Hei till alle!

Jeg er en britisk venn av Camilla (og derfor også av Tor) som er interessert i skandinaviske språk, spesielt norsk. Jeg leser deres artikler her av og til, og de sa for et par uker siden at jeg bør skrive noe her på Calcuttagutta. Jeg tenkte langt og hårdt om hva jeg skulle si i min første artikkel, og trodde at den skulle være noe om uavhengiheten i Skottland og hvorfor den er en dumm idé, men i dag fikk jeg en e-mail fra en oversettelsesfirma jeg undertiden arbeider for. De søker folk som snakker norsk, helst dem som har en medisinsk eller vitenskapelig bakgrunn, fordi de prøver å sikre et kontrakt for å oversette tusenvis av artikkler om kreft fra norsk til engelsk. I øyeblikket har de ikke nok norsksnakkende folk på listen deres, og hvis de kan finne flere, har de en større sannsynlighet av å få kontraktet. Ytterligere, hvis jeg henviser lingvister til dem, får jeg en kommisjon :). De betaler ganske godt, omtrent £25 per 1000 ord. Hvis du er interessert, post til Alexander Hamilton . Bare vær sikker å si at det var Tim Macdonald som henviste deg til ham!

Så, selv om det gjør meg skamfull, min første artikkel her er motivert ikke av akademisk lengsel, men av grådighet. Men jeg håper allikevel at jeg skal begynne å skrive ekte artikler her, og at jeg skal skrive dem på godt norsk.

Med vennlig hilsen, Tim.

Allerede som ganske liten synes jeg det var noe fishy over dette med kalorier. Vi har jo alle hørt at man trenger omtrent 2000 kalorier om dagen, og jeg ble derfor en smule overrasket da jeg leste på energiinnholdet i en Daim Balltop™ at den gir deg hele 1500 kilojoule pr. 100 gram (eller noe i den dur, jeg husker ikke det eksakte tallet). Kan det virkelig stemme at en familie på fire kan leve komfortabelt et par uker på én slik is?

Jeg sakser litt fra en arikkel om kalorier som stod på aftenposten.no i dag:

Bruk av helmelk, fløte og ulike siruper gir de mest kaloririke kaffedrikkene. Her kan du lett drikke mellom 300 og 400 kalorier.

Til sammenligning vil en kopp cappuccino laget på skummetmelk inneholde ca 30 kalorier. Konsistensen vil selvsagt ikke bli helt den samme, men blir det mange kaffedrikker i løpet av uken er det verdt å variere litt mellom de magrere variantene, også med tanke på å holde vekten.

En kvinne trenger gjennomsnittlig ca 2000 kalorier per dag.

Så hva kan egentlig en kvinne (for det er jo bare kvinner som både drikker urban kaffe og tenker på vekta) gjøre med disse 2000 kaloriene? Vel, hvis vi anslår at 2000 kalorier er 8000 joule, og at en kvinne veier omtrent 65 kilo, ja da kan hun gå opp en trapp som er ca 12 meter høy, og så har hun brukt opp 2000 kalorier.

Det er naturligvis bare bull. Og grunnen til ...

Jeg har begynt å vurdere en ny karriere. Som øksemorder.

Min filosofi er at det er sjelden noen grunn til å ta ting innover seg. Det er bedre å ha en litt ironisk distanse til det meste. Være avslappet i sinnet og se ting utenfra eller noe slikt. Jeg prøver derfor å ikke la ting irritere meg, men det er likevel noen ting som gir meg lyst til å gå ut og hogge og drepe, og det er først å fremst det å kaste bort timesvis på et dataproblem uten å komme noen vei.

Slik som for eksempel når jeg prøver å få en Mac og en PC til å kommunisere med hverandre, og Macen finner PCen, men påstår at den ikke har noen disker, mens PC nekter for at det finnes noen Mac. Eller når jeg forsøker å få to PCer til å snakke sammen, og den ene finner den andre, men ikke motsatt.

Jeg nevnte tidligere at jeg forsøkte å installere NumPy og SciPy. Det tok ekstremt lang tid, men det krevde ikke så mye av meg, så det var i grunnen greit nok. Det som ikke var greit nok var at det ikke fungerte. Men, jeg lot meg ikke frustrere, og jeg prøvde å installere en gang til, på en anne måte. Denne gangen brukte jeg fink (der det viste seg at pakkene fantes, men bare under unstable), og det tok faktisk enda lengre tid, noe jeg ikke hadde trodd var mulig.

Fortsatt var det imidlertid ikke ...

I en artikkel på aftenposten.no kan man lese at bare 6% av Oslos befolkning er fornøyde med parkeringstilbudet. De har til og med gravd opp en stakkar som kan fortelle at han vegrer seg for å kjøre bil om kvelden, for det kan jo hende han mister plassen sin. Og av og til må man sirkle rundt som en gribb i 20 minutter (TJUE MINUTTER!!) for å finne en plass.

Det er mulig jeg er ond og kjip, men jeg er ganske fornøyd med at bare 6% av Oslos befolkning er fornøyde med parkeringstilbudet. Det betyr riktignok at det er veldig mange biler i Oslo, og det ville nok vært bedre om det knapt var biler, men man skal være fornøyd med det man får. Så jeg klager ikke, og godter meg over at de som bor i Oslo sentrum, og har bil, har det «vanskelig».

-Tor Nordam

Jeg er ikke sikker på om alle kjenner til den innebyggede kalkulatoren i google, så jeg skal skrive litt om den i dag. Jeg var i alle fall ikke klar over denne muligheten før i høst en gang, men nå har jeg blitt ganske så fornøyd med den. Det skyldes kanskje mer den sjokkerende mangelen på en god kalkulator for Mac (og forsåvidt for PC også) enn at google sin er så bra, men den duger i alle fall i krig, og sikkert under kortere våpenhviler også.

Det som provoserer meg mest med den såkalte vitenskapelige kalkulatoren, både i Windovs og på Mac, er at den ikke lar deg skrive uttrykk med flere nivåer av paranteser. Du må trykke på parantes-knappen, og så må du bare gjette deg til hvor mange åpne paranteser du til enhver tid har. Det er ganske slitsomt hvis man skal regne ut noe stort, og da må man begynne å herje med minne og drit og alt blir bare rot. Google, derimot, fisker biffen. Jeg bare skriver inn ett utrykk, enten i søkefeltet på google.com, eller øverst til høyre i Firefox, og så popper svaret opp.

La oss se på et eksempel. Ole har en ekte jobb, av den typen der man får betalt for overtid. En uke jobber han fra 7.30 til 15.30 hver dag, og han jobber i tillegg til klokken 22.30 en dag, samt fire timer på lørdag. Han har i utgangspunktet 150 kroner i timen, og han ...

I dag har jeg installert NumPy og SciPy. Det er to pakker, eller biblioteker eller whatever til Python, som skal gjøre det enklere å gjøre en del barske beregninger. (Det er forresten litt alarmerende at jeg har begynt å bruke ord som «barsk» for å beskrive numerikk. Ikke bra i det hele tatt.)

I alle fall, disse pakkene er åpenbart laget av nerder, og nerder har mange nerdete meninger. Derfor er disse pakkene kun tilgjengelige som kildekode, som man så må bygge og installere. Formodentlig er det mulig å gjøre endringer og tilpasninger under byggingen, og det er sikkert det som er argumentet for å legge ut kildekoden, men jeg tviler på at det tjener noen hensikt.

Jeg fant i alle fall en side som beskrev nøyaktig hvilke kommandoer jeg måtte skrive for å installere, og jeg gjorde det som stod der. Og det antar jeg de fleste gjør, og dermed antar jeg de fleste ender opp med identiske systemer uansett. Og da spør jeg meg, hvorfor i alle dager skal hver eneste stakkar som ønsker å installere SciPy sitte i en time (som var så lenge det tok, helt sant) og stirre på at ting skjer i terminalen, i stedet for at en eller annen nerd med en hissig maskin bare lager en installasjonsfil? Jeg er helt sikker på at menneskeheten som helhet ville spart mange tusen timer bortkastet kompilering hvis noen hadde gjort dette.

-Tor Nordam

I dag har jeg vært på laben, og undervist en øving i kvantemekanikk. Øvingen heter «Naturens dobbelsidighet», og demonstrerer noe som er temmelig mystisk, nemlig hvordan lys både har bølgeegenskaper og partikkelegenskaper.

I 1801 eller noe slikt var det en brite som het Thomas Young, som utførte et eksperiment for å avgjøre om lys er partikler eller bølger. Han sendte lys mot en skjerm med to smale spalter i, og observerte at han fikk det vi kaller et interferensmønster. Jeg er ikke sikker på hvor nøye jeg skal forklare dette, men jeg vil gjerne formidle dette på en lettfattelig, men korrekt måte, så jeg tar gjerne imot tilbakemelding hvis det er noe som er uklart.

Poenget er at interferens er et bølge-fenomen. Når to bølger møtes blir resultatet summen av de to bølgene. For eksempel, hvis vi tenker oss to vannbølger som møtes. Når begge bølgetoppene er på samme sted blir den resulterende bølgetoppen dobbelt så høy, og hvis en opp og en bunn møtes blir utslaget null. Akkurat det samme skjer med lys i dette eksperimentet, og det kan vi observere som et stripemønster der lyset treffer. Dette viser altså at lys har bølgenatur.

Det vi så gjør på laben, er at vi bruker en fotomultiplikator, som er en dings som kan telle fotoner, og skrur vi ned intensiteten på lyset, og da kan vi tydelig se to ting, som er litt urovekkende:

1) Fotonene kommer ett og ett igjennom dobbelspalten.

2) Fotonene danner likevel et interferensmønster.

Så da ...

På kort varsel bestemte jeg meg for å dra til Molde i helgen, og det viste seg å være et bra tiltak. Det har jo vært ekte vinter i helga, akkurat slik det pleide å være da vi var små. Du vet, slik vinter med snø. I gamle dager var det riktignok regelmessig over en meter, ja ganske ofte bortimot to, og det var det ikke nå i helga. Ikke i Molde i alle fall. I Finnmark er det sikkert bra, men det har jo ingen ting med meg å gjøre.

Uansett, det er egentlig ikke så farlig om det er to meter snø eller ikke, for den nederste halvannen meteren har jo ingen funksjon uansett. Det er den øverste halvmeteren som gjør jobben hvis man for eksempel er ute og går på ski. Og nettopp det har jeg gjort i dag.

Jeg er ganske kresen av meg, så det skal være ganske bra være for at jeg skal spenne på meg skiene og labbe avgårde, men jeg kompenserer med å ikke sette meg for høye mål. Hvis jeg får til to turer i løpet av en sesong er jeg godt fornøyd, og hvis ikke går jeg like godt på kafé og syter over været, og så er jeg egentlig nesten like fornøyd uansett.

(For de som er interesserte og lokalkjente kan jeg jo legge til at jeg bestemte meg for å styre unna oppkjørte løyper, så jeg gikk opp til Bergsvannet, som jeg så krysset, og gikk videre oppover ...

Bak-Sneppen-modellen er en modell for evolusjon, presentert av to fysikere i en artikkel i Physical Review Letters[1]. Den tar utgangspunkt i at du har en eller annen populasjon av N «arter», nummerert fra 1 til N, og kan beskrives av følgende algoritme:

Til hver art tildeler du et tilfeldig tall. Dette tallet beskriver hvor godt tilpasset arten er til omgivelsene sine.

For hver tidsenhet finner du den arten, n, som har det laveste tallet, og gir den et nytt, tilfeldig tall. Dette representerer en mutasjon. Du gir samtidig nye tall til artene n-1 og n+1. Dette representerer at når en art muterer endrer den nærmiljøet sitt.

Og det var i grunnen hele modellen. Så gjentar du bare det siste skrittet dritmange ganger, og dette skal angivelig fortelle deg et eller annet. Det er i alle fall åpenbart at etterhvert som tiden går vil alle tallene bli høyere og høyere, ettersom vi alltid bytter ut det laveste. Det medfører dessuten også at etter en stund er det mer sannsynlig at en «art» som nettopp har mutert, muterer en gang til. Akkurat hvilken innsikt dette skal gi meg er jeg litt usikker på.

Grunnen til at jeg skriver om dette er at den første øvingen i numerisk fysikk gikk ut på å implementere denne modellen. Jeg må innrømme at jeg ble litt bekymret når jeg så at øvingen gikk ut på å gjøre det samme som en artikkel i Physical Review Letters, men når jeg leste gjennom det viste det seg jo å være veldig greit, så det tok meg ikke lange stunden. Nå må jeg bare prøve å få GNUplot til å samarbeid, så er jeg i boks.

[1] P. Bak, K. Sneppen, Physical Review Letters, 1993, Vol. 71, Nr. 24, p 4083.

-Tor Nordam

Det er ikke alltid så lett å være fysiker. Noe av det vanskeligste er når man skal prøve å få det man skriver til å henge sammen, ved å fylle ut med tekst mellom alle ligningene. Det er imidlertid veldig viktig å fylle ut tekst. Hvis du ikke har tekst ser det du skriver nemlig ut som en Sovjetisk mattebok fra 60-tallet, og det er det ingen som gidder å lese, med mindre de går på en spesialskole for matematikere, der de blir tvunget til det.

En annen ting er at du kan øke lengden på oppgaven din med mellom 50% og 100% ved å legge til en eneste liten linje med tekst mellom hver ligning. Og det er jo bra. Men det er også utfordrende å komme på flest mulig forskjellige måter å si at (1) og (2) fører til (3). Nå i farten kommer jeg bare på fem:

we find that
we see that
we arrive at
this leads to
this gives us

Forslag til variasjoner tas i mot med takk.

En annen ting. Nå er jeg lei av anarki på lesesalen, så nå er det på høy tid at vi setter opp noen regler. Middag er et tradisjonsrikt måltid, som skal spises hver dag, til stort sett fast tidspunkt. Det beste er å spise middag mellom fire og halv seks, og man skal ha meget gode grunner for å spise senere enn dette. Å spise klokken tre er fullstendig uhørt, og å spise i åtte-ni-tiden kan umulig være sunt.

Jeg håper at nå som vi har snakket om dette kan vi få en slutt på denne ugudelige praksisen.

-Tor Nordam