Så hva har egentlig jeg drevet med i det siste, og hvorfor har jeg ikke skrevet noe her på en uke? Vel, jeg har rett og slett vært veldig aktiv denne julen, mens blogging ofte er en veldig passiv ting å gjøre, som krever at jeg får litt ro på meg til å surfe rundt og finne litt inspirasjon. Og det har jeg i grunnen ikke hatt tid til. Eller, jeg kunne sikkert gravd opp noe tid, men det har nå en gang blitt slik at jeg har prioritert annerledes.

Jeg har for eksempel gått en del på tur. Senest nå for en liten time siden var vi ute og gikk en lang tur i skogen. Det er rett og slett ganske fint å gå tur midt på natten når det er kaldt og stjerneklart. Balsam for sjelen, er det ikke det de kaller det? Hvis man trives med å være i skogen når det er bekmørkt og bikkjekaldt da.

En annen ting jeg har gjort er å lage is på den riktig gamle måten, nemlig med snø og salt. Man gjør akkurat som vanlig, lager en blanding av fløte, egg, sukker og vanilje, men når dette skal fryses hiver man det oppi en stålbolle, og så setter man denne bollen oppi en større bolle med snø og salt i. Blandingen av snø og salt kan bli ned mot -20 grader, så isen fryser ganske fort, og hemmeligheten er å røre hele tiden for å få myk iskrem uten store ...

Alle dere som leser Calcuttagutta rundtomkring kan nå følge nyttårsaften hos Camilla, live her på Calcuttagutta! Følg med utover kvelden for bilder og oppdateringer!

04.52: God natt.

04.45: Nå har alle dratt og Tor og jeg sitter alene hjemme. Karoline og Linn er ute og kjører alle hjem. Vi benytter anledningen til å legge opp årets (eller aftenens, rettere sagt) siste bilde:



Vi vil også samtidig prise en fantastisk firefox-add-on ved navn PicLens... Are sa at den var fantastisk, men vi trodde ham ikke før vi prøvde den. Den er fantastisk.

04.24: Nordby-folket har dratt hjem, de andre sitter og venter på at Karoline (som faktisk er edru - på tross av allsang med Are) skal kjøre dem hjem. Are tar fortsatt bilder. Gøy-gøy-gøy.

Vi lurer litt på hvorfor "Se ilden lyse" og "Innerst i sjelen" er åpnet i faner i nettleseren. Vi priser oss lykkelige fordi vi evakuerte til kjøkkenet i tide.

Vi begynner å bli relativt klare for å legge oss.

04:12: Fantastisk stemning i sanggruppa. Vi går gjennom en hel rekke klassikere, men blir dessverre avbrutt av oppbruddsstemning. Allerede nå! Skandale!

03.34: Are, Karoline og Linn går i gang med allsang. Vi andre er mildt skremte.





03.07: Om dere får spørsmål om ...

For noen år tilbake laget Tor (og noen av vennene hans) en liste over ting man kan lære fra historien, Jeg mistenker at de kjedet seg fryktelig i en historie-time og ønsket å koke det ned til det essensielle. Listen så slik ut.

• ikke angrip Russland
  
• forsøk ikke å krysse Alpene med elefanter
  
• utøv ikke magi og skryt av familie i Jerusalem
  
• ikke kritiser en nasjon av vikinger hvis du ikke liker å få spyd gjennom brystet
  
• ikke kryss Tyrifjorden, uansett hvor tykk isen er
  
• snu ikke ryggen til din sønn, selv om du er keiser
  
• gå ikke ukritisk inn i labyrinter i Hellas
  
• publiser ikke alle de smarte tingene du finner ut hvis en stor, mektig organisasjon som ikke liker å ta feil, men som liker å sette fyr på ting, mener noe annet.
  
• kjør ikke i åpen bil-parade hvis du har fiender
  
• selg ikke kontinentet du lever på for ildvann og glassperler
  
• spis ikke epler fra trær hvis eier du ikke kjenner
  
• bygg en båt hvis det ikke slutter å regne i løpet av 14 dager
  
• ikke tro at du har gode billetter hvis du slipper inn i Colosseum bakveien
  

Den relevante lærdommen i dette tilfellet er altså nummer 9.


I andre observasjoner kan det nevnes at det virker som en dårlig idé å sprenge seg selv når man faktisk har klart å skyte den man skulle drepe.

Som i fjor og i forfjor og året før der igjen, presenterer vi Calcuttaporteføljen, ved Rihards på jobben. I forfjor og året før gikk det vel kanonbra, så vidt jeg husker, mens i fjor var det heller labert, så man får vurdere litt selv før man løper og kjøper.

I år har jeg konstruert en portefølje med blanding av vekst og verdi. Verdiselskap består av undervurderte selskap som burde vært priset mye høyere, men folk flest overser dem. I begrepet vekstselskap legger jeg selskaper som klarer en årlig vekst på mellom 15% og 100%. Det er selskaper som ekspanderer i både inntjening og omsetning, selskap som skaper nye arbeidepalsser og/eller bygger opp ny teknologi.

Her har jeg prøvd å begrense risiko, men også ha muligheter til stede for bra avkasting. Selskapene som er valgt til denne runden, har stortsett bedre balanse (EK/Lån ratio, cash osv) enn markedet ellers. Det er for å slippe jalla case, som TAD. For å minske risko, som alltid er til stede, har jeg valgt å legge inn stop-loss. Med stop-loss menes det at aksjen blir automatisk solgt hvis den synker under et visst nivå. Jeg legger inn stop loss på 10% for alle de nevnte selskap.


Mvh RS


ODIM - Bra vekst case hvis offshore markedet holder seg på like stort aktivitetsnivå som nå. Dette er ikke bare en vekst case, men en oppkjøpsmulighet er til stede. Blant annet har AKER kjøpt seg opp til 33%. Årlig vekstrate er på nesten 40%, klarer ODIM ...

I dag, det vil si i forigårs, gikk Jonna og Jørgen og jeg en tur på fjellet. Været var i grunnen eksemplarisk. Kaldt og fint, akkurat som i gamle dager. Vi gikk opp til Øverlandsvannet, der det var stappfullt av folk som gikk på skøyter, folk som bare herjet rundt på isen, folk som grillet pølse, og i det hele tatt. Det var tilogmed en mann som syklet rundt på isen og slepte to unger på en rattkjelke bak seg. Det var med andre ord en riktig så oppbyggelig atmosfære, så vi gikk videre.

På Bergsvannet var det mange færre mennesker, og Bergsvannet er attpåtil mye større, så der var nok person-tettheten nede på noen få pr kvadratkilometer. Vi bestemte oss for å stoppe der. Jørgen gikk litt på skøyter, men det var ikke optimalt føre, så vi bestemte oss for å lage et bål, bare for å vise at vi kunne. For å understreke at vi er menn, så og si.

Det eneste vi hadde med oss var omtrent sju fyrstikker, så vi var stort sett prisgitt det vi kunne finne naturen. Slett ikke som denne Lars Monsen, som har med seg både det ene og det andre i sekken. Selv sverger jeg til de tørre, tynne kvistene du finner nederst på furutrær, mens Jonna hadde mer tro på tynne bjørkekvister. Furukvistene, som må være fra greiner uten nåler, og som skal knekke lett med et skarpt smell, er vanligvis veldig tørre. Ulempen med dem er at de ...

Jeg tror jeg har nevnt før at jeg er i ferd med å bli voksen, og jeg merker det spesielt godt nå i julen. Når folk spør hva jeg ønsker meg tenker jeg ofte på slike praktiske ting som ullsokker og ullundertøy. Og det var jo det mamma mente jeg burde ønske meg når jeg var liten, den gangen jeg selv hadde lyst på kjemisett. Nå har jeg jo vært på kjemilab på NTNU i et par hundre timer, så kjemisett imponerer ikke like mye lenger, men derimot hadde det gjort seg med en ny stilongs, nå som jeg har blitt vintersyklist.

En annen ting jeg fikk øynene opp for her for noen dager siden er dette med julekort. Jeg fikk nemlig et bilde fra Are, med en hyggelig hilsen på, og i dag fikk jeg en jule-SMS som bar preg av å være sendt til mange på en gang, og da slo det meg virkelig hvor koselig det kan være å få et ekte, håndskrevet julekort. Så det tror jeg jeg skal hive meg på neste år.

Når vi først er inne på tradisjoner vil jeg dessuten benytte anledningen til å informere om at den stolte tradisjonen med tur på julaften dessverre utgår i år. Dette er en tradisjon Dag og jeg startet i det herrens år 1999 eller deromkring, da vi bestemte oss for å gå en tur sånn like etter midnatt. Tradisjonen ble opprettholdt året etter, så vidt jeg husker. Dette var jo i Gamle Dager™, og ...

I år fikk jeg sigarer til jul, både av Kjelling og Ulf, som i felleskap disket opp med en meget lovende sigar, og av min søster, som ikke er like bevandret i denne verdenen. Og jeg vet at hun mente det godt, men jeg tror likevel det er viktig at jeg sier fra om et par punkter der hun kan lære av Kjell og Ulf. Det handler ikke om å være utakknemlig, men om oppdragelse og kommunikasjon.

Tenk for eksempel om du hadde et lite barn, som ga deg en bøtte kompost til jul. Hvis du da utbrøt «Nei, så fin kompost!» ville barnet tro at kompost var en hit, og så ville du få det samme hvert år resten av livet. Derfor er det viktig at man kan snakker om disse tingene.

Jeg har satt opp en liten liste over ting man kan huske på når man kjøper sigarer. Denne er ikke bare rettet mot min søster, men mot alle som er litt usikre på hva man bør se etter på sigar-fronten. Det er dessuten viktig å forsikre seg om at den du gir bort sigaren til faktisk kommer til å røyke den. Selv har jeg gitt bort en Cohiba Esplendido som ble liggende i røkt makrell-hyllen i kjøleskapet til mottageren i omtrent tre år.

• Sigarer skal være mer enn 7 cm lange, og dessuten minst 15 millimeter tykke. Det er derfor det heter sigarer, og ikke sigaretter.
• Sigarer skal ikke være oppkalt etter noen, og spesielt ikke en ...

Jeg lovte jo egentlig å skrive en artikkel i går, der jeg skulle le av folk som sa teite ting i media, men så var plutselig dagen borte, og så gjorde jeg ikke det likevel. Men nå har jeg bedre tid, så nå passer det i grunnen mye bedre å komme sterkt tilbake. Så da gjør jeg det.

Fra tid til annen ser man slike artikler der folk skriver om hvor vanskelig intelligente barn har det i skolen. Og før jeg begynner å le av dem, la meg bare si at jeg i prinsippet er enig i en del av det de sier. Nå skal ikke jeg påberope meg å være noe vidunderbarn her, men jeg husker jo at av og til på barneskolen ble vi ferdige med alle oppgavene i et kapittel i matteboka, og da ble vi bare satt til å regne flere oppgaver av samme type, i noe som het Ekstraboken. Man kunne jo kanskje kommet opp med noe litt mer spennende.

Men jo, sånn folk, og så skriver de om hvor vanskelig intelligente barn har det, og så pleier de for det første å bruke seg selv som eksempel, uten en slik modererende kommentar som jeg puttet inn like over her, og for det andre pleier de å komme opp med et eller annet sykt eksempel som skal beskrive hvor vanskelig intelligente barn har det.

På hjemmesiden til Martin Ystenes, kongen over alle intelligente-barn-sytere, er det folk i haug og dunge som forteller om sin intelligente ...

Til venstre The Architect, designeren bak «The Matrix», til høyre Vinton Cerf, som på sett og vis kan kalles designeren bak internett. Tilfeldig? Neppe.

Ellers får dere unnskylde at jeg er litt knapp, men jeg har en eksamen i morgen, og jeg bør nok egentlig sove nå. Men jeg kommer sterkt tilbake, og jeg har allerede planlagt to artikler hvor jeg ler av teite folk som uttaler seg i media.

-Tor Nordam

Hvis jeg skal ta sjansen på å driste meg inn på noe som egentlig er mer Jørgen sitt område, vil jeg si at Chuck Norris i løpet av de siste årene har blitt et populærkulturelt ikon. Det er godt mulig det bare er jeg som ikke følger med, men selv om vi beundret hans utrolige hardhet (med ironisk distanse, naturligvis) allerede for ti år siden, er det ikke før i senere tid jeg har blitt oppmerksom på alle disse faktasetningene om Chuck Norris. Uansett, Chuck Norris er selve prototypen på en hard mann med bister mine, eller for å sakse fra Wikipedia:

Carlos Ray "Chuck" Norris (born March 10, 1940) is an American martial artist, action star, and Hollywood actor who is most well known for playing Cordell "Cord" Walker on Walker, Texas Ranger, his training with Bruce Lee and for his iconically tough image.

I enda senere tid, det vil si nå i høst, har vi fått en lokal utfordrer til barskning-tronen, nemlig Lars Monsen. Han er jo hard som bare pokker, det er det ingen tvil om. Fyren gikk jo på tvers av Canada med bare ti hunder og et videokamera som selskap, og det er lite som er så hardt som en fyr som ser helt avslappet ut mens han har massevis av is i skjegget, og rolig anslår at det er 50 effektive kuldegrader.

Lars Monsen er naturligvis hard på en helt annen måte enn Chuck Norris, og antagelig appellerer denne friluftshardheten mer til oss nordmenn ...