Me parece que la semana de inglés se ha cambiado a una semana de qualquier idioma, y llevando esa tendencia a su conclución natural les doy el español y espero que Silje continuará con francés (jejeje).

Como nadie (aparte de Ragnhild y tal vez Silje) van a leer un artículo en español, he decidido darles una receta buena en vez de una discución sobre la invación española en los Andes. La receta viene de mi madre en Perú y carapulcra con sopa seca es lo mejor que he comido en toda mi vida. Una caveat: es importante no respirar sobre gente que no lo ha comido después de lo haber ingestado. Hay bastante ajo, y puede ser muy pelogroso por su vida social.

CARAPULCRA

aceite
5 cucharadas de ajo, liquidado
1/2 kilo de aji panca, liquidado
2 cucharadas de cumino
agua de gallina
1/s kilo de maní
2 kilos de papas, preparado en pedazos

Pon bastante aceite en la olla. Calientalo, pon el ajo y revuelvalo. No dejalo dorar. Cuando se seca, pon aji panca y más aceite, el cumino y sal. Cuando se seca, pon agua de gallina, poco a poco. Dejalo secar entre cada vez, continua por tres cuartos de hora o hasta el aceite se separa. Pon el maní y dejalo cocer unos 15 minutos más antes de poner las papas con más agua. Sirve después de 5 minutos con sopa seca.

SOPA SECA

1 cebolla, liquidado
1 pecho de gallina, cocido 20 minutos, deshilado ...

Í tilefni af ensku vikunni, verð ég að gera grein fyrir sambandið mitt ensku málsins. Ég líka að nota enskuna mína, og þó hún sé ekki fullkomin, er ég alveg öryggur enskunotandi. Ég skemmti mér stórt hverju sinni ég get talað við breta, bandaríkjamenn eða aðrir enskutalanda. En ég þekkji líka tilfinningin hjá þeim sem eru ekki með þennan enskuákafa. Þið hafið likelgast séð þeim, helst eldri fólk, sem neitar að einu sinni reyna, en halda bara í að segja «segðu hanna þetta og þetta og þetta», þó þau skilja allt sem er sagt. Þau eru hræddir við að segja eitthvað rangt, jú, en ég held þessi feimni eiga jafnvel upphaf í því, að ástandin finnst ónattúrleg. Þau eru ekki til í að gera sér upp.

Sömuleiðis finnst mér nefligela að tala ensku við norðmenn, sem ég veit skila norsku. Í barnaskólanum hataði ég enskutímana, nákvæmlega vegna þessi «leik að sviði». Það var ekki í alvöru. Og þannig finnst mér ennþá. Það finnst mér beint fram svolotið bjánalegt að tala ensku þegar það þarfst ekki. Það minna mig á barnaskólin, eða sumir fávita í ölvunni. Svona er ástandin.

Þess vegna get ég því miður ekki tekið þátt í ensku vikunni. Bjóðið mér fremur í útlöndum. En eitthvað verð ég að stuðla að, í fjölmála og alþjóðlega tíma okkar. Svo ég auglýsa hérmeð: Í dag er íslenskur dagur. Það er líka svolitið bjánalegt, ég veit, en ég yrði mjög hissaður ef enginn finn það bara smátt áhugavert að reyna á sig ...

Today, I am going to start by asking a question I am sure many of us have asked ourselves: how many books about hot sex has Tracey Cox really written? Whenever you look at the health-section of a bookstore, there are sure to be loads of books with rediculously similar titles, all promising to turn you into a superhuman lover. The first time I was in England, I saw a poster advertising a book, and it said something like


Stop Making Excuses

from the best-selling author of

No More Excuses

At the time, I thought it was the stupidest commercial I had ever seen, but I have grown up since then, and now I know that the world is a stupid place, full of stupid people. But still, the number of suspiciously similar books by Tracey Cox strikes me as insane. To get to the bottom of this, I have used Amazon to make a small list of books by Tracey Cox.

Hot Sex: How to Do it
Supersex
Hot Relationships: How to Have One
Superflirt
The Sex Doctor: Fix your Love Life Fast
Superdate: How to Be One, How to Get One
Superhotsex
More Hot Sex: How to Do It Longer, Better, and Hotter Than Ever
Quickies
The Hot Box
The Sex Inspectors Master Class: How to Have an Amazing Sex Life
Hot Love
Kama Sutra
The Cox Box
The Hot Sex Handbook
Hot Relationships: How to Know What You Want, Get What You Want, and Keep It Red ...

Given that somebody without informing the greater public has turned Calcuttagutta into an English website, I felt that as a student pursuing a superior understanding in the English language I should write some words to mark the occasion. I haven’t bothered to skim trough all of Calcutta’s articles to check how many of them are written in English, but I fear that that number is as low as the English-speaking people that frequent us, way less than a handful, bordering zero. And I believe that this makes it difficult for some of our non-Norwegian friends, who we wished could take a significant participation in Calcutta, to actually contribute anything.

How many articles have for example Matteus slaved trough with his dictionary, trying his best to understand our complex language only to eventually give up full of tears and then travel the world hiding his shame. And which of the Scots Camilla and Thor met in Edinburgh would have loved to read about our complex relationship with oil, brown cheese and whaling, I suspect all of them. But they are forced to read bastardised Babelfish versions, and then get frustrated and angry when the translation only talk about physics and insulting Kjelling comments. And who would blame them, a successful webpage can’t live on physics and insults alone even if the main contributor writes thousands of articles a week. No it needs an edge, something that makes it different, something that’s not mainstream like science and fun ...

To kick off* English week, I will do my readers a favour. Often, when I speak to people about ordinary things, I discover huge gaps in my vocabulary. This is of course a concequence of the fact that I mainly read textbooks on physics, or fantasy litterature of a dubious nature, and leaves me perfectly able to converse about theoretical physics or the smoothening of shawls, whilst sadly unable to do a simple thing like translating a menu for a visiting American professor. Hence todays topic.

I find food and kitchen utensils to be particularly difficult. Presumably, I should start reading recipes in their original language, but then I would have to start reading recipes, and that is not very likely to happen. If Robert Jordan was still alive, I could perhaps have convinced him to give up his recent obsession with bootblack, and focus on cooking instead, but as that is no longer an option, I suppose I will have to look up some words myself. I have in fact already done just that, and compiled a small list of food and cooking terms, which you may or may not know already.

cod - torsk
halibut - kveite
lye - lut
leg of lamb - lammelår
cloudberry - multe
jerusalem artichoke - jordskokk
rice pudding - riskrem
casserole - ildfast form
cutting board - brødfjøl
grater - rasp
pastry brush - bakepensel
rolling pin - kjevle
whisk - visp

Disclaimer:
I am aware that rice pudding can be lots of things, and that is certainly not identically equal to the Norwegian «riskrem ...

På fredag skal jeg ta IELTS, en slik engelsk-test man kan ta for å søke på studier i Storbritannia. Vi husker at jeg har vært borti dette før, og at jeg den gangen tok TOEFL, med diverse problemer. Nå regner jeg ikke med at det vanligvis oppstår problemer under med TOEFL, så det er ikke det som er grunnen til at jeg tar IELTS denne gangen, men heller at jeg var for sent ute til å melde meg på TOEFL, så det var rett og slett fullt.

Når det er sagt må jeg bare si at jeg har mer tro på IELTS. Ikke fra mitt perspetiv egentlig, begge testene er jo godkjente, og IELTS koster dessuten nesten tre ganger så mye, ikke minst siden TOEFL-avgiften betales i dollar, men IELTS virker mer solid. De sender ut resultatene raskere, de trenger ikke påmeldingen din absurd lang tid i forveien, og de tester dessuten snakking, mens TOEFL bare tester lytting, lesing og skriving.

Knut, som sitter på samme lesesal som meg, skal også ta denne testen, og i den anledning har vi erklært at neste uke er det engelsk uke. Siden jeg også skal testes i skriving, betyr det at det bli engelsk uke på Calcuttagutta også i neste uke, så dere er herved advart.

Hvis det blir en suksess kan det hende jeg følger opp med en nynorsk uke om en stund. Noen husker kanskje at jeg lovte 10% nynorske artikler innen utgangen av året, og jeg kan i alle fall gjøre et lite fremstøt, selv om vi naturligvis ikke kommer til å nå det målet. Jeg har imidlertid ikke tenkt å gå av som finansminster likevel. Det er nemlig ikke min feil at jeg lover ting som ikke er forankret i virkeligheten.

-Tor Nordam

I dag har vi hatt besøk på institutt for fysikk. En amerikaner fra MIT, Robert Jaffe, har vært på en slags Europaturné, der han har holdt foredrag om noen nye, barske beregninger han og en haug andre har gjort innen Casimir-effekt i det siste. Og det er jo veldig spennende for meg, ettersom jeg skriver om Casimir-effekt i masteren min.

Han holdt to foredrag på Gløshaugen i dag, et der han viste oss de teoretiske grunnlaget for arbeidet, og et fredagskollokvium der han viste grafer og snakket om resultatene og slikt. Og jeg merket meg spesielt en ting, som jeg også la merke til sist vi hadde en besøkende amerikaner, nemlig at han hadde en irrasjonell frykt for våt tavle.

Han hadde fylt tavlen, og så tørket han av, og skulle til å skrive videre, men dessverre var tavlen våt. Jeg ble litt overrasket, for selv synes jeg svampen så ut til å ha perfekt fuktighetsgrad, og det ville nok ikke vært et problem å fortsette, men så kom jeg på at de ikke bruker våte svamper i USA. Han unnskyldte seg, og sa at han burde planlagt fremover, og tørket av før han hadde fylt hele tavlen, så det ville være tørket innen han trengte plassen. Så så han seg litt rundt i rommet, og oppdaget tørkepapirdispenseren, som han tydeligvis synes virket som en god idé, og hele resten av foredraget, som var to timer, brukte han tørkepapir til å tørke av tavlen, i en sky av krittstøv. Rart ...

Da er det jul igjen, og da er det jul igjen, og om jula ikke varer helt til påske, så begynner den i alle fall i slutten av oktober. Som alle fornuftige mennesker prøver jeg å styre unna juleproduktene til desember har begynt, men jeg tillater ett unntak, og det er juleølet. Det er nemlig så enkelt som at juleøl som regel er bedre enn annet øl, og da ser jeg ingen grunn til å vente.

I går var det imidlertid Jørgen som hadde fått nyss om hvor David kjøpte øllet, og han hadde tatt turen selv, og kom hjem med to flasker Hansa Julebrygg. Dermed var det duket for The Calcuttagutta Biannual Test of Juleøl, denne gangen med 400% større testpanel enn sist.


Jørgen:
Hmmm, I like it dark. (Nervøs latter når han ser at jeg skriver ned det han sier.) (Grov latter når han ser at jeg skriver «nervøs latter».) Dette ølet passer til en mandig burger. (Jørgen spiser en halvikilos hjemmelaget monsterburger akkurat nå.) Kunne kanskje vært litt kraftigere smak. Det virker litt som pils med sukkerkulør.

Tor:
Ølet er skikkelig mørkt, og det lover som regel godt. Smaken er god, men ikke fullt så mørk som ølet. Det har fint røykpreg eller noe slikt, men smaken virker tynn. Ettersmaken er veldig kort.

Camilla:
Det smaker vørterøl. Det var ganske godt. Det smakte litt søtt. Kan jeg få litt til? ... Det har bobler! Det er ikke så veldig bittert. Men jeg er ikke så glad i øl ...

I dag gikk jeg bortover en korridor i Realfagbygget, blid og fornøyd etter å ha produsert ca én og en halv side med ligninger, som kanskje tar meg litt nærmere et delmål. Jeg var rett og slett ganske fornøyd med meg selv. Helt til jeg møtte en jeg kjenner, som går siste året på siv.ing.-studiet i fysikk.

Jeg spurte hvordan det gikk med ham, og han kunne fortelle at han stort sett var ferdig med prosjektet sitt. For de som ikke er godt kjent med opplegget kan jeg fortelle at på masterstudiet er det slik at man i løpet av de to siste årene skriver en oppgave, som skal telle 60 studiepoeng, altså et års arbeid.

På sivilingeniørstudiet er det litt annerledes. Der begynner de ikke med oppgaveskriving før i høstsemesteret det siste året. Da skriver de et såkalt prosjekt, som teller 15 studiepoeng tror jeg, og i vårsemesteret skriver de det som heter diplomoppgaven, som teller 30 studiepoeng (tror jeg). Disse to oppgavene trenger ikke handle om det samme, men jeg tror det er mest vanlig å holde seg til ett tema.

I alle fall, han var nesten ferdig med prosjektet sitt, som handlet om gassutslipp fra havbunnen eller noe slikt. Han hadde laget en ny modell for dette, og det enste som gjenstod var at han skulle sammenligne modellen sin med noen data fra et forsøk. Han kunne dessuten fortelle at han hadde fått en stipendiatstilling, der han skulle jobbe med strømninger i smeltet aluminium.

Og ...