I dag var jeg på et foredrag om mørk materie. Det var egentlig litt vel teknisk, og jeg kjente hovedtrekkene fra før, så jeg skal ikke plage dere og meg selv med masse detaljer, men helle skrive litt lettvint om mørk materie. Det er nemlig et ganske spennende og ikke så fryktelig vanskelig tema.

For å begynne med begynnelsen må vi først spørre oss hvor idéen med mørk materie kommer fra. Det virker jo teit å dikte opp noe man ikke vet noe om bare for ytterligere å komplisere ting, og det er heller ikke det man har gjort. Man har tvert i mot gjort observasjoner som ikke stemmer helt overens med teoriene våre.

La oss for eksempel se på en spiralgalakse. En galakse holdes sammen av gravitasjon, samtidig som den roterer. Da vet vi at tyngdekraften akkurat må balansere sentrifugalkraften for at galaksen skal holde seg stabil over lengre tid. Ved å se på hvordan stjerner med ulik avstand fra sentrum av galaksen beveger seg kan vi slik regne ut massefordelingen til galaksen, og her støter vi på problemer. De fleste galakser later nemlig til å omgitt av en diger halo av et eller annet tungt noe, som typisk er større enn selve galaksen, og gjerne flere ganger tyngre enn alle stjernene i galaksen til sammen.

Det er to mulige forklaringer som popper opp. Enten er alle galakser omgitt av en diger halo av et eller annet tungt noe, eller så er det noe galt med gravitasjonsloven vår.

Hvis ...

Jeg er på en del måter ganske konservativ. Dette kommer blant annet til utrykk i mitt syn på kjønnsroller. Jeg forventer nemlig at menn har en viss interesse for verktøy. Jeg er ikke en sånn ond mannssjåvinist som synes at kvinner bør holde seg unna verktøy, på ingen måte, men jeg er nok tvert i mot litt dømmende mot menn som gir blanke i verktøy. Jeg lurer litt på hva som er galt, og jeg setter gjerne i gang å snakke om verktøy.

Jeg innser imidlertid at dette er feil av meg. Hvis jeg for eksempel fortalte noen at jeg overhodet ikke bryr meg om fotball, og de svarte med å snakke om fotball i timesvis, ja da ville jeg rett og slett mistenke denne personen for å ha dårlige sosiale antenner. Men slik er jeg altså selv, bare at det dreier seg om verktøy. Jeg beklager, og jeg skal prøve å slutte.

Det vil si, jeg skal prøve å slutte i morgen. Nå skal jeg nemlig snakke litt om verktøy. Litt som en prest som ønsker å helbrede homofile skal jeg nå gjøre et siste fremstøt med litt verktøysnakk mot de av mine lesere som ikke vet forskjellen på en stutthøvel og en rubank. Og strengt tatt føler jeg at jeg har mer rett enn personen i fotball-eksempelet. Verktøy er nemlig mye viktigere enn fotball.

Hjemme, altså i Molde, har jeg etterhvert skaffet meg en del verktøy. Når jeg så flyttet til Trondheim måtte jeg ta stilling til hva ...

Nå har vi fått påsken litt på avstand, og da føler jeg at jeg må følge tradisjonen fra tidligere år, og trå til med en evaluering. Vi husker sikkert at fjorårets påske ikke var allverden å skryte av skimessig, men ikke så verst likevel, mens den for to år siden egentlig var eksemplarisk. Hva som skjedde året før der igjen aner jeg ikke, og det er jo litt skremmende. Jeg innser nå at dagbok egentlig er en bra ting.

Påsken i år var slett ikke verst, ikke minst fordi den var så lang, sånn på en måte. Jeg dro jo til Edinburgh allerede lørdag den 24. mars, en uke før påskeferien vanligvis begynner. Nå vil jeg understreke at jeg på ingen måte tok ferie hele tiden. Tvert i mot tilbrakte jeg atskillige timer på NLS med fysikkbøkene mine, og jeg fikk faktisk gjort en del. Men det var stort sett fint vær i Edinburgh, jeg traff opptil flere hyggelige mennesker, og det ble tid til både vin og kafébesøk, så det var på en måte litt ferie.

De siste dagene var det dessuten riktig så varmt og fint. Man ser som regel en og annen tulling i t-skjorte og/eller shorts hele året i Edinburgh, men disse dagene var det jeg som var sær der jeg gikk rundt i frakken min. Vi snakket imidlertid litt om det, og kom frem til at det å være en hard nordmann dreier seg ikke nødvendigvis om alltid å gå mest mulig ...

Jeg har nok vært litt slapp i det siste. For eksempel har jeg ikke postet artikkel på lenge. Men det er egentlig greit, for jeg trenger ikke å poste på helligdager. I gamle dager hadde jeg antagelig blitt uglesett om jeg gjorde det. Første påskedag, for ikke å snakke om første jule- og nyttårsdag, var alvorlige dager. Da skulle man ikke gå ut og leke, man skulle være inne med familien. Selv folk som ikke var spesielt religiøse holdt på denne tradisjonen ganske lenge, og om man ikke brukte dagen til bønn og ettertanke skulle man i det minste holde seg innendørs og holde fred.

Min familie praktiserer imidlertid ikke dette. Så jeg har nok bare latskap å skylde på. Og latskap må nok også ta skylden for at jeg ikke kom meg ut på ski i påsken. Mandag formiddag var det nemlig aldeles formidalbelt ski-vær. Det var kanskje litt vel rødt-klister-føre etter min smak, men det var temmelig vindstille, det var skyfri himmel, og det var behagelig temperatur. Akkurat slike forhold jeg hadde i tankene da jeg før påske sa at jeg håpte det ble anledning til en skitur. Men hva brukte jeg dagen til? Jeg sov altfor lenge, og så gikk jeg på kafé.

Nå er jeg imidlertid tilbake i Trondheim, og nå er jeg klar for action. Fra nå av er det slutt på å sove til elleve-tolv, slutt på timelange kafébesøk, og inn med knallhard jobbing og regelmessige artikler. Velkommen til eksamensperioden.

La meg bare nevne ...

I min familie har jeg ord på meg for å være en smule distre og forlegge ting fra tid til annen. Jeg tror jeg gikk gjennom et titalls nøkkelpar og noen klokker bare på barneskolen.

Nå har jeg imidlertid blitt voksen, og jeg har i alle fall en viss oversikt over hvor jeg legger fra meg ting. Men jeg har ennå ikke blitt stor nok til å følge med på hvem jeg låner bort ting til (og Tor er ikke noe særlig bedre). Resultatet er at det er en hel del ting jeg savner og som jeg ikke vet hvor er (slik at jeg ikke kan spørre om å få det tilbake).

Siden dette begynner å bli et ganske omfattende sted, hvor veldig mange i vår bekjentskapskrets vanker, tenkte jeg det kunne være en god idé å legge opp en liste over hva jeg savner, så kanskje jeg får det tilbake en av disse dagene. Uten at jeg av den grunn har noe å si på at folk låner ting lenge. Jeg tror jeg har lånt enkelte bøker og filmer i ganske mange år selv.

Bare en liten påminnelse:

Bøker:
-Jonathan Livingston Måke (firkantet bok på norsk, med bilder av måker i). Jeg fikk den av Monica til konfirmasjonen, og jeg vil gjerne ha den tilbake på et eller annet tidspunkt.
-Gjengangere av Ibsen. Jeg skulle låne den bort til Tor, og plutselig var den borte. Det er godt mulig at det er Tor som har rotet den bort, men ...

I skrivende stund sitter jeg på toget fra Trondheim til Dombås. Klokken er nå blitt 17.15, og det er dermed nøyaktig 14 timer siden jeg stod opp etter en liten time med søvn, og jeg begynner å bli litt trøtt nå. Jeg tror derfor jeg kansellerer alle impliserte avtaler om kaffe i dag. Jeg tror dessuten jeg har fått i meg nok koffein i dag. Liste over dagens inntak:

En kopp te på flyet fra Edinburgh
En kopp «kaffe» på Schiphol
En kopp te på flyet til Trondheim
En kopp kaffe på flyet til Trondheim
En Red Bull på toget til Dombås
En kopp kaffe på toget til Dombås

Jepp, jeg har smuglet i dag. Jeg smugler ikke alkohol, for jeg stemmer tross alt på et parti som vil ha høye avgifter, men jeg tok meg to bokser Red Bull. Ah, hvilket kick. Det ville i alle fall hatt potensiale for kick i seg, hvis tollen på Værnes hadde vært bemannet. Hvilket den som vanlig ikke var.

Er det forresten greit å gjengi samtaler man har overhørt mellom fremmede? Jeg tror jeg synes det, så lenge man ikke gjør det enkelt å identifisere dem. Jeg fryktet nemlig en kort stund at flyturen fra Amsterdam til Trondheim kunne bli ganske kjip. De kom et par med to barn, hvorav moren og det ene barnet satt ved siden av meg, og faren og det andre barnet satt bak. Moren snakket i mobil i det de kom inn, og da hun la ...

Da sitter jeg for øyeblikket på Schiphol, på vei hjem fra Skottland. Jeg tok samme fly som sist, altså klokken 06.00 fra Edinburgh, som innebar at jeg stod opp omtrent klokken kvart over tre. Da hadde jeg kanskje sovet ca en time til sammen, delvis fordi jeg ikke la meg før rundt tolv, og delvis fordi det var noen som ropte utenfor vinduet hele natten.

Jeg spurte taxi-sjåføren om det var noe spesielt som foregikk, og han sa det pleide å være sånn i anledning fridager i påsken, og det antagelig ville bli verre de neste par dagene, så jeg skulle være glad jeg dro fra byen. Jeg kommenterte at alle butikkene lot til å tenke på skjærtorsdag som en vanlig dag, mens i Norge er jo alt stengt, og da sa han at han ikke visste at Norge var et kristent land, og han beklagde hvis han hadde hørtes «patronizing» ut da han belærte meg om påske og fridager. Jeg forsikret ham om at det ikke var et problem.

Flyturen fra Edinburgh og hit var temmelig begivenhetsløs. Jeg spiste en «sandwhich» som egentlig var et rundstykke, men det var i det minste gjærbakst med antydning til grovmel, så jeg klager ikke. Etterpå sovnet jeg sikkert ti ganger, men jeg greier ikke å sove i en stol, for jeg våkner alltid av at hodet mitt faller forover.

Vel fremme på Schiphol stod jeg i en temmelig treg kø for pass- og sikkerhets-kontroll, og så fant jeg gaten. På det ...

Britene kan til tider være ganske snobbete når det gjelder te. Både hva angår te-slag, og når det gjelder tilbredelse. Massevis av briter har ment ting om hvordan man lager perfekt te, for eksempel Neil Gaiman, the Royal Society of Chemistry og George Orwell. Her er hva han hadde å si:

1. Use tea from India or Ceylon, not China
2. Use a teapot, preferably ceramic
3. Warm the pot over direct heat
4. Tea should be strong - six spoons of leaves per 1 litre
5. Let the leaves move around the pot - no bags or strainers
6. Take the pot to the boiling kettle
7. Stir or shake the pot
8. Drink out of a tall, mug-shaped tea cup
9. Don't add creamy milk
10. Add milk to the tea, not vice versa
11. No sugar!


Når det gjelder kaffe er det imidlertid dårligere stelt. De fleste briter drikker nok mer te enn kaffe, og det merker man. På butikkene her har de som regel ganske lite utvalg i kaffe, og i alle fall i espresso. Og det meste av kaffen er merket med de illevarslende ordene «For all coffee makers».

Kjøper du kaffe med denne merkingen får du noe som er malt til en mellomting mellom filter og espressomaskin. Med andre ord kan du være sikker på at den slett ikke egner seg for alle kaffebryggere, men tvert i mot ikke for noen. Og det verste er at det hjelper ikke å spørre i butikken, for de ...

Da jeg dro til Edinburgh gikk jeg forbi husverten min på vei til flybussen, og jeg nevnte at jeg tok tidlig påskefeire, og hvor jeg skulle. Han mente det måtte være praktisk å dra til et sted uten snø, for da slipper man den helvetes masingen om å gå på ski. Jeg kunne ikke annet enn å humre litt til det, men jeg kunne faktisk tenke meg en skitur i påsken.

Jeg er derfor en smule nyssgjerrig på hvordan været er i Molde. Sist jeg var der var det vår på lørdag, og vinter på søndag og mandag, så det er ikke så greit for meg å gjette. Om det er noen som har mer oppdatert etteretning tar jeg i mot dette med takk.

Om det er dårlig med snø skal jeg vel alltids greie meg uten skitur. Det er jo så mye annet man kan gjøre. Sitte i solveggen hjemme med et glass vin for eksempel. Og jeg skal jo bare være i Molde fra fredag til mandag, så jeg vil antagelig ikke få problemer med å slå i hjel tiden.

Det er imidlertid noen dager ennå til påsken begynner, både for med og for den katolske kirken, og i mellomtiden skal jeg være flink og jobbe. Jeg driver og lærer meg et sleipt triks som heter dimensjonal regularisering. Jeg tror egentlig det er juks, men jeg kommer tilbake med mer når jeg kan det skikkelig. Så får alle som har tatt ferie ha en god ferie, og alle som panikkjobber med masteren får ha lykke til.

-Tor Nordam

I går var vi en tur på teater. Det ligger jo et teater rett borti gata her, og det er jo bra med litt kultur og slikt. Vi så et stykke som heter «Monks». Jeg er ikke sikker på hvorfor, det var nemlig bare én munk i stykket (pluss en slags klosterforstander, men han hadde er ganske liten rolle). Det var en komedie, men jeg hadde en slags følelse av at stykket prøvde å si noe dypt, uten at jeg er sikker på hva det var.

Når man skal se en film regnes det som en selvfølge at man ikke vil vite hva som skjer på forhånd. Av en eller annen merklig grunn later imidlertid ikke den samme regelen å gjelde for teater. Det er tvert i mot mange som mener man børe lese gjennom handlingen i et teaterstykke før man ser det. Jeg tar derfor sjansen på å gjengi handlingen i korte trekk:

En munk står på et fjell, og bygger noe. Så kommer klosterforstanderen, og han har med seg en ung dame som åpenbart er forstyrret. Forstanderen snakker litt til munken, som så helbreder damen. Damen blir igjen for å hjelpe munken med byggingen. Så kommer tre fyrer fra Glasgow. Den ene går bare når en av de andre fører ham, ellers bare sitter han og stirrer ut i luften med en bister mine. De to andre ber munken om å helbrede ham.

Etter mye frem og tilbake blir de enige om at munken skal prøve å helbrede ...