Jeg er dessverre for tiden kidnappet, og de som holder meg fanget tvinger meg til å gjøre kjedelige ting. De sa jeg kunne velge mellom å lese Statistisk fysikk, som jeg har eksamen i på onsdag, eller jeg kunne sette sammen statistikk over hvem som skriver på Calcuttagutta. Nå har jeg lest en stund, så for å få et avbrekk fra partisjonsfunksjonene bestemte jeg meg for å ta en pause og lage noen pie-charts og slikt.

Figur 1 viser antall artikler som er postet hver måned i år, der forfatteren er noen andre enn meg. Som vi ser er dette en meget variabel størrelse. De som har postet mesteparten av disse er nok Camilla og Anders K. Det er forøvrig verdt å merke seg at desember allerede ligger meget godt an, selv om vi bare er halvveis. Hvis alle tar i et lite tak kan vi lett få en ny årsbeste.

Hvis jeg kan driste meg til å slå en vits som er så intern at det bare er Trond og jeg som tar den, vil jeg si at vi generelt ser dette i sammenheng med:

• Høy kjøpekraft i befolkningen
• Nye butikker
• Ombygging til selvbetjening
• Stadig økende interesse for mat og vin
• Mindre kjøp av smuglersprit på grunn av frykt for metanol
• Vinmonopolet tar markedsandeler fra uregistrert omsetning

Figur 2 viser en total oversikt over alle artiklene våre, og hvem som har skrevet dem. Alle med mindre enn 20 artikler ...

I dag morges, da vi kom på jobb her i Skansegata Mediehus AS, ble vi møtt av en sjokkskremmende og tydelig beskjed. Kidnapperne av vår høyt aktede og svært så renomerte redaktør har endelig latt høre fra seg.


Synet som møtte de ansatte da de kom på jobb i dag tidlig. FOTO: Scanpix

Etter mye om og men har det blitt bestemt at mediehuset skal løse ut 75000 kroner for å betale kidnapperne. "Vi har tenkt å sende Jørgen ut med pengene for å få til en byttehandel. Forhåpentligvis er de villige til å gjør byttehandelen med en såkalt 1-2-3-taktikk, hvor man teller til tre og bytter samtidig. Vår plan er da at Jørgen skal ta tak i Tor og så snappe pengesekken tilbake og løpe som faen." Dette sier fungerende nestleder i styret ved nyhetsbyrået calcuttagutta.com, Trond Tangen, på telefon. Han har jobbet på spreng for å få til denne planen og det førte faktisk til at han kom for sent til sin andre jobb, hvor han kjører buss frem og tilbake mellom to punkter.

Jørgen Strømme er skeptisk til om planen kommer til å virke, men er villig til å gi den et forsøk. "Vi fant ut at det måtte bli meg, siden jeg er den eneste av oss med militær trening. I forsvaret lærte jeg 47 måter å uskadeliggjøre terrorister på ved hjelp av en tannbørste, så jeg burde greier å hamle opp med noen usle kidnappere" sier den 25 år gamle mannen med en skråsikker tone. Men vi har alle sett vår andel Hollywood-filmer og har følelsen av at dette fort kan gå galt. Grøss! Hvordan skal dette ende? Vi venter i spenning på at klokka skal bli halv fire.

Hold deg oppdatert!
Gründer sporløst forsvunnet
Redaktør i nytt mediehus bortført

De tidligere antagelsene viste seg å være basert på helt uvirkelige rykter og spekulasjoner. Vi tar selvkritikk og beklager feilinformasjon osv. Det skal aldri skje igjen. For å betrygge alle våre lesere kan dere få se bilde av Tor Nordam i levende live for å understreke at han ikke er død, i alle fall.


Tor Nordam, ansvarlig redaktør og i live. Men hvor?


Dessverre er han tydeligvis kidnappet! Hvem er disse onde svina som har bortført vår kjære redaktør. Vi venter et krav om løsepenger når som helst. Hvordan skal dette ende? Calcuttagutta følger saken i morgenutgaven!

Dersom noen har tips om hvor Tor Nordam befinner seg eller som ser ut fra bildet hvor det er hen, ikke nøl med å sende en e-post eller plukk opp telefonen og ring desken!

Tragedieskandalesjokket rammet mediehuset Skansegata 6 klokken 21:45 fredag den 14. desember 2007. Etter flere fortvilte forsøk på å få tak i ansvarlig redaktør i nyhetshuset Calcuttagutta.com uten hell har vi grunn til å tro at Tor Nordam, ansvarlig redaktør, hovedaksjonær og grunnlegger av nettbloggen calcuttagutta.com ikke lenger er blant oss.

"Dette er tragiske tider, vi skjønner ikke hvordan dette kan ha skjedd", sier Jørgen Strømme, en av de ansatte i mediehuset.

"Jeg har prøvd å få tak i ham i hele dag, uten respons. Det er heller ingen som vet hvor han befinner seg. Derfor er det naturlig å anta at han er utsatt for en skjebnesvanger ulykke". Disse triste ordene kommer til å skandalesjokkryste en allerede utsatt og plaget lesergruppe, nemlig de faste leserne av calcuttagutta.com. Hvordan dagene fremover kommer til å bli for de mange tusen som daglig forventer å finne nye vittigheter av den ekstremt pertentlige og hysterisk morsomme Tor Nordam er det ingen som vet.

"Å nei!! Hvor lang tid går det før jeg kan ta tingene hans", sier Trond Tangen, en av de som stod ham nærmest. Etter å ha tørket tårene stirrer han tom ut i luften mens han prøver å formulere en setning "Jeg ... jeg håper ... jeg håper han er på et bedre sted nå, men dessverre tror jeg at jeg kan si at han ikke er i himmelen." Den elskede, og hatede, redaktøren var en uttalt ateist og hadde lite til overs for statskirken. På grunn av dette ...

Vi husker vel alle at Robert Jordan, forfatter av Wheel of Time-serien gikk hen og døde tidligere i høst, uten å ha ferdigstilt den siste boken i serien sin. Det ble tidlig sagt at boken kom til å bli ferdigstilt av noen andre, etter at Harriet, Jordans kone og redaktør, hadde roet seg ned og fått ting litt på avstand.

Den 10 desember ble det offentliggjort at de har valgt noen som skal skrive ferdig boken. Det ble en annen fantasy-forfatter, en herre ved navn Brandon Sanderson, som ble valgt fordi Harriet ble så rørt av en av bøkene hans. Personlig har jeg ikke lest noe han har skrevet, så i mangel på noe fornuftig grunnlag tenkte jeg å basere denne artikkelen på fordommer mot religionen hans.

I følge Wikipedia er denne mannen «a member of the LDS church». Det er ikke akkurat en forkortelse jeg er vant med. Etter at jeg hadde overbevist meg selv om at det ikke stod «LSD church», klikket jeg på linken, og oppdaget at det dreier seg om «The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints», også kjent som Mormonerne.

Jeg har Mormons bok forresten. Jeg fant en hjemmeside som gjerne ville sende meg en helt gratis, og det gjorde de. Og ikke har de sendt noe spam i ettertid heller. Bra gjeng.

Men jo, det var denne forfatteren. Ikke bare er han med i denne klubben, han har også gått på det lokale klubb-universitetet, Brigham Young University, der han ble ferdig med sin ...

Jeg kom på for et par dager siden at det kanskje ville vært en idé å kjøre en slags julekalender her på calcuttagutta. Da var det dessverre for sent å starte opp for i år, men vi kan jo diskutere det litt, så kanskje til neste år. Jeg tenkte for så vidt også at det kunne vært litt morsomt å ha en kalender på lesesalen, og der kom jeg faktisk opp med en konkret idé, og vi kan kanskje kikke på den før vi går videre. Jeg tenkte å kalle den en jule-integral-kalender, og dagens luke kunne for eksempel sett slik ut:



Ogsåvidere helt til den 24. Hadde ikke det vært gøy?

Her kunne vi naturligvis gjøre noe av litt mer generell interresse. Det kunne for eksempel være en oppgave hver dag, men da måtte i såfall noen andre også chippe inn. Personlig har jeg mer enn nok med å lage fem sett julenøtter om jeg jeg ikke skulle lage kalendernøtter i tillegg.

Ellers kunne det jo gått an å testet et juleøl hver dag. Hvis man tråler alle butikkene, samt polet, finner man antagelig 24 forskjellige. Det å teste ett hver dag har dessuten den fordelen at alle blir best i test. Og det er jo bra. Eventulet kan vi velge å utrope de vi ikke liker til «Dårligst i test».

Så hva er folkets reaksjon? Er dette noe jeg bør prøve å huske på til neste år, eller er vi blitt for voksne for julekalendere som ikke involverer sjokolade?

-Tor Nordam

En stund nå har kjøleskapet vårt vært dekket av slike bokstav-magnet-dingser som alle hadde i gamle dager, samt et sett med ord fra en Roskilde-reklame for et par år siden. I går ryddet vi imidlertid her, og da gjorde vi mye crazy shit. For eksempel oppdaget vi at Swix skirens er the shiznit.

Over komfyren vår er det en vifte, som har et stykke glass man kan vippe ut. Jeg har alltid trodd at det var matt glass, og etter å ha skrubbet på det en stund med en slik skrubbesvamp med Ajax, trodde jeg fortsatt det var matt glass. Men så gikk Jørgen løs på det med skirens, og da viste det seg å være et vakkert stykke klart glass, som bare hadde gjemt seg meget godt.

Etterpå satte vi den ekstra stolen vår oppå kjøleskapet, med en potteplante på, og kalte den kunst. Dessuten vasket Trond badet helt på egen hånd. Men det mest crazy var nok at vi tok ned nesten alt fra kjøleskapet. Det er ikke så crazy i seg selv, å plukke ned ting frø kjøleskapet, men ettersom kjøleskapet vårt er hvitt, førte det til at jeg fikk oppfylt min gamle drøm om å ha en whiteboard hjemme. Sånn nesten i hvertfall.

Det funker faktisk veldig bra. Hvis man bare tørker bort skriften med en finger eller noe ser det ganske rent ut, og jeg er rimelig sikker på at det ikke setter spor hvis man går over med en fuktig klut. Hvis ikke har vi alltids mer skirens.

-Tor Nordam

Fra forsiden av Dagbladets papirutgave i dag kunne man få inntrykk av at det bare er flaks at vi er i live alle sammen. Politet har nemlig sikret et parti på 140 kilo cyanid, nok til å ta livet av 2,8 millioner mennesker, like foran nesa på hardbarkede kriminelle som også var på jakt etter stoffet. Jeg ble nysgjerrig, og kjøpte avisen for å lese mer om denne saken.

Før jeg går nærmere inn på hva som stod i avisen vil jeg bare si at det er bare tull det de sier om at journalister ikke er gode i realfag. Journalisten som skrev denne artikkelen har nemlig gjort grundig arbeide. Han har fått vite at det dreide seg om 140 kilo cyanid. Så har han gjort research, ved å slå opp på wikipedia, der det står

Det er et svært giftig stoff som kan drepe raskt, selv i svært lave konsentrasjoner. Den dødelige dosen skal være 0,05 g, da døden inntreffer i løpet av få sekunder.

og til slutt har han delt 140 kg på 0,05 gram, og kommet frem til at det er nok til å drepe 2,8 millioner mennesker. Og det stemmer nok. Hvis man arrangerer EN GODDAMN DØR-TIL-DØR-AKSJON!

Host, kremt. Beklager. Men jo, jeg kjøpte avisen, og leste artikkelen, og jeg ble stadig mer overrasket. Først stod det en halv side eller deromkring om hvordan en mann ble plasert i landets sikreste fengsel, sammen med landets farligste kriminelle, fordi han ble mistenkt for ...

Tor

Tor er Cuttaguttas sjefsspaltist, fysikknerd og selverklært elitist. Opprinnelig fra Molde, nå bosatt i Trondheim hvor han bor sammen med trange Trond og Jørgen i et lykkelig hippie-kollektiv. Tor har en smak av lesesal og fin vin, med et hint av bensin og røyk. Pluss for Cuttaguttas høyeste intelligens, minus for mangel på empati. Terningkast: 4.

Camilla

Camilla er Tors kjær'ste og bor også i det tidligere nevnte hippie-kollektivet. Hun har studert på Dragvoll og i England, og kan mye om litteratur, religion og Firstprice-science fiction. Smaker søtlig av sjokolade og Nintendo. Pluss for sjarmerende rødvinssmil, minus for hennes interesse for 1000-timers kostymedramaer. Terningkast: 4, ikke noe dårligere enn typen.

Are

Are bor i Oslo og jobber i et tvilsomt IT-selskap. Jeg er ikke sikker på hva han gjør der, men jeg tror han peker ivrig med en pekestokk på plansjer som viser linjer som går opp og ned. Are har en aroma av kontorluft, kaffe og mild diaré, blandet med sanntids strategispill fra 90-tallet. Pluss for stort engasjement og en smittende latter, minus for positiv holdning. Terningkast 4: snill og grei.

Jørgen

Jørgen bor også i kollektivet, hvor han spiser mye mat, spiller rar musikk på LP og leser tykke paperbacks. Fritiden bruker han i Studentradioen, hvor han er musikkredaktør, men alle skjønner at det er piker, vin og sang som tar mesteparten av tiden. Jørgen smaker tabasco, gammel hybelfyll og trykksverte med en eim av dyr whisky. Pluss for behagelig personlighet, interesser og kreativitet, minus for ...

Manusforfattere er en viktig del av spillet når man skal lage en god serie. Det blir liksom ikke helt det samme uten dem. Uansett hvor kul Hugh Laurie er som House tror jeg ikke serien hadde fått fortsette i fire sesonger om det kun var han som satt på en stol, ubarbert og slaskete, og leverte enkle fornærmelser og knasket vicodin. Og Simpsons, hva hadde vel den serien vært uten en horde på 50 personer som skriver alle vitsene?

Jeg håper derfor alle studioene kan ta til fornuft, og hoste opp litt mer penger til forfatterne. Husk bare hva som skjedde i 1988. 22 uker med streik, og 500 millioner dollar ut av vinduet. Vil vi at det skal skje igjen? Nei? Det er like greit å ta tak i dette med en gang, og heller bruke de pengene på å løse konflikten, slik at vi kan få nye episoder av House.

På forhånd takk.

-Tor Nordam