Trond og jeg sitter her og snakker litt om dette med Afghanistan, og vi er ikke helt sikre på hva vi mener, men vi kan skrive en liten artikkel likevel, som kan danne grunnlag for litt diskusjon. Først skal jeg imidlertid se om jeg kan hanke inn en uttalelse fra Jørgen, som er på vei ut (konsert på Samfundet):

HÆ? Hva mener du med hva mener jeg om Afghanistan? Hva jeg mener om at Norge sender soldater dit? Jeg tror faktisk ikke jeg bryr meg. Jeg har ingen mening om det. Jeg bryr meg ikke fordi vi er allerede der, jeg synes kanskje det var litt teit i utgangspunktet, men nå er vi der. Det var ikke jeg som sendte dem. Men nå er de der, og da må vi slutte å syte. Politikerne sa vi skulle sende soldater, og da må vi være der til det ikke er bruk for oss mer. Så jeg har en mening, men jeg bryr meg ikke.

Trond og jeg er som sagt ikke helt sikre på hva vi mener, men noen ting er vi enige om, og det er for det første, som Jørgen sier, at vi må slutte å syte. Når vi sender meget dyktige elitesoldater til utlandet for å drepe Talibansoldater må vi ikke gå rundt og late som om vi ikke er i krig. Vi må ikke bli overrasket over at norske styrker dreper noen, og heller ikke når norske styrker blir drept.

Videre, vi leste at en eller annen ...

Jeg har kommet frem til at det er på tide jeg bruker litt av all den fritiden jeg plutselig har fått til å skrive artikler om ting og tang. Jeg føler jeg bør advare om diverse spoilere med hensyn til hva som skjer med Holmes og Watson i bøkene. Jeg tror imidlertid jeg har klart å unngå å avsløre løsninger på mysteriene de håndterer.

Sherlock Holmes har hengt på veggen på soverommet mitt i mange lange år. Han hang der da det fortsatt var rosa (veldig lenge siden), han overlevde den grønne perioden, og han ble med da jeg flyttet til det nå hvite rommet.
Grunnen til at vi har holdt sammen gjennom så mange år er selvfølgelig at Sherlock Holmes er herlig. Han er litteraturhistoriens beste detektiv. Den eneste i mitt hjerte. Og alt det der.

Jeg har imidlertid oppdaget at å ha lest Sherlock Holmes ikke er så vanlig som jeg tidligere har antatt, og temaet passer kanskje spesielt godt etter Dan Brown-slakten min. Her er et godt alternativ. Det er ikke tung litteratur, det stiller ikke krav til universitetsutdanning hos leserne, eller egentlig til noe annet enn at man kan lese. Språket er godt og karakterene...
Karakterene!
Det er noe med å lese bok etter bok, eller historie etter historie, om de samme karakterene (noe man også kan legge merke til hvis man leser musketér-bøkene til Dumas): Hvis forfatteren er dårlig vil det hele bli platt og formulaisk, og utviklingen vil enten gå ...

Jeg var på et foredrag i dag, og allerede før foredraget hadde begynt dukket det første problemet opp. Det viste seg nemlig at prosjektoren viste et bilde som var større enn lerretet. Det var i grunnen litt mystisk, for prosjektoren er jo boltet fast i taket, og lerretet henger fast på veggen, og begge deler er i bruk daglig. Men uansett, den nedreste biten av bildet var ikke lett synlig, og det kunne vi ikke ha noe av.

Hjelpen strømmet til, og det endte opp med at ikke mindre enn tre fysikkprofessorer forsøkte alle tilgjengelige skjermoppløsninger i Windows for å se om de fikk det til. Det gjorde de naturligvis ikke, men det var litt vittig å se på likevel. De så like spent ut hver gang de endret.

Jeg observerer videre at høyesterett opphevet dommen på 30 dagers fengsel mot «kakekasteren», fordi de tviler på at han forstod at Kristin Halvorsen ville velge å dusje før hun fortsatte på jobb etter å ha fått en marsipankake i hodet. Han ble nemlig dømt for å ha hindret en statsråd i arbeidet sitt, men denne paragrafen kan bare anvendes om han faktisk ønsket å hindre henne i arbeidet. Han ønsket imidlertid bare å «skape debatt».

Til slutt leste jeg på dagbladet.no at Pia Haraldsen har skrevet en bok. Jeg har jo ikke TV, så jeg har ikke sett noe hun har laget, bortsett fra det berømte klippet med han republikaneren, men boken virket grei nok. Den inneholder visstnok gode råd ...

Jeg er litt bitter. Jeg skulle nemlig ønske jeg kunne være som Aslak Bonde, som skriver gode kommentarer i Morgenbladet hver uke. Under overskriften «politisk analyse» disker han ubesværet opp med en halv side eller så, og det virker alltid gjennomtenkt og velskrevet.

Men så kom Jørgen med noen støttende ord, og sa at hvis jeg hadde vært rundt 50 år, og hadde brukt livet mitt på å skrive politiske analyser, så ville jeg antagelig fått grepet på det jeg også. Og dessuten kan jeg jo mene ting om fysikk. Og det kan jeg jo, men jeg kan ikke skrive om det, for da kommer Anders til å kjede seg.

Og derfor er jeg litt bitter. For i dag ble jeg ferdig med noe jeg har jobbet med en stund, og det er ganske spennende, og jeg er ganske fornøyd, men jeg kan ikke dele det med verden.

-Tor Nordam.

Tilværelsesskildring fra Latin-Amerika

Nå greier jeg ikke å vente lenger. Dette blir mitt første bidrag til allmenheten, dog kun i form av sporadiske og fragmentariske små beretninger om opplevelser på et annet kontinent.

Som europeer kommer man som oftest hjem igjen fra Sør-Amerika med mye i bagasjen, gjerne med mer enn hva en gjennomsnittlig latinamerikaner har av eiendeler. Erketypisk er turisten iført veske av llamaull, øreflipplue, små panfløyer og fargerike armbånd kjøpt på gata i hvilken som helst av byene man ikke husker navnet på, men besøkte fordi det gikk an å sitte på taket av toget eller så fikk man skyss av fremmede som ville ha deg med til bestemora si for å smake på verdens beste hønsesuppe, hvis du hjalp til med å ribbe høna.

Selv om jeg ikke var turist i første omgang, men utvekslingsstudent, i Ecuador, havner jeg lett i den kategorien. Samtidig er jeg en av dem som aldri kommer helt hjem med hele seg, i hvert fall føles det sånn, av mange årsaker. Det er over åtte år siden jeg dro dit, men det er under to år til jeg skal tilbake, hvis alt går etter planen. Jeg vil prøve å formidle hvorfor og på tross av hva. Kanskje det ikke er interessant for alle, men jeg kan friste med voldsomme naturkrefter, vakre mennesker, tilløp til samfunnskritikk og min egen, spontant styltrende språkføring.

Quito ligger høyt over havet. I begynnelsen tok byen pusten fra meg, bokstavelig talt. Fra kjøkkenvinduet kunne jeg på finværsdager skue ...

Hjemme hos oss har vi blitt fryktelig hippe og kule. Selv har jeg jo lenge pleid å lage café au lait om morgenen, og det er jo rimelig hipt, men i tillegg har Jørgen startet enda en hipp trend. Nå lager vi nemlig smoothie så og si hver morgen. Så kjære leser, jeg håper du skjønner at jeg har begge beina solid plantet på et av Trondheims hippeste kjøkken, og at du derfor bør gjøre som jeg sier i alle saker, hvis du ikke ønsker å forbli håpløst uhipp.

Er du ikke helt sikker på hva en smoothie er? Frykt ikke. Hvis du ikke innrømmer det til noen kan du kanskje greie å bevare et visst minimum av hipphet. Du må imidlertid snarest sørge for å tette dette hullet i din allmenndannelse, og det skal jeg hjelp deg med nå.

En smoothie er rett & slett en passe mengde frukt, bær, yoghurt og/eller juice, som er kjørt i en blender. (En blender er det samme som det som het en hurtigmixer i gamle dager.) Du trenger ikke inkludere alle de mulige bestanddelene, du har i det hele tatt ganske stor frihet til å variere. Jeg vil imidlertid si at hvis du kun bruker juice blir det er dårlig smoothie, og likedan hvis du kun bruker bær. Jeg tror at ved å omformulere litt, kan vi legge ned følgende retningslinjer for hva en god smoothie bør inneholde:

-Frukt og/eller bær
-Juice og/eller yoghurt

I tillegg vet jeg det ...

I det siste har jeg vært litt plaget av slike svarte små fluer, som later til å ha stiftet bo i potteplantene mine. Jeg er litt bitter på grunnn av dette, fordi jeg vet at utfallet kan bli at jeg må kaste plantene, og det har jeg ikke så veldig lyst til. Særlig to av dem er jeg veldig knyttet til, da jeg har hatt dem ganske lenge. Jeg husker at da jeg flyttet til Trondheim for første gang, i det Herrens år 2002, tenkte Camilla og jeg at vi måtte nesten ha noen planter. Så vi fikk tak i noen kaktuser og noe greier, da vi antok at de var hardføre skapninger som tålte det meste. Et par månder senere var plantene døde.

Neste gang vi gikk til innkjøp av planter valgte vi å innrømme overfor en blomsterbutikkansatt (en florist?) at vi var elendige til å ta vare på planter, og ut fra dette fikk vi anbefalt to planter, og de lever ennå i beste velgående. De har faktisk bare blitt større og frodigere med årene.

For å slippe å kaste disse plantene kikket jeg derfor litt rundt på intarweb, for å se om jeg kunne finne noen enkle måter å folkemorde en fluekoloni. Det var i hovedsak i diverse fora jeg fant diskusjoner om dette, og da stort sett i det jeg vil anta er kvinnedominerte miljøer, som for eksempel forumet på www.snartgravid.com og forumet til Kvinneguiden.

Temaet var dessuten tatt opp til diskusjon på Norsk ...

I det siste har jeg merket meg et grep avisene gjør for å slippe unna med å skrive grove ting på forsiden, nemlig tankestreken. Bare sett en liten strek foran overskriften din, så trenger den ikke ha noe som helst med virkeligheten å gjøre, bare du greier å grave opp en eller annen gjøk du kan «sitere». Slik Dagbladet for eksempel gjorde da de hadde den etterhvert ganske omdiskuterte forsiden med overskriften

-Drept av mor

på en sak der en eller annen fyr sa at i slike saker er det som oftest et familiemedlem som står bak.

Jeg tror egentlig jeg skal begynne å benytte meg mer av denne teknikken. Hvis jeg bare har ørene med meg vil jeg antagelig kunne plukke opp nok grove overskrifter på kjøkkenet i løpet av en dag til å drive en stor, riksdekkende avis. Eller kanskje jeg skal begynne å selge Trond-sitater til Dagbladet.

-Tor Nordam

Jeg fortalte for et par uker siden at jeg hadde fått tak i en såkalt VGA-boks, som skulle la meg spille GameCube på en LCD-monitor, og jeg fortalte også at dette ikke fungerte, uvisst av hvliken grunn. Jeg ga imidlertid ikke opp kampen, og neste logiske skritt var et TV-kort.

Jeg fikk låne en Hauppauge WinTV av Torgar, og til tross for navnet funker faktisk dette for Mac. Samme selskap lager tilsynelatende en egen boks beregnet for Mac, som ser nesten helt identisk ut, bortsett fra at det står noe annet på den, og den er grå i stedet for svart. Så vidt jeg forstår er imidlertid innmaten akkurat den samme, så det eneste man trenger å gjøre, om noen skulle lure på det, er å laste ned programvaren til Mac-versjonen, og så kjøre på.

Jeg koblet til, og ble strålende lykkelig da jeg kunne se den vakre åpningsekvensen på Windwaker. Det viser seg imidlertid at komprimering tar litt tid. Det tar faktisk to sekunder. Og det gjør kanskje ikke så mye at du får se fotballkampen to sekunder senere enn alle andre, men det gjør ganske mye at du svinger med sverdet to sekunder etter at du er død.

Løsningen ble et annet TV-kort, et Eye-TV Hybrid fra Elgato, som reklamerte med at det lot deg spille TV-spill uten forsinkelse, og så vidt jeg kan bedømme holder det det det lover. Det fulgte dessuten med en bitteliten, ganske kul antenne, som lar meg ta inn analog NRK med provoserende ...

Tidligere i høst gikk jeg hen og brukte uansvarlig mye penger på en sykkel, som et ledd i min stadig eskalerende besettelse med kvalitet. For å forsvare dette innkjøpet overfor Camilla, og forsåvidt også overfor meg selv, måtte jeg derfor love å sykle hele vinteren, i stedet for å ta buss, som jeg vanligvis har pleid å gjøre.

Jeg kjøpte sykkelen på Axel Bruun i Trondheim. Der får man tre års gratis service når man kjøper en sykkel, og jeg fikk beskjed om å komme tilbake etter å ha brukt den en måned. Ganske seriøst egentlig. I alle fall, i går leverte jeg inn sykkelen, og ba dem samtidig sette på piggdekk for meg, og i dag hentet jeg den.

Jeg har aldri syklet på piggdekk før, men jeg har hørt veldig mye bra om konseptet, og dessuten sett mange som sykler som villmenn på isen. Ikke at jeg har tenkt å sykle som en villmann, men jeg regner med det betyr at disse folkene stoler på dekkene sine, og ettersom det ikke dør flere syklister om dagen i vinterhalvåret må det jo være bra saker.

Foreløpig er det heller dårlig med vinterføre, så mitt eneste inntrykk så langt er litt øresus, men dekkene ser i alle fall veldig seriøse ut. Dessuten er det Hakkapeliitta, som er bra. Det sier i alle fall Trond. Han hadde Hakkapeliitta Q på den derre sinte bilen han hadde en gang, og han er jo fortsatt i live.

Etter at jeg hadde kjøpt dekkene ...