Vaniljesaus på frokostblanding er ganske ok
Vi vet alle at friske bær på frokostblanding er en schläger, men hva gjør du når du kun har tilgang på rips? Rips får jo som kjent melka til å sprekke, og det ser ikke spesielt delikat ut. Løsningen er naturligvis å bruke vanlijesaus på frokostblandingen. Slett ikke verst.

Det funker å grille hval
I går grillet jeg hvalbiff. For å sjekke ut hva kjøttet i seg selv egentlig smakte gjorde jeg veldig lite med den, bare gnidde den med litt pepper og helte over en skvett vin. Ble kanskje litt tam, men absolutt etandes. Kjentes som et solid og ekte kjøttstykke, men med et visst hav-preg.

Det kan lønne seg å pre-koke potetene
Jeg blir stadig overrasket over hvor fuckings lang tid det tar å grille poteter, selv i tynne skiver i folie. Løsningen er å koke potetene først. Ikke like lenge som vanlig, for de må ikke dette fra hverandre på grillen, men kanskje 70-80% av en vanlig koking. Så er det bare å skjære dem i skiver og slenge dem rett på grillen fem-ti minutter før kjøttet blir ferdig.

Du kan lage lett og luftig hvitløksmør, akkurat som i butikken, med kun få minutters innsats
Ta en passende mengde smør i en bolle, og sett i romtemperatur en time eller i mikroen i 10-15 sekunder. Ha i en skje rømme, et stort fedd hvitløk og gjerne litt salt og litt gressløk. Så pisker du dette med mikser en liten stund. Sett så bollen i kaldt vann, og pisk videre. Du vil observere at smøret blir stivere og luftigere. Det som skjer er at du fanger luft i smøret, og lager altså en emulsjon. Dette har jeg skrevet mer om tidligere.

-Tor Nordam

Har jobbet sent, vil sove. Bra artikkel i morgen, kanskje? Vi får se. Hvis bra vær: grille. Her er et bilde så lenge. Dessuten har jeg laget en poll.



-Tor Nordam

Alle vet hva DNA er. Det er sånn som bærer arveegenskapene våre. Og gener er ca det samme. For ikke å snakke om kromosomer. For å være ord jeg bruker uten å tenke meg om fant jeg ut at jeg egentlig har skammelig liten oversikt over hvordan de henger sammen. Jeg begynte å tenke på dette tidligere mens jeg leste A short history of nearly everything, så jeg bestemte meg for å sjekke opp dette nærmere, og nå presenterer jeg resultatet. Om alle andre visste dette fra før får dere bare ha meg unnskyldt.

For å begynne med det mest grunnleggende har vi gener. Et gen er en gruppe basepar (A, G, C, T og det greiene der, som dere sikkert husker) på en DNA-streng, som lager et protein. Et gen inneholder både coding og non-coding DNA, og der de delene som er non-coding ikke bidrar til å lage proteiner, uten at jeg helt skjønner hvordan.

På neste nivå har vi DNA, som er fuckings lange makromolekyler. I følge Bryson er det ca to meter DNA i hver av våre celler. Men han påstår samtidig at vi har ca 10^15 celler, og totalt ca 10^12 meter DNA, så du får selv bestemme hvilke av disse tallene du vil stole på, hvis noen. Poenget er i allefall at DNA er lange kjeder, som inneholder gener. De inneholder også mye annet, såkalt junk-DNA, som ikke har noen funksjon så vidt vi vet. Nettopp dette gjør at det er skrekkelig vanskelig ...

Frisbee tenker man man gjerne på som moro for hele familien, men teknisk sett er det faktisk et varemerke, eid av Wham-O, som i tillegg til frisbeer også produserer artige ting som ninjaballer. Selv om jeg synder like mye som alle andre og kaller alt som er vagt disk-formet og beregnet for kasting en frisbee (bortsett fra diskos og ninjastjerner), føler jeg egentlig at vi burde gå over til å bruke et av de formodentlig mange norske ordene for dette leketøyet. Fra Christian Jørgensen har jeg uttrykket "skeinebrett", som jeg føler er en god kandidat. Sendebrett eller sendeplate er kanskje hakket mer selvforklarende, men som ond elitist ser jeg helst at ting er så lite selvforklarende som mulig.

Skeinebrettet er forresten håpløst utdatert. Det ble jo oppfunnet allerede i 1948, skjønt det tok ikke av før det ble lansert under navnet Frisbee™ ti år senere, angivelig oppkalt etter Frisbie Pie Company, hvis paiformer lenge ble benyttet som skeinebrett av studenter på Yale. Det nye hippe er Aeorobie™, som ble utviklet av en fyr på Stanford i 1984. Det er en ring, i stedet for en disk, med aerofoil langs hele ringen. Dette gir suverent mye bedre egenskaper i luften, og gjør at du kan kaste den mye lengre enn et tradisjonelt skeinebrett. Fra wikipedia:

It was used to achieve the Guinness World Record for the "longest throw of an object without any velocity-aiding feature". The record was originally set in 1986 and then broken in 2003 in San Francisco by ...

De fleste vil si at dette åpenbart ikke er tilfelle. Lynavledere og andre ting av metall som er grundig jordet og som stikker langt opp i lufta vil naturligvis tiltrekke seg lyn, da de ligger på samme potensiale som jorda, men er nærmere eventuelle tordenskyer. At en piercing eller en iPod skal utgjøre noen forskjell fra eller til på en 1,8 meter høy person virker høyst usannsynlig på meg. Imidlertid er det ikke alle som stoler på sunn fornuft, så jeg har gravd opp en uttalelse fra en "expert" som underbygger mitt syn.

Utdrag fra Arstechnica.com - Dude struck by lightening, blames iPod:

"There is no scientific evidence to show that lightning is 'attracted' to items like an iPod. However, if someone wearing earbuds is struck, current may travel along the wires into the ears," said Gregory Stewart of the Denver-based Lightning Reference Center.

Mythbusters har også angivelig testen myten som sier at piercinger tiltrekker seg lyn, men jeg fant ikke ut noe mer enn at de har testet.

Forøvrig er sjansen for at en tilfeldig valgt amerikaner blir truffet av lynet i løpet av livet ca 1:280.000, og sikkert noe lignende i Norge. Så til tross for at Dagbladet viser et kart med inntegnede lynnedslag, og skriver ting som "grafikken viser hvordan gutten var sjanseløs da han ble truffet av lynet" gjelder det å beholde fatningen. Dessuten overlever faktisk 60-70% av alle som blir truffet av lynet.

-Tor Nordam

Man støter ofte på folk som prøver å rasjonalisere sin manglende eller mangelfulle lastesurring ved å påberope seg tyngdeloven. De rister forsiktig i lasten, og forkynner skråsikkert at noe så tungt kan aldri komme til å flytte på seg. Omtrent slik:



Som fysiker vet jeg naturligvis at dette er crap. Greit nok, det skal mye til for å flytte på noe som er tungt, men det skal jaggu en del til for å få det til å slutte å flytte på seg også, så hvis du blir nødt til å bråstoppe bilen er det ikke sikkert lasten stopper like brått. Faktisk henger det slik sammen at friksjon, som er det som holder en ting fast på en tilhenger for eksempel, øker proporsjonalt med tyngden, på samme måte som at kraften som skal til for å stoppe en ting i fart øker proporsjonalt med tyngden. Resulatet er at om vi ser bort fra luftmotstand vil en tung og en lett ting, med samme fasong og samme overflate, oppføre seg akkurat likedan om bilen skulle bråstoppe. Bortsett fra at den lette tingen ikke vil mose bilen din like mye.

Som lagerjævel har jeg imidlertid ikke alltid nok autoritet til å si noe slikt, så temmelig ofte må jeg bare nikke og smile, og takke regjeringen Gerhardsen for Vegtrafikklovens §23:

Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken ...

Jeg snublet over en nyhet om Sonys Reader - en slags forvokst PDA, eller om du vil, ganske enkelt en elektronisk bok. Jeg har aldri følt meg særlig entusiastisk med hensyn til slik teknologi før, men Reader har noen helt klare fordeler fremfor vanlige bøker og ikke minst fremfor andre digitale kanaler for det skrevne ord.

For det første er det en ganske liten sak. På størrelse med en pocketbok. Men du kan ta med deg dusinvis med bøker, samtidig (den leser SD-minnekort).

For det andre er lesbarheten nesten som for ark. Det er ikke noe bakgrunnsbelysning på skjermen, og den funker godt i sollys, akkurat som vanlig papir. Ikke som å prøve å lese en tekstmelding i skarpt sollys, med andre ord.

For det tredje har den en batterilevetid på 7500 sider - og den bruker bare strøm når du blar om.

Prisen ser ut til å havne på oppunder 3000 kr. Det kan fort bli aktuelt å investere i en dersom det ikke blir så dyrt å kjøpe bøker til den (bøkene kommer forresten rett fra nettet - som med iPod og iTunes).

Som uetablert student (og informatiker) appellerer det spesielt til meg å ha bøkene mine i elektronisk format - ikke noe stress når man flytter på seg, og utrolig praktisk når man er på reisefot!

De negative sidene ved Reader? Den viser ikke farger, bare fire-fem gråtoner. Illustrasjoner og kart vil være litt tamme uten farger. Antakelig vil den ikke ha bøkers særegne sjarm (men kanskje en helt egen form for sjarm istedet?), og den bidrar absolutt ikke til noen imponerende bokhylle.

Vidunderet vil antakelig dukke opp til jul, sånn omtrent. Hva tror dere?

Man støter ofte på folk som forsøker å rasjonalisere sin apatiske holdning ved å hylle seg inn i et slags omvendt "somebody-elses-problem-field". For eksempel når jeg tok TOEFL-testen, som jeg skrev om i januar, var det en fyr som gjentok "dette er ikke vårt problem", og mente at ETS, som er de som arrangerer TOEFL, på magisk vis skulle fikse problemet. For de som ikke gidder å klikke på linker var problemet at lydbåndet ikke matchet spørsmålene i heftet.

Denne personen tok naturligvis skammelig feil. Det var jo nettopp vårt problem. Om han ikke hadde fått resultatene sine til korrekt tid ville ikke det gått ut over noen andre enn ham. Altså hans problem. Det var naturligvis ikke hans skyld, og det er kanskje urettferdig at noen andres feil skal føre til at han får et problem, men slik er det altså, og da hjelper det lite å si "dette er ikke vårt problem", for så å forvente at alt skal ordne seg.

Likedan var det en kunde i dag, som mente det ikke var hans problem at det manglet en bjelke i leveransen han fikk. Jasså, ikke hans problem? Da er det vel mitt problem da, og jeg tror jeg velger å utsette det til i oktober. Siden det er mitt problem kan jeg vel gjøre som jeg vil med det? Skjønt egentlig kan vi kanskje glemme hele greia? Hvis det ikke er et problem for deg at verandaen din detter ned fordi den mangler en bjelke, hvorfor skal vel jeg begynne å klage? Nei, jeg tror egentlig ikke det er et problem for meg heller.

I morgen: Dette er så tungt at dette blir liggende!

-Tor Nordam

På jobb i dag overhørte jeg en person som snakket i telefon med en annen på jobben, som sa "Nå er du kravstor, Høgda". Jeg ble nysgjerrig, og når samtalen var over spurte jeg hvorfor han kalte ham "Høgda". Da fikk jeg vite at Høgda var en svenske som drev med utstrakt telefonterror i Norge på 70-tallet. Så utstrakt at han ble fengslet til slutt. Ikke verst.

Vel hjemme prøvde jeg å google for å finne noe mer info om denne fyren, men det var lite å ta av. Av de litt over 30 artiklene jeg fant ved å søke på "Sven Høgda" handlet langt de fleste om andre personer som ble sammenlignet med denne Høgda. Jeg fant imidlertid en sangtekst, som ga meg litt mer info om hva denne mannen egentlig drev med. Jeg tar sjansen på å gjengi en porsjon av teksten her:


HVEM GIR DEG ET PAR TONN MED GRUS?
HVEM FORTELLER DEG AT MANNEN DIN ER DØD?
HVEM LURER DEG INN I EN TUNNEL?
HVEM KAN RINGE DEG FRA ET FENGSEL?

HVEM KAN DU VÆRE SIKKER PÅ RINGER
NÅR DU FØLER DEG SOM MEST ENSOM

DE ENSOMMES VENN
SVEN HØGDA
[...]
http://www.geocities.com/premier_league/sven.html

Særlig bet jeg meg merke i det med at han gir deg et par tonn grus. Det høres egentlig ut som en fyr som angivelig var operativ her i distriktet for et par-tre år siden. Han bestilte store kvanta med pukk og material og ferdigbetong til adresser rundtomkring og ...

I mange miljøer har man en standard innstats man bruker i veddemål. I aksjemiljøer er det visstnok vanlig med en flaske, eventuelt en kasse, cognac, pluss at man har den noe uvanlige vrien at vinneren betaler. Det skyldes at vinneren i et veddemål om aksjer gjerne har penger til overs, mens taperen trenger en cognac eller tolv å trøste seg med.

På lageret pleier vi å vedde om en stratos. Taperen må da kjøpe en stor stratos til neste dags kaffepause, og alle kan høgge innpå. Denne uken har Rihards og jeg veddet om hvorvidt en lecapalle vil knekke under vekten av to tusenkilos sekker med tørrbetong. Jeg mener den vil knekke, Rihards mener vekten for det meste vil ligge rett på strøene under pallen, så den vil holde. Vi skulle egentlig sjekke dette i går, men vi glemte det, og nå gir jeg deg, kjære leser, mulighet til å være med på moroa.

Vi må naturligvis holde oss på riktig side av lov om internettspill, så dere kan dessverre ikke stille med noen annen innsats enn heder og ære, men det er kanskje noe av det viktigste man har, så det er egentlig ikke så lite. Du kan poste din mening her, gjerne med kommentarer, og i tillegg lager jeg en poll, så vi kan ha bedre oversikt.

Teknisk info:
En lecapall består av to biter 2"x4" på en meter, som står på bakken. De er parallelle, med ca 80 cm mellomrom. Mellom disse er det spikret fem ...