Mye av grunnen til at denne artikkelen kommer først nå har med allmenndannelse å gjøre. Jeg var nemlig opptatt med å utvide min dannelseshorisont både i går, til ganske sent, og i dag morges fra klokken kvart over åtte (sharp). Noen mener antagelig at dette er et ukristelig tidspunkt å utvide sin dannelse, og som tidligere nevnt pleier jeg å være enig når vekkerklokka ringer, men akkurat nå er jeg glad for at jeg var på skolen så tidlig.

Men vi må ikke glemme gårsdagen, som også var en viktig dag, sånn rent dannelsesmessig. Det begynte med at jeg vurderte om jeg skulle gå på et gjesteforedrag. Jeg spurte Kristian, som ikke greide å overbevise meg om hverken det ene eller det andre, så jeg bestemte meg for å gå et nivå opp, og spørre veilederen min.

Han er antagelig litt partisk i denne saken, ettersom det var han som hadde invitert mannen som holdt foredraget, og ikke uventet rådet han meg til å gå. Han sa imidlertid at det ikke var direkte relevant for oppgaven min, og at han ikke ville denge meg om jeg ikke gikk. Jeg var dermed på nippet til å ikke gå, da han sa de magiske ordene, «men Goldstone-bosoner er jo en del av allmenndannelsen da». Dermed var jeg solgt.

Jeg vil her skyte inn at det er et temmelig utvidet dannelsesbegrep vi snakker om her. Så utvidet at jeg ikke engang skal forsøke å prakke på dere noe om temaet. For spesielt interesserte ...

Ki er sånn passe sentralt i aikido. Ikke bare er ki faktisk den midterste stavelsen i aikido, men man risikerer også å høre folk snakke om ki når de instruerer. Noen synes dette er sjarmerende og fint. Det var for eksempel en fyr som prøvde å heale håndleddet mitt i helgen, og han liker antagelig å tenke på ki. Det funket ikke, forresten. Healingen altså. Han sa det hadde med innstilling å gjøre, så jeg ligger nok temmelig dårlig an.

Innstillingen min til slike ting er jo sterkt preget av at jeg er fysiker. Jeg skulle gjerne sagt at jeg ikke tror på et felt jeg ikke kan kvantisere, men det holder ikke helt, for foreløpig kan jeg bare kvantisere det ganske ubrukelige reelle Klein-Gordon-feltet. Poenget er i allefall at jeg blir litt bekymret når folk begynner å snakke om ki. Jeg har imidlertid tenkt en del på dette, og jeg har laget meg en modell for å klassifisere folk som snakker om ki. Dette er jo et begrep som går igjen mange steder, det er vel mye det samme som ligger i qui, som i Qui Gong (tror jeg). Dette later i alle fall til å være stuerene greier i østen. Du blir ikke mobbet og kalt en alternativ tulling av fysikervennene dine om snakker om ki i Japan (tror jeg). Jeg finner det derfor praktisk å kunne høre folk snakke om ki uten å begynne å le*, og derfor denne modellen, som jeg akter å presentere her. Jeg ...

Nå er det teknisk sett 21. februar. Det er en av Norges flaggdager, så om du har flaggstang er det bare å sette vekkerklokka på kvart på soloppgang. I dag blir nemlig Kong Harald 70 år. Og det er slett ikke verst, for en mann i hans alder.

En av tingene jeg husker fra da Kong Olav døde, som var mens vi* gikk på barneskolen, var at en av de ansatte på Nordbyen Skole hadde en samling med ting relatert til Kongen. Det var artikler og utklipp i stort monn, men det var også brev fra Kongen. Akkurat hvordan det funker å sende brev til Kongen vet jeg ikke, men hun hadde sedti brev, og hun hadde fått svar. Jeg husker jeg syntes det var en imponerende samling, og jeg satte meg straks fore å lage en selv.

Dessverre ga jeg opp samlingen senere samme ettermiddag. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg antagelig hatt noe spennende å komme med på en dag som dette, men det har jeg altså ikke. Så om noen barn der ute leser dette vil jeg bare si to ting. For det første bør du straks begynne å brevveksle med en kjent person, og helst en som er såppass ung at du rekker å bygge opp en bra brevbunke til vedkommende blir 70, og for det andre burde du antagelig finne deg noe annet å lese, for det hender det sniker seg inn et og annet barneuvennlig utsagn her.

Jeg vil imidlertid ønske Kongen til ...

For å ta det første først: Det viser seg at jeg har misforstått et par punkter når det gjelder tog. For det første, som da på en måte blir 1.1, siden jeg sa jeg skulle ta det første først, og så sa jeg første en gang til, så viser det seg at den raskeste og billigste veien med tog fra Trondheim til Stockholm slett ikke er via Oslo, men via Östersund. Bare så det er sagt.

Og, for det 1.2, det viser seg at når du på svenske «tåg» bestiller plass med bord får du faktisk et mindre bord enn om du hadde bedt om plass uten bord. Plassene uten bord har nemlig slik klapp-bord, mens plassene med bord er sånn to og to seter mot hverandre, med et bittelite bord i vinduskarmen, som er omtrent stort nok til en kopp te. Og apropos plass, når du tar nattog med NSB er det ganske tilfeldig hvor mye beinplass du får. Jeg brukte en del tid nordover fra Hamar på å tenke på hvordan man kunne arrangere setene for å gi alle tilfredstillende plass, men jeg kom ikke frem til noe.

Forøvrig har jeg lite å rapportere. Mer spesifikt har jeg lite å rapportere om fremgangen min med Dvorak, men det er en naturlig konsekvens av at jeg har vært uten mac i helga. Jeg kan imidlertid melde om at dette designet faktisk funker slik at høyrehånden skriver mest, for jeg merker at jeg blir fortere sliten i den ...

Alle har vel vært i kontakt med parlører – de ordbøkene hvor man ikke slår opp ord, men derimot har en rekke ferdigstilte setninger som man vil få bruk for hvis man er i et land der de snakker et språk man ikke kan. Nå er det riktignok slik at man slettes ikke alltid får bruk for disse setningene. Parlørforfattere har nemlig sin helt egen oppfatning av hva man snakker med de innfødte om når man er på ferie i utlandet. Dette er et lite utvalg av setninger jeg selv aldri har fått bruk for:

HEBRAISK
(English-Hebrew Conversational Guide, Z. Sack & Co., Jerusalem 1978)

אילוו מחלות מידבקות עברו؟
Eylu machalot midabkot avru aleykha?
Hvilke smittsomme sykdommer har De hatt?

האם מומך ניבנח בית החרושת הוה למ׳לט؟
Ha'im mizman nivna beyt-hacharoshet ha-zeh lemelet?
Er det lenge siden denne sementfabrikken ble bygget?

האם ראית את ספינות הד׳יג המפליגות לאוקיינוס ההו׳די؟
Ha'im ra'ita et sfinot ha-dayig ha-mafligot la'oqyanos ha-hodi?
Har de sett fiskebåtene på vei til Det indiske hav?

KINESISK (Mandarin)
(Mandarin Phrasebook, Lonely Planet Publications, Hongkong 2004)

Lonely Planet har lagt seg på en kul backpacker-linje, med egne kapitler for hva man skal si mens man ruser seg (I'm so high!) eller har sex (Easy tiger!, Oh yeah!, That's great!). Her er de to første ment som sjekkereplikker. De to neste er vel mer generelle.

你長得像我的表妹!
Nǐ zhĕng de xiàng wǒ de biăo mèi!
Du ser akkurat ut som søskenbarnet mitt!

我能培你一起到老嗎?
Wǒ néng ...

I år, som i fjor på denne tiden, skal jeg til Stockholm for å trene aikido. I fjor tok jeg fly via Gardermoen, og det kom vel en og annen artikkel mens jeg var borte. I år skal jeg ta tog, og det er jeg ganske fornøyd med, speselt etter at jeg leste et eller annet sted at fly slipper ut rundt 30 ganger så mye CO₂ som tog pr passasjerkilometer. Jeg skal dessuten både sove og jobbe på toget, så egentlig blir det som om det ikke tar noen tid å reise i det hele tatt.

Toget går fra Trondhem klokken elleve i kveld. Jeg er fremme i Oslo rundt klokken seks i morgen tidlig, hvor jeg bytter tog, og så forventer jeg å være i sentrum av Stockholm rundt halv tre. Der skal jeg møte de som kommer med fly, og så er det treninger og greier på fredag, lørdag og søndag. Jeg tar tog hjem fra Stockholm rundt to på søndag, med bytte i Oslo på kvelden, og dukker opp i Trondheim klokken sju på mandag morgen, klar til å gå på forelesning kvart over åtte.

Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal ta med laptop eller ikke, men jeg regner uansett ikke med å ha noen internett-tilgang, så jeg ville ikke forventet noe fra min side før mandag. Jeg akter imidlertid å ta med kamera, så det er ikke umulig at det vanker en fyldig artikkel når jeg kommer hjem.

En dag tror jeg forresten jeg skal sette meg ned og legge til bilder i alle de artiklene der jeg har sagt «bilder kommer senere». Det tror jeg er ganske mange.

-Tor Nordam

I Norge er vi gjerne vant til å tenke på Earl Grey som «vanlig te». Det er liksom den man stort sett finner over alt, både fra Twinings og andre som leverer etterligninger med samme navn, og Twinings selv har i senere år lansert et par-tre varianter. Det er imidlertid ikke allment akseptert at dette er standard te. Neil Gaiman skriver om dette i blagen sin:

It was Charles, Earl Grey, William IV's prime minister, who was given the recipe by a mandarin, which is not a citrus fruit but a Chinese official. Oddly enough, the bergamot is not a Chinese official but a citrus fruit, a cross between a lemon and a sour orange, and the oil that they add to Earl Grey, which turns a normal cup of tea into an odd-smelling concoction, is extracted from its peel.

Det er nettopp denne oljen som tilsettes for å lage varianter av Earl Grey. Twinings lager for eksempel Lady Grey, med appelsin, sitron og bergamot, de lager Green Tea Earl Grey, som er grønn te med bergamot, og konkurrenten Lipton har for eksempel Russisk Earl Grey og Persisk Earl Grey. Men siden denne sitrus-oljen åpenbart er et tema det hersker uenighet om, hva er så «vanlig te»?

Jeg vil anta at det rett og slett dreier seg om te, altså blader fra planten camellia sinensis, som er fermentert og behandlet på vanlig vis, uten noe fiksfakseri. Jeg lette litt rundt, og fant en nettside som hevder at English Breakfast ...

Apple har laget en ganske grov serie TV-reklamer, som har vært sendt i USA det siste året, under tittelen «Get a Mac». De viser en ung «hipp» fyr, som presenterer seg som en Mac, og en litt eldre mann i dress, som er en PC, og dette er noe av det kampanjen kritiseres for. Ctrl+Alt+Del har for eksempel en ganske vittig parodi på dette.

Poenget i reklamene for det meste en av to ting. Enten at Mac kan gjøre morsomme ting, mens en pc egner seg best til jobb, eller at Mac ikke får virus. Dette er åpenbart ganske grove påstander. Det er for eksempel utrolig mange mennesker som blogger, podcaster og fikser bilder med PC, og hvis vi beveger oss inn på spill er jo Mac evig underlegen. Det er vel heller ikke helt sant at det ikke finnes virus for Mac, selv om det helt klart er et mye mindre problem enn på PC.

Jeg synes uansett reklamene er ganske vittige om man holder litt ironisk distanse, så jeg vil anbefale alle å se dem.

www.apple.com/getamac/ads/

Noen av dem finnes også i britisk utgave, med andre skuespillere og kul dialog med tøffe britiske ord. Jeg anbefaler i grunnen å se dem også.

www.apple.com/uk/getamac/ads/

Og som om ikke det er nok finnes det faktisk tre stykker på japansk også. Også veldig kule, selv om jeg ikke henger helt med på dialogen.

www.apple.com/jp/getamac/

Siden disse reklamene er både veldig enkle og veldig drøye, finnes det en del parodier. for å gi inntrykk av å være «Fair and balanced» må jeg nesten linke til noen av dem også.

tv.truenuff.com/mac/

Og helt til slutt et lite klipp fra Letterman.

-Tor Nordam

Arne kom med et svært fornuftig forslag da han etterlyste litt statistikk over utviklingen min som dvoraker. Jeg har kikket litt rundt, og konkludert med at det finnes en hel rekke skrivetester på nettet, som alle stinker. Det er mulig det finnes noen gode også, men jeg har i alle fall bestemt meg for å lage et eget opplegg, som jeg vil gjennomføre sånn omtrent hver dag.

Jeg har valgt ut test-tekst, fra en artikkel jeg selv har skrevet. Det betyr at den er skrevet med mitt språk, som føles naturlig. Her er utdraget:

Jeg har alltid likt bøker. I allefall så lenge jeg kan huske. Eller, jeg har likt å lese så lenge jeg kan huske, mens fascinasjonen for selve boken tror jeg ikke dukket opp før på videregående. Det var da jeg etterhvert ble introdusert til den akademiske livsstilen, pluss at jeg begynte å jobbe på lageret, som var en mer innbringende jobb enn avisbud. Og på Molde Videregående gikk vi jo ned til byen praktisk talt hver dag, og Dahls bokhandel var et naturlig første sted å stikke innom.

Imidlertid innså vi raskt at Dahl var et tapt tilfelle. Ikke bare har de i senere tid gått mer bort fra bøker og fokusert i økende grad på servietter og nips, men allerede den gangen hadde de et helt perverst system for å bestille bøker. Og dere må huske at den gangen hadde jeg fortsatt dialup, og jeg var kongen i gata, for jeg hadde ISDN. Jeg var ...

Da har jeg faktisk tatt skrittet, og gått over til dvorak. Ikke bare har jeg lastet ned og installert oppsettet, men jeg har også fysisk byttet om på alle tastene på laptopen. På grunn av dette går det ganske langsomt å skrive, og dagens artikkel blir dermed litt kortere enn vanlig. Forhåpentlig vil dette gå bedre etterhvert.

Det skal angivelig ta bare et par uker å bli like rask som før, så innen vi er i gang med Mars er jeg antagelig tilbake på vanlig nivå i lengde på artiklene. I mellomtiden vil jeg bare be om unnskyldning overfor alle som opplever det som frustrerende å snakke med meg på MSN.

-Tor Nordam