Det hele begynte i fjor. På jobben har vi slike skap til å ha klærne våre i, nesten som på High School i USA, og Sindre utførte hærverk på mitt skap. Han skrev «www.langthårerkult.no» med sprittusj. Jeg tenkte at det var en litt merkelig ting å gjøre, men ellers festet jeg meg ikke videre ved det.

Antagelig var Sindre bitter for at han ikke fikk oppmerksomhet, for i år eskalerte han krigen. Han skrev «www.langthårerfemi.no», og tegnet meg, med langt hår og briller. Dessuten hadde noen skrevet «I E fysiker». Jeg følte på en måte at den siste ikke var Sindres verk, men likevel retalierte jeg ved å tegne Sindre, med piggsveis og rosa t-kjorte, og snakkeboble med teksten «I ska bli byggingeniør (Viss i ikkje stryk på matte 3).»

Etter dette gjorde jeg den fatale feilen å dra på fisketur i stedet for jobb på lørdag. Da jeg kom på jobb i dag, allerede stresset fordi jeg var fem minutter for sen, fant jeg skapet mitt med mer grafitti, denne gangen en slange med briller. Dessuten hadde noen surret ståltråd gjennom der man vanligvis fester hengelåsen, så det tok meg nesten ett minutt å åpne skapet mitt. Og som om ikke det var nok, da jeg skulle hjem hadde noen knyttet skoene mine fast under skapet mitt.

Det burde ikke komme som en overraskelse at jeg planlegger en grusom hevn. Jeg føler meg rimelig sikker på at Sindre ikke leser Calcuttagutta, så jeg tar sjansen ...

Da har jeg altså vært på fisketur. Det bli ingen tur på fredag, fordi jeg er lat. På lørdag ble det derimot fisketur, og turdelen var veldig fin, mens fiskedelen var litt daffere. Vi gikk opp til Trollkirka, og gikk så østover et stykke, innover fjellet, til vi kom til to ganske små vann i bunnen av en bratt dal.

Da vi kom satte vi oss ned for å knyte på fluer og slikt, og da kunne vi se fisken vake, og vi så til og med et par relativt store som daffet rundt helt inne ved land. Det så i det hele tatt ut til å være ypperlige muligheter til å skaffe seg middag. Jeg gikk ned til vannet, og begynte å fiske, men ingen ting skjedde. Så gikk onkelen til Camilla ned til vannet, slengte snøret utpå for å gjøre seg klar til å kaste, og der fikk han en fisk med en gang.

Etter omtrent tre timer hadde jeg stadig ikke fått noe, mens han hadde fått fem. Han fikk imidlertid fire av dem på vanlig stang med spinner, og det underbygger jo min teori om at fluefiske er noe dekadent svineri som er funnet opp av overklasse-menn som likte å fiske, men som ikke var noe videre glade i å håndtere fisk.

I dag var jeg en tur på Sunnmøre og besøkte bestemor og bestefar, men da jeg kom hjem gikk Jørgen og jeg en tur opp til det lille tjernet som ligger litt sør-øst for ...

I morgen begynner året fiskesesong, hvis ikke været er alt for ille. I overimorgen skal jeg nemlig på fisketur med onkelen til Camilla, og da må jeg nesten ha prøvd noen kast først. Han er nemlig en garvet fluefisker, så jeg må passe på å ikke gjøre dumme ting som å hekte fast kroken i øret. Erfarne fiskere pleier visstnok å le godt når nybegynnere gjør slike klassiske feil.

Det betyr at jeg må en tur på Roseby i morgen. I fjor gikk jeg nemlig ganske hardt i minus når det gjelder fluer, så der må det gjøres noen innkjøp. Det eneste positive jeg kan si om fjorårets fiskesesong er at jeg gikk akkurat i null når det gjelder fisk. Det kunne jo vært verre, tror jeg kanskje. Hvis det for eksempel kom en terrorist og sa han skulle drepe meg om jeg ikke gikk på Rema og kjøpte en fisk til ham. Dét hadde vært ille det.

Det er forresten ikke det eneste positive jeg har å si, for det er jo veldig fint å fiske. Og egentlig er det like greit å ikke få noe, for da slipper man alt det styret. Hvis jeg visste på forhånd at jeg ikke fikk noe hadde det i alle fall vært greit, for da hadde jeg ikke trengt å ta med pose eller kniv eller noe. Bare fluestang og sigar. Og lommelerke. Og sånne tweed-klær, det er et must. Jeg så faktis enn butikk i Edinburgh som solgte slike klær. Den ...

I dag etter jobb gikk jeg en tur og tok noen bilder sammen med Jørgen. Så gikk jeg hjem, og begynte å se på og fikse på bildene, og så ble det veldig sent, og i lys av at jeg skal opp tidlig i morgen, pluss at jeg antagelig skal jobbe sent, betyr det at jeg legger meg rimelig snart. Men jeg tenkte jeg skulle legge opp et bilde, for de sier som kjent like mye som et par-tre tykke bøker.

Se flere her.

-Tor Nordam

Som de fleste sikkert har fått med seg er jeg blitt en garvet Mac-bruker. Jeg har imidlertid ikke blitt fanatisk. For å trekke inn noe vi diskuterte på jobben en kveld vil jeg kanskje si at jeg ikke er med i den gruppen av Macbrukere som tilsvarer en vekkelsesbeveglese. Jeg er ikke en born-again-Macbruker, kan man si. Og ikke er jeg fundamentalist heller. Jeg er egentlig ikke sikker på om det finnes noen kristen gruppering det er naturlig å sammenligne meg med. Dette var nok et villspor.

I alle fall, jeg bruker Mac, og jeg synes det funker veldig bra, men jeg synes likevel brukerstøtte-opplegget til Apple er litt suspekt, og jeg ler litt av de drøyeste reklamene. For eksempel den som antyder at hvis du kjøper en PC kommer den levert med masse trial software, mens en Mac bare kommer med fullversjoner av ting du vil ha. Men i går kom jeg over en som er enda drøyere, som jeg ville dele med dere.

Det er en slik reklame der folk deler sine historier om hvordan livet ble helt annerledes etter at de fikk en Mac, og nå tror jeg det begynner å bli naturlig å sammenligne med vekkelsesbevegelser her. Den jeg reagerte på handlet om en amerikansk familie, der far i huset var blitt utkommandert til Irak, på en «peace keeping mission», og mor prøvde å sende ham bilder av familien på e-post, men han hadde for treg linje. Jeg sakser inn litt:

But after Paul arrived in ...

Om sommeren hører jeg som regel en del på radio. Dette skyldes at om sommeren kjører jeg en del truck, og det har seg faktisk slik at til og med truckkjøring mister litt av spenningen når man har gjort det lenge nok, så da er det greit å ty til radioen for litt ekstra underholdning. Vanligvis blir det til at jeg setter på en kanal som spiller mest musikk, av den grunn at når man må løpe litt ut og inn og frem og tilbake er det vanskelig å få med seg hva som egentlig foregår i et program med mye snakking.

Dette betyr at jeg som regel blir eksponert for en del såkalte «Sommerhits». Jeg er ikke bombesikker på hva som egentlig er greia med sommerhits, men jeg mistenker at det har noe å gjøre med at folk blir late i sommervarmen, så derfor gidder ikke folk å skifte kanal, og programlederne gidder ikke å finne noe bra å spille, og så kjøper Christer Falck to tusen singler, og vips har en elendig sang blitt til en sommerhit. Men det er mulig jeg tar feil.

Det å høre på en sommerhit er som regel ganske kjipt. Det varierer fra en slags avsky ispedd fascinasjon, som den gangen det var disse folka som danset på en fly-vinge, til ren smerte, som i fjor eller forfjor når det var Ravi som var «in».

Det eneste positive med en sommerhit er at man kan glede seg over at den snart vil være ...

Da har jeg nettopp levert dette prosjektet jeg har jobbet med den siste tiden, og nå ser jeg veldig frem til de neste 8 timer og ti minutter, for da skal jeg ha sommerferie. I morgen tidlig begynner jeg på sommerjobben min på lageret, slik jeg pleier. Det blir vel den niende sommeren min der nede, og det er en overhengende fare for at jeg kommer til å gå der neste sommer også. I såfall tangerer jeg rekorden i størst antall somre for en ferievikar.

Det er egentlig ganske fascinerende det der med ferievikarer på slike steder. Det har seg naturligvis slik at det er gunstig for en bedrift å beholde en vikar over flere år, i alle fall i en jobb som krever en del opplæring. Dermed er det egentlig mer gunstig å skaffe ferievikarer som planlegger å studere teoretisk fysikk i haugevis med år, fremfor en som går på byggfag. Byggfag-elever blir jo lærlinger etter VK I, så de beholder man som regel bare ett eller to år, mens slike som meg altså kommer tilbake år etter år, med stadig lengre hår, og fortsatt ingen ekte jobb.

Men nå lurer jeg faktisk på å avslutte her. Det var et eller annet jeg tenkte jeg skulle skrive om, men jeg har glemt det (jeg skrev det naturligvis ikke ned), og jeg har allerede brukt nesten 3% av ferien min på denne artikkelen. Jeg synes egentlig det burde holde.

-Tor Nordam

Som jeg sa i går sier vi at lys er svingninger i det elektromagletiske feltet. Vi kan tenke på det litt på samme måte som bølger på et tau, og på samme måte som bølger på et tau kan lys svinge i forskjellige retninger. På et tau ser vi alltid at bølgen beveger seg lags tauet, men svingnigene kan for eksempel være rett opp og ned, eller fra side til side, eller et salig kaos, slik det blir når en trassig fireåring ikke vil snurre hoppetauet skikkelig lengre.

Forresten, jeg må bare nevne noe mens jeg husker det. I går så jeg et lokomotiv som kjørte inn i den ellers tilsynelatende ubrukte tunnelen bak Lerkendal stasjon. Det betyr at det kunne vært ganske risky å ta en spasertur gjennom tunnelen. Lyset i andre enden kunne vært et tog, som man sier.

Og mens vi er gang med digresjoner kan jeg jo nevne at det står en gammel brite og roper og skriker borti høgget her. Ikke så verst egentlig, det jeg kan høre, men jeg hadde ventet meg noe litt ondere fra «The Prince of Fucking Darkness». Skjønt alle plenene i nærheten av Lerkendal er preget av drikkende trøndere og/eller ølbokser, og det er jo ganske ondt.

Men jo, det var dette med lyset. Lyset fra solen er omtrent som hoppetauet til fireåringen, det er svinger i alle retninger hele tiden. Det er det vi kaller upolarisert lys. Det finnes imidlertid ting som kalles polariseringsfiltre, og med dem kan ...

I dag, og i går, har jeg jobbet ganske hardt med et prosjekt, som skal være en del av vurderingen i faget Kvantefeltteori II. Problemet med å jobbe veldig hardt med barsk fysikk hele dagen er at jeg ikke egenttlig får så mange andre impulser, så jeg har ikke så mye å skrive artikkel om når kvelden kommer, bortsett fra barsk fysikk. Og det er ikke så veldig populært, får jeg inntrykk av. Likevel akter jeg å skrive litt om fysikk i dag, men jeg skal popularisere det ganske hardt.

Lys, er som de fleste sikkert vet, elektromagnetisk stråling. Frem til i 1897 var teorien at det fantes et medium lyset beveget seg i, og dette mediet ble kalt eteren. Man så for seg at eteren definerte en slags absolutt bevegelse, altså at eteren på en måte stod stille i forhold til noe, og at det meste beveget seg gjennom denne. En konsekvens av det ville vært at lyshastigheten du måler vil avhenge av din egen bevegelse gjennom eteren.

I 1897 var det to fyrer ved navn Michelson og Morley som målte om lyshastigheten er forskjellig i forskjellige retninger, som den jo burde være, siden jorda beveger seg rundt sola, sola rundt sentrum av galaksen, og så videre. De gjorde et rimelig nøyaktig forsøk, med et meget presist instrument, montert på en diger marmor-blokk som fløt i et kar med kvikksølv (for å eliminere vibrasjoner), og de fant ingen verdens ting. Michelson fikk forresten nobelprisen for dette instrumentet, som har ...