(Jeg skrev denne artikkelen i går, og jeg var helt sikker på at jeg hadde postet den, så det skyldes ikke latskap at det ikke ble noen artikkel i går.)

Det er alltid greit å vite hvor man har sine venner. Derfor skal jeg her oppsummere sånn i grove trekk hvor jeg har tenkt å være de neste ukene. Vi begynner med morgendagen. Da skal jeg opp på Gløshaugen klokken åtte. Videre skal jeg til HiST klokken ti, for å holde min siste forelesning. Det ser jeg litt frem til, for jeg skal ta med meg både nitrogen, ingredienser til is og en superleder, så det blir nok gøy.

Lørdagen reiser jeg så til Molde en tur, og videre til Sunnmøre på søndagen. Jeg regner med å komme tilbake til Trondheim på mandag. Grunnen til at jeg tar en tur til Molde nå, er at jeg ikke blir der så lenge i påsken. Den 24. mars starter jeg nemlig min utvidete påskeferie. Da drar jeg til Edinburgh. Der blir jeg i 13 dager, til den 6. april.

Den 7. drar jeg så igjen til Molde. Det er altså påskeaften, og jeg regner med at det er tidsnok til å treffe andre som er i Molde i anledning påsken, og kanskje jeg til og med rekker en skitur. Dét hadde vært noe det. Jeg forventer så å returnere til Trondheim den 10. april, og da starter vel mer eller mindre innspurten mot eksamen.

I morgen: Jeg ber på mine knær om at Chess må ta meg tilbake som kunde.

-Tor Nordam

I dag leste jeg et blogginnlegg jeg fant på forsiden på dagbladet.no. Jeg pleier av og til å lese det de linker til der. Det er som regel dårlig språk og «sterke meninger» det går i, og denne artikkelen var ikke noe unntak, men akkurat i dag var jeg faktisk nesten enig i meningen. Det dreier seg om kirkens rett til å være kjip, og den må jeg bare si at jeg støtter fullt ut.

Kirken er en organisasjon som i stor grad er fundert på det som står i Bibelen, og her står det mye spennende. Min favoritt er kanskje der det står at hvis sønnen din ikke respekterer deg skal du ta ham med til de eldste, som sitter nede ved byporten, og så skal du si at han ikke respekterer deg, og dessuten legge til at han er drikkfeldig og driver med hor, og så skal alle sammen steine ham.* Det står mye annet snacks også, og det er naturligvis forskjellige tolkninger ut og går, men poenget er at kirken har tradisjoner å ta vare på.

I Norge i dag er det ganske hipt å tolerere homofile. Det er ikke kult å fordømme homofili, i alle fall ikke i min gjeng. Mange i kirken er imidlertid litt mer skeptiske til slikt, og det er ikke så rart for det står ufine ting om homofile i Bibelen. Akkurat hva som står der er jeg ikke sikker på, men jeg har konsultert min lokale religionsviter, som sier at ...

Vitenskapelige artikler er gode greier. Ikke bare er det helt sykt hvor mye man kan lese om, men som regel finner jeg artiklene jeg leter etter gratis fordi NTNU abonnerer. Selv om jeg er hjemme er det ikke noe stress. Bare å koble til med VPN, så registrerer de fleste slike sider at IP-adressen min kommer fra NTNU, og vips er de min beste venn.

Men så har man sånne ubrukelige møkkasider som ikke vil hjelpe meg, selv om de hevder å være min kilde til kunnskap eller noe slikt. her er et eksempel på en slik.

«Welcome to CSA, your Guide to Discovery.», står det, men hva har jeg oppdaget? Jo, jeg har oppdaget at det finnes en artikkel jeg vil ha. Jeg har ikke oppdaget hvordan jeg kan få tak i den, og langt mindre hva som står i den. Det er rett og slett kjempeteit.

-Tor

I dag foreleste jeg om interferens, et matematisk noe mer intrikat tema en bare bølger. Jeg snakket i vei i 25 minutter eller noe slikt, før jeg sa meg ferdig, og sa jeg skulle stikke å hente en laser. Jeg tenkte å vise det mest klassiske av alle klassiske forsøk med lys, Youngs dobbelspalteeksperiment.

Jeg skal ikke gå så veldig dypt inn i detaljene på dette forsøket, men i grove trekk går det ut på at man har to spalter, som er ganske smale. Sikkert en tusendels millimeter eller noe slikt. Gjennom disse sender man lys, og når visse forutsetninger er oppfylt vil man kunne observere en linje bestående av lyse og mørke områder om man lar lyset skinne på en vegg eller noe. Dette forsøket ble opprinnelig utført av engelskmannen Thomas Young i 1801 eller deromkring, og var et av de tydeligste bevisene på at lys har bølgeegenskaper.

Dessverre viste det seg at noen andre hadde samme idé. Laseren var nemlig ikke på utsyrsrommet. Jeg klødde meg litt i hodet, og innså plutselig at jeg kunne gjøre det samme forsøket med lyd. Foran i klasserommet er det montert to høyttalere. Hvis disse spiller én konstant tone vil lyden på noen steder i rommet bli forsterket, der lydbølgene fra de to høyttalerene er i fase, og noen steder vil lyden forsvinne, der lyden er i motsatt fase. Dette har med at avstanden til de to lydkildene er ulik. Helt presist kan vi si at når forskjellen i avstand er et ...

Om tre dager, den 14. mars, er det π-dagen. I den anledning skal jeg poste en liten tanke jeg hadde for et par uker siden, som relaterer til dette med π. Men først bittelitt om π-dagen.

π-dagen er naturligvis en amerikansk oppfinnelse, og bakgrunnen for at den er nettopp 14. mars er at denne datoen skrives 3/14 på amerikansk. På denne dagen serveres det gjerne pai på universitetene, og man har sikkert andre morsomme π-leker. Jeg nøyer meg med en pie-chart jeg egentlig skulle postet for noen dager siden:



Det vi ser her er altså en oversikt over artiklene på Calcuttagutta. Om noen føler seg truffet må jeg bare innrømme at det var dét jeg håpte på. Dette var ikke ment å være en Tor-mot-røkla-blogg, og jeg hadde i så fall ingen intensjon om å vinne på walk-over. Gå i deg selv og tenk litt, så er jeg sikker på at du finner noe å skrive om.

Forresten, når jeg fant antall artikler, som jeg gjorde ved å sjekke profilen til alle spaltistene, kom jeg bare til 984 eller noe slikt. Jeg aner ikke hvorfor.

Men ja. Det var denne tanken om π. π er jo et irasjonalt tall (ikke et irrasjonelt, som denne IQ-damen skrev bakerst i Magasinet på lørdag), og det er dermed et uendelig langt desimaltall. Det har ikke noe system i desimalene sine, og det burde dermed være mulig å finne igjen enhver endelig rekke av tall i π. Jeg er ikke skråsikker på dette ...

I går skrev jeg artikkel nummer 1000 her på Calcuttagutta. Ikke min nummer 1000 altså, men totalt. 1k artikler. Det er ganske mange. Jeg var klar over dette i forigårs, og tidligere på dagen i går, men jeg glemte det. Jeg kastet bort artikkel nummer 1000 på den tåpelige mannemessen. Jeg gremmes.

Jeg formulerte derfor en backup-plan, som gikk ut på at jeg skulle kalle artikkelen min «1001 natt», og så fortelle hvordan man kunne bruke calcuttaguttaartikler hvis man skulle komme til å bli gift med en sultan som dreper ektefellene sine straks de ikke er interessnte lengre. Men så kom Anders, den svinepelsen, og postet før meg.

Det resulterte sånn halvveis i at jeg mistet hele lysten til å skrive en lang jubileumsartikkel. Det, pluss at det er litt sent, og jeg er litt sliten. Jeg stod nemlig opp tidlig for å forelese, og så har jeg vært på skolen, jeg har vært på trening, jeg har gradert (det gikk bra), og jeg har vært en tur på Dickens (som viser seg å være et digert sted). Jeg er derfor ganske trøtt, og jeg akter å legge meg nå.

Først vil jeg bare gratulere oss alle med å ha passert 1000 artikler. Til sammen ville vi ha fylt et par-tre tykke bøker, og jeg tror faktisk en vesentlig andel av det ville vært bra og spennende lesing. godt jobbet alle sammen. Dere har herved løyve til å drikke et glass vin eller to i kveld. Eller en annen dag.

-Tor Nordam

Som nevnt tidligere arrangeres det en messe for menn i Trondheim til helgen, og flere andre steder i landet på andre tidspunkter. Som mange andre ble jeg prakket på en løpeseddel om dette av en ung dame utenfor posten på Gløshaugen. Jeg reagerte umiddelbart med avsky. Ikke bare kan ikke disse menneskene skrive, men de later også til å ha et snevert syn på hva menn finner interessant. Er det virkelig mulig at noen kan tro at alle menn er interesserte i «Bil - Båt - Elektronikk - Jakt - Fiske - Sport mm»?

For å finne ut litt mer om dette syke konseptet tok jeg turen til www.developmarketing.no, som var den eneste nettadressen som stod oppgitt på løpeseddelen. Her ble alle mine verste mistanker bekreftet. Ikke bare fant jeg mer dårlig språk, men jeg fant også flere grove påstander om menn og deres interesser. Jeg klipper og limer:

Develop Marketing har igjen gleden av å invitere gamle og nye kunder til Mann messen 2007.
[...]
Vi deler inn messehallene i to ulike avdelinger.
De ulike avdelingene vil derfor få beskrivende farger – SORT & HVIT.

Sort avdeling er representert som den tradisjonelle mann. Her vil utstillere innen følgende bransjer være representert:

* Bil
* Båt
* Elektronikk
* Lyd & Bilde
* Hi – Fi / Hjemmekino
* Sport & Spill
* Ekstremsport
* Jakt & Fiske
* Friluftsliv
* MC
* Data & Multimedia
* Bygg & Anlegg
* Verktøy


Hvit avdeling er representert som den moderne mann.
Her vil utstillere innen følgende bransjer være representert:

* Kosthold
* Trening
* Ernæring
* Mote
* Designprodukter
* Velværeprodukter
* Mat & Drikke
* Kultur


Vårt brede spekter av utstillere, skal på ingen måte ...

Vanligvis pleier jeg å poste dagsaktuelle artikler omtrent når dagen de er aktuelle for er slutt. Det er litt teit, for da er det ingen som tar med mine synspunkter når de diskuterer det som er aktuelt. Jeg synes for eksempel jeg skrev ganske bra i anledning kvinnedagen i fjor, men artikkelen ble ikke postet før klokken 13.49, og unngikk slik å bli et diskusjonstema i lunsjen. I år har jeg lært, og jeg poster derfor årets 8. mars-artikkel i god tid før frokost den 8. mars. Jeg vil dessuten anbefale å lese fjorårets artikkel, da jeg mener den ikke har fått så mye diskusjon som den fortjener.

Jeg liker å tenke at vi er ganske kjønnslikestilte i Norge. Og i forhold til resten av verden er vi antagelig meget nært toppen. Men hvor bra er vi egentlig om vi driter i resten av verden, og prøver oss på en absolutt vurdering? Vi har jo regler for fordeling mellom kjønnene i styrer, det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og så videre, men dette med likestilling er kompliserte greier.

Jeg søkte en kilde til Sannhet, så jeg gikk til Statistisk Sentralbyrå. De har faktisk en tema-side om likestilling, og der fant jeg i grunnen noe av det jeg lette etter. Jeg stjeler frekt konklusjonene:

* Omtrent like mange kvinner og menn har høyere utdanning i dag. Likevel velger de fleste fremdeles tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap.

* Fra midten ...

Min gode venn Tor, tydeligvis ute etter en stasjonær Mac, lurte på hvorfor MacPro er så dyrt.

For de uinnvidde kan jeg opplyse om at en MacPro er Apples stasjonære proffmaskin, det vil si at det er en maskin som er ment for bruk av bedrifter. Når kun det beste er godt nok (også kjent som "jobben betaler"). Allerede her er det vel ganske tydelig at dette blir dyrt.

Sånn rent bortsett fra at dette er en "jobben betaler"-maskin - hvorfor er den så dyr? La oss ta en nærmere titt på den billigste MacPro-maskinen, som går for 21790 kr.

Den har to prosessorerer av Intel Xeon på 2.66 ghz. På enkelt norsk betyr dette at den har Intels "jobben betaler"-prosessor, som går litt raskere enn den tilsvarende "mamma betaler"-prosessoren, og det fins attpåtil to stykker. Vrroooom!

Det følger med 1 gigabyte med minne. Dette er ikke spesielt mye (jeg har 2 gigabyte i både min stasjonære og bærbare maskin), men minnet er "fullbufret" og har ECC. Dette betyr at man er mindre utsatt for minnefeil (og dermed at program eller hele maskinen kræsjer, sånt som man vil unngå når man jobber på et prosjekt verdt millioner av kroner).

Disken er på 250 gigabyte. Den er også en "jobben betaler"-disk - her betaler vi masse ekstra penger for ikke så veldig mye ekstra ytelse.

Grafikkortet er av typen NVIDIA GeForce 7300 GT; ikke noe spesielt å si om dette, og det er på ingen måte det beste ...

I dag var den første dagen min som lærer på HiST. Jeg hadde snakket litt med veilederen min på forhånd, og spurt hvordan man egentlig foreleser. Han anbefalte å ta ganske gode notater av det jeg har planlagt å si, og ikke minst sørge for at notatene er lesbare. Han sa det hendte irriterene ofte at han ble stående å klø seg i hodet og tenke

«Hva faen har jeg skrevet her?»

Jeg tok dette til meg, og gikk gjennom kapitlet jeg skal forelese denne uken mens jeg tok notater. Første del av kapitlet er bare litt innledning om bølger, introduksjon av begreper kan man si. Jeg bestemte meg derfor for å gå gjennom den delen i dag, og så bruke de to neste dagene på å regne på brytning og refleksjon. Dagens pensum ble til ganske nøyaktig fire sider med notater, etter at jeg hadde satt inn et par eksempler. For eksempel dette:

Lysfarten er 3x10^8 m/s. NRK P3 sender på 99,1 Mhz fra en sender i Melhus kommune. Hva er bølgelengden.

Her trenger vi bare å dele farten på frekvensen, så finner vi at den blir 3,03 meter.

Vanlig mobilstråling (og trådløst nett*, og for så vidt også mikrobølgeovner) sender på 2,4 Ghz. Hva er bølgelengden?

Ved samme fremgangsmåte finner vi at den blir 12,5 centimeter.

Generelt kan man si at stråling vekselvirker mest med ting som har omtrent samme størrelse som bølgelengden. Derfor trenger radioen din en større antenne enn mobilen ...