I går var jeg en tur på kino, og så den siste James Bond, Casino Royale. Filmen var slett ikke verst den, så jeg vil i grunnen anbefale å se den. Det er naturligvis småting man kan pirke på, men det vil det alltid være. Jeg har imidlertid ikke tenkt å la det hindre meg i å pirke på dem.

Det første jeg har å pirke på stammer egentlig fra siste nummer av The Chap, som jeg etter litt leting fikk kjøpt i Eidinburgh. Der påpekte de nemlig at Bond, som er marineoffiser (commander) neppe ville gå i en grå dress på fritiden, men heller en blazer og noe mer jeg ikke husker. De påpekte dessuten at dressen så ut som om den var sydd av en middels skredder på 50-tallet. Dessverre er ikke jeg tøff nok til å se slikt selv, men jeg ser frem til jeg blir det.

Det andre (og siste) jeg har å pirke på er at Bond møter filmens Bond-dame, og rundtomkring 24 timer senere gir hun ham en dinner jacket som hun har fått skreddersydd etter egne øyemål. Og det er greit nok, jeg kan godta at det er mulig å ha ganske godt øyemål, men jeg her problemer med å akseptere at man kan få laget en skreddersydd jakke på under 24 timer. En god jakke krever rett og slett mer enn 24 arbeidstimer.

Men for all del, ingen grunn til å la dette ødelegge filmen. Det er mye kult også. Særlig en temmelig tøff parkour-scene på begynnelsen, der Bond løper etter en mann spilt av Sebastien Foucan. Craig gjør seg dessuten temmelig bra som Bond. Ikke fullt på høyde med Pierce Brosnan vil jeg si, men nesten.

Terningkast 5

-Tor Nordam

Da er jeg altså i Trondheim. Jeg kom hit i går klokken 21.20 eller deromkring, og møtte Torgar og Jørgen på Lucas. Der møtte jeg også veldig mange andre, for der var det quiz, så vi stakk ganske fort, og tok tidlig kveld. Bussturen til Trondheim var relativt begivenhetsløs. Det enste som han være verdt å neve er at jeg på et tidspunkt observerte snø. Yay!

I dag morges stod jeg tidlig opp, og fikk som vanlig servert en utmerket frokost hos Torgar. Så tok jeg bussen til Dragvoll. Akkurat her oppstod det litt spenning, for den første bussen kostet rett forbi busstoppet, og jeg skulle jo ha eksamen. Det var imidlertid ikke uventet, så jeg tok det med ro, og to neste buss, eller ekstrabussen, eller hva det nå var, og kom frem i god tid.

Eksamen var altså i litteraturen fra 1500-1800, som jeg tok fordi Camilla forsikret meg om at det var 15 enkle studiepoeng. Hun mente det antagelig på samme måte som jeg ville sagt at Innføring i kvantemekanikk er 15 enkle studiepoeng. Oppgaven var i allefall å analysere et utdrag fra Don Quijote (den scenen der presten og barbereren diskuterer hvilke bøker de skal brenne) med vekt på intertekstualitet, som definert av den kjente franske sjarlatanen Julia Kristeva (Enhver tekst bygges opp som en mosaikk av sitater, og enhver tekst absorberer og forandrer andre tekster). I tillegg var det 11 korte spørsmål, som nesten med imponerende presisjon var plukket ut fra de delen av pensum jeg ikke hadde lest.

Nå sitter jeg da på Gløshaugen, og om like over to timer skal jeg ta bussen til Molde, hvor jeg skal fortsette forberedelsene til nesten eksamen, som er Kvantefeltteori, den 13. desember.

Så det er altså situasjonen.

-Tor Nordam

I går og i dag har jeg laget ingefærøl i anledning julen. Det var noe jeg pleide å gjøre mens jeg bodde hjemme, men de siste årene har jeg kommet hjem gjerne en uke før jul, og det er for kort tid. Det tar omtrent tre uker å lage ingefærøl på denne måten, så om noen har lyst til å følge denne oppskriften gjelder det å hive seg rundt. Du trenger:

20 liter vann
2 kilo sukker
3 appelsiner
1 spiseskje malt ingefær
1 spiseskje malt nellik
1 spiseskje kremotartari
50 gram gjær

Oppskriften jeg følger skriver også at du skal bruke en halv flaske sukkerkulør, men jeg tror ikke denne har noen annen funksjon enn å sette farge, så du kan antagelig ha i så mye du synes er passende. Jeg aner ikke hva kremotartari er for noe, men du får det på apoteket.

Kok opp 5 liter vann. Rør ut sukkeret, slå av varmen, ha i krydder, kremotartari og skrellet og oppdelt appelsin. La stå en liten stund. I mellomtiden må du finne frem en egnet dunk som tar over 20 liter. Denne må du vaske, for eksempel med kaustisk soda, og naturligvis skylle godt. Så fyller du den med 15 liter kaldt vann, og heller oppi de 5 literene du kokte opp. Nå vil blandingen antagelig ha en passe temperatur, så du kan ha i gjær, og sukkerkulør til passende farge. Så lar du dette stå lunt i et døgn.

Du trenger naturlig nok en del flasker ...

Jeg burde strengt tatt ikke gjøre NOE annet enn å analysere Borges og Calvino for så å sette sammen en oppgave som strengt tatt bør imponere foreleserene mine noe helt ... veldig, men jeg føler at dette ikke kan vente.

Som enkelte av dere vet (eller egentlig bare Are og Tor), har jeg eksperimentert med forskjellige tekstbehandlingsprogrammer, og siden jeg ikke har evnen til å se hvor ting går hvis jeg ikke har et WYSIWYG-format, er LateX ikke en av dem. Ikke et ord, Tor.

Jeg forkastet raskt OpenOffice for mac, siden den virkelig ikke er noe bra. Jeg skal se på den igjen når den er noe mer tilpasset, men slik det er nå er det bare... galt. Jeg har også prøvd iWorks.

iWorks er selvsagt apples eget program og man SKULLE TRO at det ville være perfekt til mitt bruk (siden jeg skal SKRIVE på en MAC. Programmet heter forøvrig Pages, og det er meget elegant. Til tross for at det lagrer filene i .pages-format, kan man "eksportere" dem til pdf eller doc eller hva man måtte ønske, så det er ikke noe problem. Det er dessuten meget elegant og pent, og ikke minst velorganisert.
Men, kanskje fordi min mac for tiden har identitetsproblemer (jeg mistenker at den tror den er en pc og forsøker å oppføre seg som en), det er TREIGT (jeg beklager all caps-skrivingen, men jeg må uttrykke litt frustrasjon og jeg føler at dette er en bedre løsning enn å drepe noen). Det krever omtrent ...

Jeg skal på ingen måte påberope meg å være en erfaren sjekker, men jeg har gjort visse observasjoner de siste dagene, og jeg føler at jeg må dele mine tanker med dere. Når jeg tenker meg litt om er det vel heller anti-sjekketips jeg har tenkt å komme med, men viktig er det like fullt, at noen sier fra. Hvis det blir født mange barn som følge av denne ukulturen vil de antagelig ta etter sine foreldre, og hele utdanningssystemet vårt, og dermed hele samfunnet, kan være truet.

De siste dagene har jeg vært en del på Høgskolen i Molde, og i noen grad forsøkt å studere. Det har ikke alltid vært så lett. Det eksisterer nemlig en helt utrolig kafé-kultur på biblioteket der ute, hvor det later til å være akseptert at man kan sitte på firerbord og snakke høylytt sammen. Noe som er veldig synd, for det ellers et fint bibliotek. Dette er imidlertid ikke det groveste, og det er her vi kommer til anti-sjekketipsene.

Jeg har observert det flere (2) ganger. Det sitter en jente alene på et bord, og jobber. Så kommer det en gutt bort, og begynner å snakke til henne. Og det er ikke snakk om å gi en kort beskjed, eller spørre om de skal spise lunsj, eller diskutere noe fagrelatert. Nå-nei. Disse gutten blir gjerne stående lenge, og snakke om festen i helga eller hvor mye de sliter med skolen eller hva som helst. Og de snakker gjerne litt høyt, mens de ...

Det later til å være et mønster at Elster hisser seg opp hver gang noen får Holberg-prisen. Denne gangen har prisen gått til Shmuel Noah Eisenstadt, som later til å være samfunnsforsker eller statsviter eller noe i den gate. Det som er litt kjipt er at jeg vet egentlig ingen verdens ting om fyren eller arbeidet hans, men jeg leste et intervju med han i Morgenbladet i dag, og det stod det en del ting jeg fant interressant, i lys av debatten vi hadde for litt siden om denne Jon Elster og hans kritikk av Holbergprisen, juryen og prisvinnerne.

Selv om jeg nettopp sa meg enig i at det er galt å publisere artikler hvor mesteparten av teksten er sakset fra andre kilder akter jeg å sakse ganske grovt her. Dette kommer altså fra papirutgaven av Morgenbladet for 1.-7. desember 2006. Jeg kjører på:

-I Norge har flere akademikere, med den kjente statsviteren, Jon Elster i spissen, hisset seg opp over at du fikk Holberprisen. Elster mener du tilhører et «B-lag» innnen forskning. Ser du på deg selv som kontroversiell?

-Det er ikke opp til meg å diskutere juryens valg. Jeg har hørt om denne debatten - at han ikke liker meg - men jeg vil veldig gjerne høre argumentene hans, slik at jeg kan svare.

Ok. I Aftenposten skriver Elster: «Det er ikke så enkelt å belegge en slik påstand, men følgende tall gir en pekepinn: Hvis man går til Google.scholar.com, ser man at Eisenstadts mest siterte arbeid ...

John Waagaard har aldri vært i en rettsal før, og mener selv han har høy moral. «Derfor er 15 år høl i huet», sier han til Aftenposten. Som de fleste sikkert har fått med seg står 24-åringen tiltalt for å ha kastet en kake på finansminister Kristin Halvorsen like etter at hun hadde begynt i jobben. Han er tiltalt for legemsfornærmelse, og etter Almindelig Borgerlig Straffelov, §99:

Den som ved vold, trusler eller andre ulovlige midler søker å hindre Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dets avdelinger, Høyesterett eller Riksretten i sin virksomhet, straffes med fengsel i inntil 15 år. Det samme gjelder hvis handlingen er rettet mot noen av medlemmene i Statsrådet, Stortinget eller Høyesterett. Medvirkning er straffbar.

Utsagnet om at 15 år er høl i huet virker veldig fjasete på meg, da jeg føler meg nokså sikker på at han ikke faktisk står i fare for å få 15 år i fengsel. Drapsmenn får knapt 15 år i fengsel i Norge, så da kan man ikke dele ut denslags straffer til kakekastere. Begrunnelsen han oppgir for kastingen bærer også tydelig preg av fjas:

- Jeg anser stillingen som finansminister som en av de, om ikke den, viktigste stillingen i en regjering. Derfor mente jeg det var galt at et parti som fikk så lav oppslutning i valget skulle få en så betydningsfull posisjon.

Det virker ikke spesielt gjennomtenkt å tro at man oppfordrer til debatt ved å kaste en kake på en av de, om ikke den, viktigste ...

Yomango er et sjarmerende konsept fra Spania. Det er en slags anti-forbrukersamfunn-greie, som i grove trekk går ut på at i stedet for å kjøpe alt reklamen forteller deg at du bør kjøpe, stjeler du heller det du har lyst på. Yomango påberoper seg å være en merkevare, som i likhet med andre store merker, dreier seg mer om en livsstil enn fysiske produkter:

YOMANGO is a brandname which like all other major brandnames is not so much about selling concrete stuff, but more about promoting a lifestyle.

Og livsstilen i dette tilfellet er altså nasking. Bare at det ikke er nasking, det er magi. Jeg sakser fra 10 style tips for a Yomango life:

2. Dare to desire: YOMANGO is your style: risky, innovative. It is the articulate proliferation of creative gestures. YOMANGO is not about theft, its about magic, about the liberation of desire and inteligence cristalized in the "things" offered for sale. If YOMANGO has a politics, it is the politics of happiness, of putting the body first. Be happy, insultingly happy. YOMANGO: feel pretty!

Og videre:

4. Inventing new gestures that, once repeated, open new worlds for us to inhabit. "Buying" is an excercise in passivity. Boring and alianating, it is a socially predetermined act. YOMANGO is a creative and exciting practice. "Stealing" is understood to be a crime, but YOMANGO does not acknowledge legalities or illegalities. More so, it speaks of a kind of legitimacy which comes from below, the legitimacy of daily life, of ...

De siste dagene i Edinburgh (og egentlig mesteparten av høsten) har vært litt preget av slasking. Jeg har i grunnen hatt litt ferie-følelse hele tiden, så jeg har brukt litt for mye tid på å se meg rundt, og litt for mye penger på tøys. Bøker for det meste. Jeg har imidlertid fått lest en del, men jeg hadde uansett planlagt at når jeg kom til Molde nå skulle jeg kjøre en knallhard linje, med lange dager på lesesalen på Høgskolen i Molde.

Jeg sviktet allerede i går kveld, da jeg ikke la meg før ett. Det førte til at jeg sov litt lenge i dag, selv om det antagelig var bra, siden gårsdagen var ganske slitsom. Dermed var jeg i det minste utvhilt, og klar til å ta fatt på fysikken når jeg ankom Høgskolen omtrent klokka halv to. Dessverre møtte jeg umiddelbart sterk motstand, da jeg oppdaget at jeg hadde glemt skrivepapir, penn og penger. Jeg bestemte meg for å dra hjem, for så og komme sterkt tilbake etter middag.

Da jeg kom hjem fikk jeg dagens store gladnyhet, nemlig at bagasjen min var kommet til rette, og ville bli levert på døren om ikke lenge. Og kort tid etter kom den faktisk med taxi. Slett ikke verst. Dermed kunne jeg atter lade laptopen min og børste håret, to av de viktigste tingene i livet.

Etter middag dro jeg faktisk ut igjen på Høgskolen, og jeg fikk inn to timer med veldig bra lesing, så dagen har ikke ...

I dag reiste jeg altså hjem til Molde. Jeg hadde planlagt og bestilt i god tid og gode greier. Jeg skulle fly fra Edinburgh klokken 09.35 og lande i Bergen rundt 12.30. Så skulle jeg sjekke inn eller oppbevare bagasjen min, og dra inn til byen, for å treffe onkelen min, og kanskje Arne. Deretter skulle jeg fly fra Bergen til Molde klokken 20.40.

Jeg ble derfor overrasket når jeg kom på Edinburgh flyplass klokken 08.00 i dag morges, og ble fortalt av en smilende dame at flyet mitt var innstilt «for operational reasons», men det var ikke noe problem, for jeg hadde blitt ombooket. Jeg måtte først vente i fire timer på flyplassen i Edinburgh, deretter en del timer på Heathrow, og så endelig til Bergen klokken 21.10. Ca ni timer forsinket. Yay!

Jeg forklarte at det var ikke så gunstig, fordi jeg hadde et fly å rekke fra Bergen klokka 20.40, hvorpå damen sa hun skulle se hva hun kunne gjøre. Det viste seg at det var å fly meg til Bergen via London og Oslo, men da måtte jeg løpe nå. Så jeg løp til sikkerhetskontrollen. Der støtte jeg på en kø på minst hundre meter. Jeg stod i den til de begynte å rope opp flyet mitt, og da løp jeg fremover, og ble hanket inn av en dame fra flyselskapet som hjalp meg å snike forbi hele køen. Så kom jeg til London, Heathrow.

Heathrow har blitt kåret til ...