Nå har jo jeg også omsider begynt på mastergraden min. Bare sånn litt, men jeg er allerede i gang med å skrive ting i LaTeX. Det dreier seg altså om å skrive barsk kode, som så blir konvertert til en pdf med vakre ligninger og pen layout. Når man driver med slikt er det en del ting man skriver ganske ofte. For å skrive en ligning, for eksempel x + 5 = 8, må man skrive

begin{equation}
x+5=8
end{equation}

Når man så kjører koden sørger programmet for å sette dette opp pent, sånn passe midtstilt, og med nummer på hver ligning. Denne prosessen kalles forresten typesetting, fordi det på sett og vis er det samme som typesetteren gjorde i gamle dager, når han satte typer etter håndskrevne notater, der forfatteren hadde lagt inn instrukser. For eksempel pleide man å tegne en liten bølgete linje under en bokstav for å indikere at den skulle settes med fete typer.

Uansett, i løpet av et par år er det ganske mange sekunder som går med til å skrive disse kommandoene. Derfor har TeXShop innebygde makroer, som gjør at man automatisk kan få opp begynnelsen og slutten på for eksempel en ligning-kommando, med markøren plassert mellom dem, sånn at man bare kan sette i gang og skrive det som faktisk skal utgjøre ligningen. Genialt?

Nei, ikke egentlig. Det som er så mongo at jeg ikke finner ord for det, er at disse macroene i utgangspunktet kun er tilgjengelige via menyvalg, og de ...

Jeg kom på hva det var jeg skulle skrive artikkel om her en dag. Den geniale idéen jeg ikke kunne komme på, som førte til at jeg skrev en artikkel om det å kjøpe toalettsete i stedet. Jeg skulle skrive om en fyr jeg så i Edinburgh, som antagelig har en av de kuleste jobbene man kan få. I alle fall på kort sikt. Kanskje også på mellomlang sikt.

I Skottland, som i Norge, er naturligvis Nintendo Wii lansert med brask og bram, og det gjelder å få flest mulig til å kjøpe dingsen. De fleste butikkene lot egentlig til å ha større problemer med å skaffe nye enn å bli kvitt dem, og nøyde seg derfor med håndskrevne plakater som fortalte når neste ladning ville dukke opp. Men en butikk gikk lengre. Jeg husker ikke hva den heter for noe, men den ligger på Princes Street.

De to mest kjente gatene i Edinburgh er antagelig Royal Mile og Princes Street. Royal Mile, som egentlig bytter navn sikkert sju ganger, i tråd med hva som er vanlig der borte, er den ultimate turistgaten. Den er smal og sjarmerende, deler av den er en gågate, og den er stappfull av turistbutikker som selger kilt, haggis på boks, sekkepiper og ellers alt mulig krimskrams med tartan-mønster. Princes Street er en litt mer ekte handlegate. Her ligger det massevis av klesbutikker som dekker er vidt prisspekter, her finner du Jenners, Skottlands svar på Harrods, og her finner du HMV og Virgin Megastore. Og ...

Da har jeg nylig stått opp, og nå sitter jeg og spiser frokost, og forbereder meg mentalt på å slepe mitt pikk og mitt pakk bort til drosjene som står parkert rett borti høgget her. Jeg håper i alle fall de står der. Det er en drosjeholdeplass, men det er også noe veiarbeid på gang akkurat der, så det har vært litt sånn av og på med drosjer der borte. Men jeg spurte en drosjesjåfør i går, og han sa det antagelig kom til å kjøre drosjer både opp og ned den veien hele natten, så det burde ikke være noe stress.

På flybussen kjøpte jeg faktisk en åpen returbillett da jeg kom hit. Det sparer man et pund på, forutsatt at man greier å ta vare på billetten, og det har jeg faktisk greid. En vanlig billett koster £3, åpen retur koster £5, så om en av tre roter bort billetten tjener de penger på det. Jeg ser egentlig for meg at det er noe jeg kunne gjort.

Flybussen tar omtrent en halvtime fra sentrum til flyplassen, som forresten heter Turnhouse, og der forventer jeg å være fremme ca ti på fem. Da har jeg akkurat en time til flyet går klokka ti på seks. Så er jeg på Schiphol rundt halv ni, etter å ha skiftet tidssone. Der har jeg en og en halv time til flyet mitt til Trondheim. Jeg skal lande på Værnes klokka 12.20 hvis alt går etter planen, og det betyr at jeg ...

I går ettermiddag, mens jeg stod og bakte scones, kom jeg på en knakende god idé til en artikkel. Men jeg skrev den naturligvis ikke ned, og da jeg var ferdig med baking og oppvask hadde jeg glemt den. Så da hoppet jeg bukk over hele skrivingen, og vi så Pride & Prejudice i stedet. Den nye altså. Men det kommer vi tilbake til.

I går var vi en tur ute og handlet. I utgangspunktet skulle vi bare ha kanel og et toalettsete. Det har seg nemlig slik at toalettsetet her var litt sånn skrøpelig og så halvveis knekt ut, helt til jeg sparket til det i slutten av november. Kvelden før jeg skulle dra faktisk. Jeg sa fra til alle andre at toalettsetet nå var helt knekt, og at det dermed bare lå helt løst. De andre forsikret meg om at det ikke var et problem, det var jo nesten knekt fra før, og de skulle være forsiktige, og de skulle dessuten fikse et nytt en av de nærmeste dagene. Ikke noe stress.

Da jeg kom hit i forrige uke la jeg raskt merke til at det samme toalettsetet fortsatt var på plass, og bestemte meg derfor for å ordne opp. Jeg begynte å rekognosere litt, for jeg aner nemlig ikke hvor man får kjøpt noe slikt. En baderomsbutikk ville kanskje vært naturlig, men den eneste jeg vet om er en kombinert kjøkken og bad-butikk som ser gresselig dyr ut. Derfor sjekket jeg ut forskjellige butikker av samme kaliber som ...

Da er jeg, som noen av dere kanskje vet, tilbake i Vietnam for 3 nye måneder, og tenkte det kanskje var på tide med en liten oppdatering herfra også. Når jeg tenker meg om har det antakelig ikke vært nevnt på Calcuttagutta tidligere, kanskje med unntak av Eivind Berg sin artikkel om golf og fine restauranter i Dalat. Kort fortalt har Eivind, Margrethe og jeg vært 4,5 måned i Vietnam i fjor høst mens vi i teorien har jobbet med våre masteroppgaver. Jeg er nå tilbake for en liten periode til siden jeg har muligheten til det, og egentlig ikke regner med å bli ferdig med oppgaven min i tide. Litt av problemet har vel egentlig vært at jeg egentlig ikke har hatt noen oppgave, og dermed heller ikke egentlig fått jobbet så mye med den. Vi har dog jobbet generelt på prosjektet vi er på, som dreier seg om programvare for å registrere statistikkdata, i vårt tilfelle brukt innen helsevesnet.

Etter en time søvn natt til tirsdag 16. januar stod jeg opp igjen kl. 4, tok en drosje til Oslo S og flytoget til Gardermoen. Planen var å være skikkelig trøtt til langstrekket mellom Arlanda/Sverige og Kuala Lumpur/Malaysia slik at turen skulle gå greiere, og jeg være noenlunde opplagt når jeg kom frem rundt 09:00 lokal tid i Vietnam. Alt gikk egentlig ganske greit, og jeg hadde tatt lærdom av den forrige turen og pakket betydelig mindre klær enn forrige gang. Faktisk hadde jeg med ...

En av tingene jeg liker godt med leiligheten i Edinburgh er at det ligger en liten butikk rett nede her. Bare ut på gata og så tre meter bortover. Forresten finner man veldig gode bilder av Edinburgh på Google Earth nå, eller på Google Maps. Her kan du se kvartalet vårt. Men ja, butikken. Det er en sjarmerende liten butikk, av den typen som har få av mange ting heller enn mange av få ting, pluss at de har et kjøkken på bakrommet, så de lager mat og varm drikke der. Forskjellig påsmurt brødmat og slike ting. Jeg tror de steker bacon og slikt også. Også selger de scones.

Butikken har dessuten ekstra sjarm fordi den er drevet av to fyrer, en gammel og en middelaldrende, som virker veldig koselige. Den gamle står i kassa, og han andre står på bakrommet og lager mat, og når folk kommer inn spør han om de skal ha noe som må smøres på, eller te eller kaffe. Det pleier som regel å være en del arbeidere der når jeg er innom, og jeg har inntrykk av at de har mange faste kunder. Veldig sjarmerende. Dessuten stenger den sånn litt etter lunsj. Rundt klokka to eller tre tenker jeg.

I Trondheim har jeg ikke en butikk som selger scones tre meter fra døra mi. Det eneste jeg kan finne så nært er egentlig et lite stykke gjørmete plen, og søppeldunkene. Derfor benytter jeg meg av sjansen nå når jeg er her, og løper ned ...

Som de fleste sikkert har fått med seg etterhvert finnes det en TV-serie som heter Firefly, som ble kansellert av FOX etter at bare 14 episoder var laget. Det ble senere laget en film som heter Serenity, med de samme hovedpersonene. Filmen er satt i det samme universet, men noe senere enn slutten av serien, så selv om to av hovedpersonene faktisk dør i filmen betyr ikke det at de ikke kan komme tilbake om serien skulle bli plukket opp igjen av et annet selskap.

Nettopp dette, at serien skal komme tilbake, er det mange som håper på. Og det var visst noe slikt som skjedde med Star Trek en gang for kjempelenge siden, og det konseptet lever jo fortsatt, og har i dag hundrevis av episoder bak seg. Nå kan vi jo håpe at en eventuell fortsettelse av Firefly får en mer verdig avslutning enn uendelige fortsettelser med nytt crew, men et par sesonger til kunne jeg absolutt tenke meg å se.

Firefly er laget av Joss Whedon, og han sier han tenker mer på den som en space opera enn en science-fiction serie. Jeg føler egentlig det samme. Det er på en måte det samme som Babylon 5, som ofte kalles et karakter-drama. Utviklingen til karakterene, samt det vi får vite om deres forhistorie, er på en måte viktigere enn det at det foregår i rommet. Og Firefly er spekket med hint om at karakterene skjuler en del, så det hadde vært virkelig fett å se mer av ...

Da later det altså til at vi har vunnet.
Og jeg vil påstå at vi var ganske tøffe.

Vi var jo ute i forstedene og snakket med en advokat eller noe i den dur i The Edinburgh City Council i går, og vi følte derfor at vi hadde noe i ryggen da vi gikk for å snakke med dem (Grant Management, som vi leier fra) i dag.

Først ble vi møtt av en litt slesk fyr.
Vi prøvde oss først med litt sunn fornuft. Vi sa at jeg betalte for en leilighet jeg ikke kunne bruke fordi den var farlig å bo i, og at det var deres ansvar å gjøre noe med det.
Mannen var dum og teit og sa bare at det ikke var noe han kunne gjøre med det, at det var en feil med en pipe som The Council måtte fikse, og at han skulle ta kontakt med dem senere i dag, så fikk vi se hvordan det gikk.

Jeg sa at det var greit nok, men hva skulle jeg gjøre i mellomtiden?
Jeg kunne jo, som nevnt, ikke bo der i påvente av at problemet skulle fikses. Jeg understreket at jeg ble syk av det. Vårt trumfkort var i grunnen at vi kom til å ta kontakt med Public Health ved The Edinburgh City Council hvis de ikke ga etter, for de kan nemlig erklære en bolig 'unfit for human habitation', og da ville GM være tvunget til å gi oss et annet sted å ...

På døra på lesesalen til Torgar henger det to aldeles brilliante tegneserier. Jeg så dem første gang i desember tror jeg, og spurte hvor de kom fra, uten at jeg fikk rede på det. Det dreier seg om strekmenn, og den ene har til og med et fysikk-tema. Aldeles genialt. Så genialt at jeg skulle ønske jeg hadde laget dem selv. Jeg har jo pleid å tegne strekmenn, fordi det stort sett er det jeg kan tegne, og humoren var virkelig så perfekt at jeg hadde vært utrolig fornøyd om jeg hadde kommet på det selv.

Når jeg kom tilbake til Trondheim nå over jul så jeg dem igjen, og denne gangen spurte jeg Ole Petter, som sitter på den samme lesesalen, og det viste seg at det var han som hadde hengt dem opp, og etter en smule overtalelse gikk han med på å fortelle meg opphavet til disse gullkornene. Og det er jeg veldig glad for, for det viser seg at det er langt flere der de kommer fra.

Det dreier seg om web-tegneserien xkcd, som tegnes av en fyr som pleide å jobbe for NASA, helt til han sluttet nå i fjor, og livnærer seg på tegneserien, samt salg av effekter. Han kan tydeligvis en del fysikk og matte, og dette er temaer som stadig dukker opp. Som for eksempel i denne, som var en av dem som hang på døra på lesesalen. Andre temaer er også internett og nerde-greier, og her er det virkelig mye bra ...