Jeg mistenker at biltypen kjent som «pickup» må være den mest ubrukelige av alle store biler. Det var en fyr innom jobben med en slik i dag, og til tross for at bilen hans sikkert veide tre tonn og hadde like stor motor som en lastebil, måtte han ha med seg en tilhenger for å få med seg en stakkarslig palle med sandsekker.

Det som skiller en pickup fra andre penisforlengere av lignende kaliber er det fullstendig ubrukelige lasteplanet. Som regel er lasteplanet dominert av hjulbuene, som er konstruert for at hjulene skal kunne bevege seg en halvmeter opp og ned, i fall man skulle få bruk for å kjøre i en helvetes fart i ulendt terreng.

Imidlertid mistenker jeg at de færreste pickup-eiere driver med denslags, og den eneste funksjonen til disse hjulbrønnene er dermed å ta opp så mye plass at det ikke er mulig å sette en palle på lasteplanet. Man er dermed redusert til å lempe ting opp på planet for hånd.

Dessverre er ikke dette heller et godt alternativ. De fleste som kjører en så diger og ubrukelig bil er nemlig rundt en meter og seksti, og dermed når de ikke opp til lasteplanet, som er omtrent like høyt som dem. Det eneste man egentlig oppnår med en pickup er dermed at man får en to-seter uten bagasjerom som bruker ca tre liter bensin pr. mil. I stedet for å kjøpe en slik bil vil jeg derfor anbefale at man med jevne mellomrom brenner en bunke sedler i peisen. Det er omtrent like nyttig, men det har den ekstra fordelen at du ikke proklamerer til hele verden at du er tett i pappen.

-Tor Nordam

I dag kom mamma og pappa hjem fra Danmark, og som seg hør og bør hadde de med gaver. En av de mer eksotiske var to bokser Hot Cappuccino i «selvvarmende kop». Det ser rett og slett ut som en engangskopp, men det som er litt mystisk er at det står at den inneholder 75 ml, til tross for at boksen ser ut til å inneholde omtrent 250 ml.



Forklaringen ligger i at boksen fungerer omtrent som en slik ispose man bruker på idrettskader, bare motsatt. Den er satt sammen av to kopper, en stor og en liten, og mellom de to er det et rom som er fylt med kalsiumklorid, og en liten beholder med vann. Nå man trykker hardt på bunnen åpnes vannebeholderen, og den kjemiske reaksjonen som følger gjør at boksen blir overraskende varm.










Dette er naturligvis helt perverst å kjøpe noe slikt regelmessig, og det burde egentilg være forbudt å selge noe som bruker så mye resursser på å lage en kopp lunken kaffe, men det var ganske fascinerende.

-Tor Nordam

(Dette skulle egentlig vært postet i går, men da fikk jeg beskjed om at jeg ikke hadde tilstrekkelig autoritet til å se calcuttagutta.com)

Akkurat nå sitter jeg på en stabel sponplater og venter på at en ferievikar skal gjøre seg ferdig med den siste pakken. Han har gjort en klassisk feil, nemlig å vente med all innpakking til slutt, og nå står han og pakker for harde livet, mens jeg satte med ned for å skrive litt. Ikke bare gjør jeg dette fordi jeg har skiftet, og ikke vil ha støv og drit på frakken, men også fordi det er viktig at de lærer så tidlig som mulig at det er bedre å pakke etterhvert.

Jeg liker i grunnen å lære bort ting, så jeg tror egentlig jeg kunne trivdes som lærer. I alle fall en stund. Jeg hater nemlig å lære bort det samme flere ganger. Det er som foreleseren min i kvantefeltteori sa: Han har undervist det samme pensumet i ti år, så nå synes han folk burde begynne å få grepet på det. Jeg tror jeg ville følt det samme om jeg skulle stå og lære folk å derivere år etter år.

-Tor Nordam

Her en dag snakket en yngre ferievikar på jobben varmt om Jack Daniels. Jeg lekset ham opp, og forklarte hele greia om med og uten e og alt det der, og om hvorfor whisky har røyksmak, og at det er dobbelt patetisk at Jack Daniels filtreres gjennom kull.

Det lot imidlertid ikke til å synke inn, og i går tok han opp teamet igjen, bare at han denne gangen refererte til denne tvilsomme drikken som «Jack». Jeg ropte sjokkert at det burde være åpenbart for alle og enhver at man ikke burde drikke noe som heter «Jack», men han kjørte på om hvordan vennene hans pleide å si at «Jack» ikke hadde vært helt snill med dem hvis de hadde drukket for mye.

Jeg sa derfor at jeg planla å grille i dag, og at han kunne komme innom, så skulle jeg diske opp med noe ekte whisky, uten e. Jeg brukte vel faktisk frasen «whisky som gir deg hår på brystet», og tenkte på en cask strenght Laphroigh jeg har stående. Dessverre ble ikke dette noe av, da det begynte å regne. Ganske deprimerende i grunn, for det var jo så fint midt på dagen i går. Men dere skal i alle fall vite at jeg gjør mitt for å oppdra og forbedre dagen ungdom der jeg kan.

-Tor Nordam

Da har jeg atter en gang blitt plassert på lagerkontoret på jobben, og som alltid benytter jeg meg av de redskaper som er tilgjengelige for å underholde meg selv innimellom arbeidsoppgavene mine. Et av disse verktøyene er e-post, som jeg er en flittig bruker av.

I dag sendte jeg for eksempel en e-post til to andre, hvor jeg klagde på de ansattes evne til å svare på e-post. De gjør det jeg ber om, men de sier ikke fra at det er gjort. Jeg avsluttet mailen med å foreslå temakvelder med øl, pizza og reply-tasten.

Den ene av mottagerne har tydeligvis irritert seg over dette selv, så han sendte e-posten videre til alle ansatte, og sa seg enig. Problemet var bare at jeg ga et eksempel på en situasjon der en fyr ikke hadde svart, og jeg nevnte ham ved navn. Jeg regner derfor med å bli drept en av de første dagene, men hvis ikke kommer det nok flere spennende historier om lagerets fascinerende intriger.

-Tor Nordam

For en tid tilbake var det noen, jeg mistenker Are, som postet en link i lynforumet, til en artikkel på aftenposten.no om småprat og kaffe. Jeg husker jeg leste artikkelen og tenkte den var litt teit, særlig eksempelet på småprat, som gikk omtrent sånn:

A: Nå skal det bli godt med kaffe...
B: M-hm
A: Ja, det er godt med kaffe

Jeg tenkte på dette i går da jeg gikk til jobben, og jeg presenterer derfor et lite stykke småprat om kaffe som godt kunne utspilt seg på lageret:

Tor: Goddamn, kaffe!
Rihards: Og børsen har akkurat åpnet. Yara er på 165.
Tor: Hvem er det som har laget kaffen?

(Dette er meget relevant, da alle lager unik kaffe.)

Rihards: Jeg har laget den. Skikkelig mannfolkkaffe.
Tor: Meget bra.

(Pause mens Tor smaker på kaffen)

Tor: I helvete! Har du husket å ha i vann?
Rihards: Hahaha, Eidem hadde likt denne, tror du ikke?

(Eidem var en som jobbet der tidligere, og som var nater til å lage altfor tynn kaffe.)

Tor: Aiaiai, han hadde dødd på seg. Men er det strengt tatt nødvendig å lage kaffe som er så sterk at du ikke drikker den selv en gang, bare for å provosere en fyr som sluttet her for to år siden?
Rihards: Jeg drikker den selv. Og selvfølgelig må vi ha mannfolkkaffe.

-Tor Nordam

I går spurte jeg om gamle ord på byggevarer, og Matteus greide å grave opp imponerende svar på alt sammen. Dagens quiz blir betydelig vanskeligere. I dag skal det nemlig handle om kunder som dikter opp navn selv, så da er det ikke alltid så greit å vite hva de egentlig ser etter. I dag er det derfor fantasien som teller, og akkurat som i går er det en skikkelig stygg reklame-t-skjorte up for grabs.

Den første kunden er egentlig mer ufrivillig morsom enn vanskelig. Han kommer inn med en liten tilhenger, og sier på en litt brautende måte at han skal ha shingel til å fylle ned i et hull før han støper en søyle. Hva vil han egentlig ha?

Den andre kunden er mer en klassiker enn en ekte kunde. Han tar alle former og fasonger, og kommer inn og vil ha en stolpesko, men skjønner ingen ting når vi anbefaler ham å kontakte Istad Kraft rett over gata, og nevner at han dessuten burde bruke et par. Hva spør han etter, og hva tror han han spør etter?

Søyler er antagelig et spesielt forvirrende tema, i alle fall roter også kunde nummer tre med noe søyle-relatert. Han skal lage en veranda, og må ha noe å støtte den på, så har kommer og sier han vil ha en søleboks, men reagerer med sjokk og vantro når du viser ham 4"x4". Hva har han misforstått?

Kunde nummer fire er kanskje den verste av alle. Du har kjørt ...

I år som i fjor kommer jeg nok til å ty til noen jobb-quizer for å slippe litt lettvint unna skrivingen. Men jeg tenker som så at det er bedre enn å ikke skrive, så får man eventuelt være uenig hvis man vil.

Noe annet som er det samme som i fjor er at jeg har fått tak i fete premier. I år deler jeg ut tre utrolig stygge t-skjorter. De er oransje, og har en liten Byggkjøp-logo klønete plassert midt på brystet. Jeg har den tilgjengelig i størrelsene XXL, XL, L og M.

Degens tema er kunder som insisterer på å bruke ord fra 1800-tallet for å beskrive hva de skal ha. Poenget her er å finne ut hva kunden egentlig vil ha i moderne termer som alle forstår.

Den første kunden skal antagelig gjøre noe arbeid på taket sitt. Eller, forhåpentligvis skal han få noen andre til å gjøre arbeidet for seg, siden han er 150 år gammel, men han skal på død og liv handle selv. Han kommer bort til deg, og sier med et lurt smil at han skal ha «plattlodd». Hva er han ute etter?

Den neste kunden skal antagelig sette opp et gjerde eller noe, og da må man ha solid fundament. Han har ordnet nesten alt, og mangler bare en ting, som han forventer å få når han kommer og sier at han skal ha en boks «gysemasse». Hva finner du frem?

Den tredje kunden driver antagelig med litt muring, kanskje en utegrill ...

Lys kan til tider ha litt mye energi. For eksempel om morgenen, når jeg ønsker å sove i fred, er det plagsomt mye energi i lyset som kommer inn vinduet mitt. Derfor har jeg nå hengt opp en persienne. En persienne har meget gode egenskaper når det gjelder å holde energien ute, mye bedre enn for eksempel en mørk gardin. Onkel Tor forklarer:

En mørk gardin absorberer lyset, og gjør det om til varme. Det store problemet er at denne varmen er inne på rommet. En perfekt svart gardin vil faktisk gjøre om alt lyset som kommer inn vinduet til varme inne. En lys gardin er mye bedre slik sett, fordi den vil reflektere en del av lyset ut igjen. Dessverre er en lys gardin som regel ganske gjennomskinnelig, så en del av lyset vil gå gjennom, noe som gjør at det blir både lyst og varmt inne.

Det idéelle ville egentlig være å sette opp et speil i vinduet, men det har en rekke praktiske ulemper ved seg. En persienne er mye bedre på denne måten. En lys persienne vil nemlig reflektere en vesentlig del av lyset ut igjen, og samtidig være veldig praktisk å regulere. Enda bedre er det naturligvis med en persienne som henger på utsiden av vinduet. Da vil det jo ikke gjøre noe at den blir oppvarmet, ettersom denne varmen ikke kommer inn.

I alle fall, jeg har hengt opp en persienne, og jeg håper den gjør jobben. Det kostet meg nemlig minst 15 minutter ...

Her en dag snakket jeg om verktøy med en annen fyr på jobben. Vi kom inn på skjærebrennere, og han nevnte at det også fantes noe som het plasma-kutter, men han var ikke sikker på hva det var. Jeg snakket litt om plasma, uten at jeg helt fikk frem poenget tror jeg, men jeg lovte i alle fall å sjekke opp hvordan en slik brenner fungerer. Det har jeg nå gjort, og jeg skal dele denne informasjonen med dere, men først bittelitt om vanlige skjærebrennere og om plasma.

En vanlig skjærebrenner fungerer ved at acetylen og oksygen fra to gassflasker brennes. Dette reagerer heftig, og gir en flamme med en temperatur på om lag 3600 kelvin. Det finnes egentlig en hel del morsomme fakta knyttet til skjærebrenning, for eksempel kan man ikke bare putte acetylen på en gassflaske. Den dekomponerer nemlig på brutalt vis hvis den utsettes for høye trykk. Den fraktes derfor oppløst i en eller annen væske, for da kan man ha høyt trykk på den. Meget spennende.

Kutting av stål med skjærebrenner er også fascinerende. På et vanlig brenne-håndtak har man to ventiler man stiller på for å blande riktig mengde oksygen og acetylen, så man får en fin flamme, og så har man en ekstra hendel man klemmer inn for å peise på massevis av oksygen. Det man gjør er at man først varmer stålet til det blir dritvarmt. Dette tar litt tid, og det ser ikke ut til å bli noe særlig effektiv kutting av ...