hus før det verste regnværet brakte løs. Så blåste vi ballonger, og hente opp slike krøllete papir med farge. Serpentiner, er det dét det heter? Er det godt språk med tre "det" etter hverandre? Hvem vet.

Bortsett fra det har jeg ikke noe særlig å melde. Det har forresten ikke Dagbladet heller, som brukte to sider på lørdag på å beskrive hvilke persontyper som bør ha hvilke jobber. Jeg tror det var tre eller fire forskjellige jobber som skulle passe for skeptikere, og en av dem var professor, så jeg har gode utsikter.

Folkehøgskolefolk er forresten litt sære. Ikke bare litt heller egentlig. Jeg kommer ikke på noen gode eksempler akkurat nå, men det er i allefall en del folk her som faktisk går på denne folkehøgskolen, og en del av dem virker litt belastet.

Jeg beklager at artiklene mine ikke er så gode denne uken, men sliter litt med å få impulser og inspirasjon egentlig, ettersom jeg kun kommer på internett via mobilen. Jeg gidder liksom ikke å lese nyheter og spennende ting for 12 kr/Mbit, og det er begrenset hvor mye jeg kan si om treningene, og helt sikkert ...

Bakgrunn:
Min nåværende sommerjobb går ut å implementere Hankel transformasjoner i matlab. Hankel transformasjoner er analogien til de velkjente Fourier-transformasjonen i sylinder-symmetriske systemer. Om du ikke vet hva Fourier transformasjon er: spør nærmeste dannede person!

Det finnes en god og gjennomtestet algoritme for Fast Fourier transformasjoner, altså raske Fouriertransformasjoner, men for Hankel transformasjoner er det mange forskjellige, og de er ikke like gode alle sammen, og alle er slett ikke særlige Fast, hvertfall ikke med mine implementasjoner.

Men nok støvprat. Eller nei! Dette skulle være en seriøs artikkel. De fleste matematiske artikklene jeg leser inneholder feil, en faktor pi som mangler, eller et 2 tall som mangler. (De er forresten sjelden skrevet av ekte matematikere.) Dessuten har jeg ofte problemer med å huske detaljer, jeg vet for eksempel ikke hvor jeg har gjort av min eneste teskje. Dette gjør at alt jeg gjør blir feil. Man skulle tro dette var et stort problem, selvsagt er det det! Men jeg får timelønn, så jeg har tid til å gjøre feil.

Min vanligste strategi er da å gange med et tall en eller annen plass slik at grafene som jeg skal få til å passe passer. Så tar jeg de variable faktorene som gir grafen sitt utsende og deler de på en sin verdi når grafen passer og ganger opp med en potens av dette helt til grafene passer for alle (minst 3 forskjellige) variable faktorer.

Dette er jo bare juks! Selvsagt. Men når jeg så ganger sammen alle juksetallene og om ...

(Denne artikkelen skulle egentlig vært postet i går, men da greide ikke blåtannmodemet å finne noen carrier.)

Hvis det er fint vær på søndag går vi på Ystetind. Og dermed basta! Vi har snakket om dette i så mange år at vi egentlig burde skamme oss. Med "vi" og "oss" mener jeg primært Tore, Jørgen og meg selv. Are for eksempel har jo vært der for et eller to eller tre år siden, og når han, som utdanner seg til datanerd, greier å gå dit må for pokker vi også greie det. Forøvrig uten at Are trenger å ta seg nær av sammenligningen.

Apropos fjell, på treningen i dag sa mannen "Og nå skal jeg vise dere en artig måte å knekke armen på kompiser som ikke blir med på fjelltur". Skikkelig praktisk, bortsett fra at jeg egentlig burde knekke min egen arm også, siden det er minst like mye min feil at vi ikke har kommet oss avgårde.

Jeg unnlot forresten å ta med bok når jeg dro, for jeg tenkte at jeg har jo med laptopen med Secret of Mana, men jeg kan nå avsløre at bok faktisk er overlegent som pauseunderholdning på tur med andre. Det er naturligvis mye lavere terskel for å dra frem en bok, dessuten risikerer du ikke å sende alle dine medpassasjerer på flyet i døden med en bok (skjønt hvorfor du ikke kan bruke elektronisk utstyr uten sendere under landing skjønner jeg ikke helt). Det blir heller ikke helt det samme å ...