Dere husker slike ting vi hadde på barneskolen, der det kom en politimann og snakket om hvor farlig det er å sniffe bensin? Og på ungdomskolen var det en kjent fyr, jeg lurer på om det var en fotballspiller, som fortalte om en venn av ham som døde i en bilulykke. Jeg husker ikke helt hva moralen var i bilulykken, men det var i alle fall en fyr som døde, og det er jo skummelt. Og på videregående var det også en politimann som snakket til en fullsatt festsal om en eller flere som døde i en bilulykke. Jeg tror det var på Sandøya eller noe. Og noen av de andre klassene hørte på en fyr som hadde vært (eller var?) narkoman, som snakket om at det er ganske skummelt.

Poenget er i alle fall at det finnes folk som forteller barn hva de ikke bør gjøre, basert på mer eller mindre personlig erfaring. Hvis fysikkarriæren min slår feil skal jeg bli slik. Jeg skal farte landet rundt og fortelle tredjeklassinger hva som kommer til å skje hvis de ikke lærer seg å integrere.

Jepp. Det er skumlere enn man tror. Hvis du bare er bittelitt slapp, og ikke får skikkelig grepet på det, kan du ende opp med skjegget i postkassa skremmende fort. Så det gjelder å ikke slurve, og ikke minst å ikke være lat. Husk det. Hvis du ikke kan regne ut



er du egentlig like lavt på rangstigen som en fyr som driver rundt i en robåt og sniffer bensin fra en plastpose. Som var en av tingene politimannen på barneskolen advarte mot. Det og snus.

-Tor Nordam

Dear sirs,

I have recently traveled with your company, and while I am generally very pleased with your service, I would like to point out that your idea of what constitutes a sandwich seems to differ from my own. Not that I claim to be some kind of truth-police, but I belive that in this case I have the moral high ground.

In the Oxford English Dictionary, we can read the following about sandwiches:

An article of food for a light meal or snack, composed of two thin slices of bread, usu. buttered, with a savoury (orig. spec. meat, esp. beef or ham) or other filling. [...]

I would especially direct your attentiton to the word «bread». There are of course many types of bread, and while I personally do not consider white bread to be real bread, I admit that it would be perfectly correct call two slices of white bread with ham between them a ham sandwhich.

I think, however, it is a bit of a stretch to apply the same word to a croissant with ham. Nevertheless, a croissant with ham was exactly what I recieved, when I accepted an offer of a ham sandwich abord the 6 o'clock flight to Edinburgh on saturday last.

I enclose a picture of what I would consider to be an excellent sandwhich. Even though it has a rather larger number of bread slices than standard, it could easily be adapted to use aboard an aeroplane by making it with only two.

Sincerely,
Tor Nordam

Det viser seg at det ikke går buss fra Trondheim til Molde om ettermiddagen langfredag. Det går imidlertid tog til Dombås, videre til Åndalsnes, og derfra går det forhåpentligvis en buss til Molde. Det har alltid irritert meg litt at det ikke går tog til Molde, men jeg kan i grunnen skjønne det. Tog har ikke særlig god toleranse for stigning, så det er nok ikke helt enkelt å bygge jernbane på vestlandet.

Det skjer imidlertid mye spennende med tog om dagen. I Norge har vi jo utredet ting om denne Sør-norske høyhastighetsringen, og det høres veldig kult ut. Ny bane mellom Trondheim og Oslo har også vært diskutert, og det burde det i grunnen være marked for. Det er en del fly som går mellom de to byene hver dag.

I Storbritannia snakkes det også om tog. I dag tar det bortimot en time å reise mellom Edinburgh og Glasgow, og omtrent 6 timer fra London til Glasgow. Under navnet «Ultraspeed» er det lagt frem forslag om å bygge en Transrapid-linje fra London til Glasgow, som vil korte ned reisetiden til ca to og en halv time. Og ikke blir det særlig dyrt heller. Jeg sakser inn fra Wikipedia:

This system is also relatively inexpensive. The estimated cost would be £18 billion, which includes guideway construction and gliding stock. In comparison, an upgrade of the West Coast Main Line is due to cost £13 billion; and this was to enable trains to run at a mere 200 km/h ...

Litt slapp i det siste, i grunn. Ingen artikkel siden torsdag. Men det skyldes at jeg er så kul. I går reiste jeg nemlig til Edinburgh. Og da hadde jeg sånn halvveis tenkt å skrive en artikkel om morgene før jeg dro, men (fordi jeg er så kul) hadde jeg ikke pakket, og siden jeg stod opp bare to timer før jeg dro brukte jeg mesteparten av tiden på dette. Og frokost.

Det er riktignok ingen unnskyldning for at jeg ikke leverte varene på fredag, og jeg kunne jo godt ha skrevet i går kveld, men det var det beste jeg kom på. Men ja, jeg reiste til Edinburgh. Det var i grunnen en lite spennende tur. Akkurat slik jeg liker det. Det blir som regel så mye stress hvis ting blir spennende når man er ute og flyr.

Det mest spennende som skjedde var egentlig når jeg stod i innsjekkingskø på Værnes, og jeg hørte at de ropte opp passasjer Anders Kvernberg (til Sandefjord tror jeg). Også møtte jeg Fnn Arne med familie, som tok samme fly som meg til Amsterdam.

Når man velger en reisebok er det viktig å velge en ganske liten bok, så den er lett å håndtere, og en spennende og ikke for tung bok, for det er ikke alltid så lett å konsentrere seg på fly og flyplasser. Peskin og Schröders Introduction to Quantum Field Theory er således ikke ideell. Jeg valgte Jules Vernes Jorden rundt på 80 dager.

Dette viste seg å være ...

I dag skal jeg ta for meg fire spørsmål. Et jeg lurer på, et jeg vet svaret på, et der svaret ikke er poenget, og et som vi kan kalle en slags konkuranse. Det var en idé jeg fikk på vei hjem i dag, fordi jeg tilfeldig kom til å tenke på et litt kult spørsmål på skolen i dag. Jeg testet det på Kristian, og han greide seg bra, og så tenkte jeg litt videre, og så dukket det opp et par spørsmål til, og vips.

Det første, som er det jeg lurer på, kunne jeg kanskje bare slå opp, men det er morsommere å skrive en artikkel. Saken er altså den, at i for eksempel Stolthet og fordom, når et brev gjengis, avslutter det for eksempel slik:

...We have jugded it best, that my niece should be married from this house, of which I hope you will approve. She comes to us to-day.I shall write again as soon as any thing more is determined on. Your's, &c.

'EDW. GARDINER.'

Og det jeg lurer på er om det var vanlig å avslutte brev vet å skrive «your's, etc.», eller om det bare er en forkortelse forfatteren bruker fordi det som står der ikke er vesentlig for handlingen i boken.

Andre spørsmål er nesten litt dypt. Det går slik: Hvis de lager et tårn av 5000 kronestykker, hvor høyt blir tårnet? Jeg har hørt at dette er et slikt spørsmål man kan få på et jobb-intervju, og ...

(Jeg kjører en litt enkel løsning i dag, og poster en tekst jeg allerede har skrevet til bruk i Eksperter i team. Kommentarer mottas med takk.)

Flyet er i dag regnet som vårt fremste transportmiddel. Flyet er det forretningsfolk og turister foretrekker på lengre distanser. Grunnen er åpenbart at flyet er det raskeste transportmiddelet i dag. Likevel tror vi ikke flyet er fremtidens transportmiddel.

Fra et teknologisk perspektiv har det ikke skjedd noe vesentlig innen kommersiell flyutvikling i det siste. Jetmotoren er over 60 år gammel, har vært i bruk i passasjerfly i over 50, og dagens modeller flyr ikke vesentlig fortere enn det første kommersielle jetflyet, som greide ca 790 km/h. De eneste flyene som har flydd i overlydshastighet med passasjerer, Sovjetiske Tupolev Tu-144 og franske Concorde, ble begge tatt ut av trafikk. Concorde var riktignok i bruk i 27 år, men de ble til slutt for lite brukt, og for dyre i drift.

Den generelle utviklingen i fly har gått på andre ting, som komfort og størrelse, og de har naturligvis blitt sikrere og mer drivstoffeffektive, men det har ikke skjedd noen paradigmeskifter innen flytrafikken. Vi sitter fortsatt med den samme blikkboksen som rister når det blåser, og som lar seg hindre av snø og annet ruskevær. I tillegg til disse ulempene har vi problemer som har kommet til de siste årene, og som på ingen måte ligger an til å bli mindre, nemlig terrorisme.

Terrorisme i seg selv dreper langt færre mennesker i vesten enn for ...

Nå nettopp var jeg nede i kantina og spiste lunsj, og på vei opp igjen ble vi stoppet av en dame fra Natur og Ungdom, som lurte på om vi var interessert i miljøvern. Det sa jeg at jeg var, og da foreslo hun naturligvis at jeg skulle bli medlem. Jeg er allerede medlem, men jeg har ikke lyst til å bli aktiv, så jeg prøvde å vri meg unna ved å si at jeg er for gammel (selv om det ikke er sant før om tre måneder), men det hjalp ikke. Jeg kunne nemlig bli studentmedlem.

Her kom imidlertid Kristian til unnsetning. Han kastet seg frempå og spurte om NU har endret syn på atomkraft. Det har de ikke, og en ganske lang diskusjon fulgte. I løpet av denne diskusjonen innså jeg en rekke skumle ting:

For det første fremstår Kristian som veldig fornuftig når han argumenterer for at atomkraftverk bør være et viktig bidrag til løsningen på klimaproblemene. Han hadde en rekke gode poeng, blant annet at avfallsproblemet hvis man skal håndtere dagens CO₂-utslipp er gigantisk.

For det andre fremstår NU som litt naive. Hun trakk for eksempel frem bio-energi flere ganger. Bio-energi, som består i å brenne skog, er ikke noe annet enn solkraft, og sogar en håpløst lite effektiv variant av denne.

For det tredje er jeg i ferd med å bli til onkelen min.

Jeg ønsker meg derfor at noen som faktisk vet hva de snakker om kommer og overbeviser meg om at alt kommer til å gå bra, og at atomkraft ikke egentlig er løsningen. Gjerne nå i ettemiddag. Dessverre mistenker jeg at det å tro på en slik person er omtrent som å tro på julenissen. Men jeg tror fremdeles. Tror jeg.

-Tor Nordam

Av en eller annen grunn sliter jeg med en skikkelig søndagsfølelse i dag, så jeg tenker å skrive ganske kort. Det er bare et par ting jeg har lest i helga, som jeg føler jeg må dele med dere. Det første er et debattinnlegg som stad på trykk i Aftenposten på lørdag:

Frps svik i klimasaken

Frp har vært et bolverk mot klimahysteriet. Men nå har også de krøpet til klimakorset. De har bøyd seg for andre partiers krav om å legge mer skatt på folket, nå kalt miljøavgift eller mer kryptisk CO₂-avgift. Frps «medlemmer flest» har ikke trodd at de kan endre været. Trikset fra «forskerne» er å svartmale, til medienes store glede. Påstanden om at et tynt sjikt CO₂ kan fange opp varmestråling fra jorden, varme denne opp, for så å returnere den til jordoverflaten, ble ikke trodd. Meteorologer vet at dette er umulig i følge fysikkens andre varmelov. Det er bare at disse fagfolkene må ha blitt enige om ikke å ødelegge for en regjering som trenger penger til mange gode formål. Forskerne får nok sine midler bare de forsker riktig, for eksempel ved å bevise at det blir varmere på jorden. Årsakene skal de ikke blande seg borti. Det tar de 2500 medlemmene av FNs klimapanel seg av.

Rolf Fatland,
Tidligere Frp-medlem

Aiaiai, hva skal man si til slikt. Det er vel ikke mye man kan si egentlig, men jeg er likevel litt nysgjerrig, så jeg sendte inn et debattinnlegg selv, og ba ...

Nå er jeg i da som nevnt i Molde, og i den anledning var jeg innom lokalbutikken til Eivind tidligere i dag. Det er blitt en ganske bra butikk vil jeg si, men det var to ting spesielt som imponerte meg.

Det første var prisen på espresso. Espresso er egentlig et litt merkelig produkt når det gjelder pris. En boks med 250 gram ferdigmalt espresso koster typisk rundt en femtilapp i butikken. Som regel litt mer. På Ica Moldelivegen kostet den 40, som er bra. Det som er merkelig med dette er at på SiT kafé i Trondheim koster det bare 36 kroner for 250 gram espresso, og da maler de den der og da. Går du på kaféen i Realfagbygget er det dessuten enda billigere, for der har de ikke en skikkelig vekt, så de pleier å ta i litt ekstra for å være sikker på at det blir nok. En gang gikk vi på laben og veide posen vi kjøpte, og den var 460 gram eller noe slikt.

Poenget er altså at espresso er billigst om du kjøper den på kafé og får den malt der og da. Slett ikke det man forventer.

Det andre som imponerte meg i dag var denne:


Er det fiskepudding? Er det marsipan? Nei, det er EN KILO MOZARELLA!!! Og det til the low, low price of 111 kroner. Goddamn! En sånn liten knert man kjøper vanligvis pleier jo å koste 23 kroner ...

Jeg skrev i går at jeg hadde tenkt å be Chess om å ta meg tilbake som kunde. En forklaring er kanskje på sin plass.

Da jeg kjøpte mobil, for fem år siden, hadde jeg et ganske billig abonnement fra Sense. Så gikk det er par år uten at jeg tenkte noe over saken, men så sjekket jeg litt rundt, og fant ut at jeg kunne spare en hundrelapp eller to i måneden på å bytte til Chess, så da gjorde jeg det.

På samme måte tenkte jeg ikke videre over saken i et par år, men nå nylig oppdaget jeg at jeg kunne spare et par hundrelapper i måneden på å bytte til OneCall. Jeg var litt skeptisk til de latterlig lave prisene, så jeg surfet litt rundt, men jeg kunne ikke umiddelbart finne noe dritt om dem, så jeg bestilte abonnement derfra med nummeroverføring.

Etter en tid fikk jeg et brev med en dato og et simkort, og når datoen kom byttet jeg kort, og fikk beskjed om at kortet var inaktivt. Jeg sendte naturligvis en mail og spurte hva som var feil, men det gamle kortet mitt fungerte fortsatt, så jeg tenkte ikke så voldsomt mye over det.

I går begynte jeg å bli litt mer stresset. Kortet funket fortsatt ikke, og jeg hadde ikke fått svar på mailen min. Det syntes etterhvert ganske åpenbart at en solid chunk av de lave prisene stammer fra en knapt eksisterende kundeseervice. Jeg var derfor ganske klar for å avbryte ...