Jeg satt og spiste lunsj i Hyde Park her en dag, det er jo slikt man gjør på denne tiden av året, og der har vi litt av grunnen til at jeg ikke har skrevet artikkel på en stund. Men jeg har ennå ikke blitt så ekkel og snobbete at jeg drar til London bare for å spise lunsj. Jeg var nemlig i England fra lørdag til mandag, i forbindelse med bryllupet til Tim og Rebekah. Det fant sted i Canterbury, en riktig sjarmerende liten by et eller annet sted omtrent en og en halv time med tog sør og øst for London.

Bryllupet var i grunnen veldig hyggelig. Det var ganske mange Wotmania-mennesker der, og de fleste av dem hadde jeg møtt fra før, så det var jo trivelig. Det eneste er at jeg føler at jeg er i ferd med å bli mer og mer trukket inn i denne gjengen, og jeg vet ikke om jeg egentlig vil bli assosiert med et nettsted for Wheel of Time-fans. Denne gangen ble jeg til og med tvunget med på et gruppebilde, og det er jo litt skummelt.

For å komme til Canterbury i tide, måtte jeg opp omtrent klokken fire på lørdag. Derfor skrev jeg ingen artikkel på fredagskvelden, noe jeg ellers hadde tenkt å gjøre. Jeg følte meg nemlig ikke så rent lite kul. Jeg har jo hatt hjemmeeksamen i Numerisk fysikk, og det siste jeg gjorde før jeg la meg, omtrent klokken tolv, var å sette på et ...

THEY'RE MADE OUT OF MEAT by Terry Bisson

"They're made out of meat."

"Meat?"

"Meat. They're made out of meat."

"Meat?"

"There's no doubt about it. We picked up several from different parts of the planet, took them aboard our recon vessels, and probed them all the way through. They're completely meat."

"That's impossible. What about the radio signals? The messages to the stars?"

"They use the radio waves to talk, but the signals don't come from them. The signals come from machines."

"So who made the machines? That's who we want to contact."

"They made the machines. That's what I'm trying to tell you. Meat made the machines."

"That's ridiculous. How can meat make a machine? You're asking me to believe in sentient meat."

"I'm not asking you, I'm telling you. These creatures are the only sentient race in that sector and they're made out of meat."

"Maybe they're like the orfolei. You know, a carbon-based intelligence that goes through a meat stage."

"Nope. They're born meat and they die meat. We studied them for several of their life spans, which didn't take long. Do you have any idea what's the life span of meat?"

"Spare me. Okay, maybe they're only part meat. You know, like the weddilei. A meat head with an electron plasma brain inside."

"Nope. We thought of that, since they do have meat heads, like ...

Kollektivet i Skansegata har for tiden en fjerde beboer. En slask som bare loffer rundt og gjør som han vil, og som later til å bruke mesteparten av døgnet på å spise eller sove. Men, tenker du sikkert nå, dro ikke Anders hjem i forrige uke?

Det har du helt rett i. Vi har imidlertid fått inn en ganske god erstatning. Vi passer nemlig katten til Kjelling, Mississippi, inntil videre. Dessverre har Camilla fått tilbake kameraet mitt, etter at jeg aller nådigst fikk låne det en liten stund, hvis ikke hadde jeg antagelig gitt opp karriæren som fysiker og startet mitt eget lolcats-nettsted, men nøden lærær kameraløs mann å ta bilder med mobilen, så jeg har litt å vise til likevel.

Bakgrunnen for dette bildet er at jeg satte katten oppi en pappeske på kjøkkenet. Den lot i grunnen til å sette stor pris på dette, da den umiddelbart gikk inn i angrepsmodus. Formodentlig følte den at den hadde fått sin egen borg eller noe slikt. Først prøvde den å hogge klørne i meg hver gang jeg nærmet meg med kameraet, og til slutt hoppet den ut og angrep kneet mitt når jeg snudde meg bort et øyeblikk.

Som vi alle vet, er det ikke alltid så lett å fange øyeblikket med mobilkamera, men jeg fikk ett bilde jeg likte godt. Dessverre har jeg ikke greid å komme på en god tekst å legge på, så vi kan kanskje se på dette som en liten konkurranse. Vinneren får noe fint i posten.

(Det minner meg på at vinnerne fra forrige konkurranse ikke har fått premiene jeg lovte dem ennå. Det må jeg nesten prøve å huske.)



-Tor Nordam

I morgen skal mine h4x0r-skillz settes på den store ildprøven, hjemmeeksamen i Numerisk fysikk. Jeg føler meg i grunnen godt forberedt, og faglærer oppfordrer til samarbeid, og han har dessuten sagt at alle vanligvis gjør det veldig bra. Jeg må bare innrømme at jeg er en smule skeptisk til denne eksamensformen, men jeg er i alle fall ikke bekymret, det er poenget.

En anelse usikkerhet føler jeg likevel. Jeg har jo da som kjent valgt å bruke Python, og jeg har etterhvert innsett at det er et litt kontroversielt valg. Jeg har fått kommentarer som «Bruker du Python? Hvorfor i helvete gjør du det?», fra en medstudent, og «Python? Det er et sært språk.» fra en professor, og ryktene sier at langt de fleste som tar faget bruker C++, mens noen få bruker Fortran. Jeg følte meg likevel litt bedre da Ole Petter sa at å bruke C++ på en eksamen må være som å insistere på å bruke romertall til å regne med.

Spørsmålet er imidlertid hvor stort utbytte jeg vil ha av å samarbeide med en sammensveiset C++-gjeng. Jeg fikk nettopp vite at folk har reservert en datasal, og det virker som om mange belager seg på å flytte inn der i fire dager, noe jeg synes høres voldsomt overdrevet ut. Det går imidlertid gjetord om en fyr i fjor, som satt hjemme hele tiden, mens alle andre satt sammen på skolen og jobbet seg ihjel, og han leverte før tiden, og gjorde det visst meget bra. Så jeg tror målet mitt er å bli som ham.

-Tor Nordam

Her en dag gjorde jeg en øving i Numerisk fysikk, som gikk ut på å gjøre noe som heter wavelet compression. Det var egentlig meningen at vi skulle bruke noe som heter DAUB4 wavlets, men jeg aner ikke hva det er, og når jeg slo det opp så det ut som noe som ville ta mer enn to minutter å sette seg inn i, så jeg brukte bare FFT, og satser på at det er noe av det samme.

FFT står for Fast Fourier Transform. Det går ut på at man tar en funksjon, eller man kan kalle det et signal, og finner ut hvilke frekvenser det består av. Alle kontinuerlige funksjoner kan nemlig skrives som en uendelig sum av sinuser og cosinuser, og fouriertransformasjon går da ut på å finne koeffisientene til disse bølgene. Akkurat hva den medfølgende FFT-rutinen til Python gjør, er jeg ikke helt sikker på, men det som kommer ut er i alle fall en liste med koeffisienter som inneholder like mange datapunkter som signalet hadde i utgangspunktet.

Disse koeffisientene vil variere i størrelse, og det er åpenbart slik at små koeffisienter har mindre å si for signalet enn store. Komprimeringen går derfor ut på å hive alle koeffisienter som er mindre enn for eksempel 0.5% av den største koeffisienten. Med mindre signalet ditt er hvitt støy, vil dette kunne gi ganske ok kompresjon, og et ganske ok resultat når du gjør invers FFT på de gjenværende koeffisientene.

Etter at jeg hadde gjort dette, begynte ...

For de som ikke kjenner eller bryr seg om meg, visste kanskje ikke at i forrige helg var jeg i Trondheim for å besøke mine kjære kamerater i Skansegaten


Jørg, Trond og Tor i hard positur



og for å feire Sylvia Hide and Rice’s hjemkomst fra India.


Sylvia ber til ølgudane



Alt i alt synes jeg at dette var en bra tur. Fikk sett Trondheim etter ca. et års fravær, fikk endelig oppleve Skansegate kollektivet (både på godt og ond), fikk drukket hardt med Hide Riise familien, fikk snakket Age of Conan og annet mannskit med Jon og fikk tilbe Kjelling, en av calcuttaguttas avguder. Siden jeg ikke har så steike mye å si om turen tenkte jeg heller å vise noen av bildene som ble tatt på turen.




Sensur!!




Jørgen sykler på Gløs




Nyfrelst?




Cowboy Kjell på Hide Riise Fest




Trond ypper til bråk på festen




Jeg i det som liksom var sengen min




Trond gjør sitt beste for å fikse laptop’en sin




Jørgen og Tor stormer festingen




Noen av oss trenger litt hjelp




Jørgen i en kamp mot Trond, resultat ukjent

I år har jeg faktisk greid å gjennomføre en ganske sjelden bragd, som jeg tenkte jeg skulle skrive litt om. Det har seg jo slik at jeg begynte på mastergraden min i januar i fjor. Slik sett skulle jeg egentlig ikke vært ferdig før i desember. Jeg hadde imidlertid noen fag jeg tok høsten før, som kunne inngå i graden. Derfor kom jeg frem til at det ville være naturlig å være ferdig sånn omtrent i august, ut fra et vekttallsperspektiv.

Ulempen med å være ferdig med mastergraden i august er naturligvis at den tiden jeg vanligvis bruker til å jobbe på lageret erstattes av to måneder hardt hardt arbeid med masteren, og det er som kjent ikke like innbringende, i alle fall ikke på kort sikt. Jeg hadde imidlertid hørt et rykte om noe som heter sommerstipend. Sommerstipend. Et ord jeg kommer til å gjenta ofte i denne artikkelen. Det, og sommerstudielån. Viktige ord.

Det har seg nemlig slik at det overhodet ikke finnes noe informasjon om denne ordningen på internett, selv ikke på Lånekassens hjemmesider. I alle fall ikke som jeg har greid å finne. Jeg ser derfor for meg at dette kommer til å bli den beste innføringen i sommerstipend og/eller sommerstudielån som finnes på internett, og da kan det jo være et poeng å få den litt høyt opp på Google. Men jo, poenget.

Sommerstipend

Sommerstipend er en ordning fra lånekassen, som går ut på at du får helt vanlig studielån, for tiden omtrent 8200 ...

Onsdag i neste uke får jeg utdelt hjemmeeksamen i faget Numerisk fysikk. Derfor prøver jeg å holde meg litt i Python-modus, i tillegg til at jeg naturligvis er i master-panikk-modus, så jeg tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å skrive en introduksjon til Python jeg også, med innretning mot fysikere. Eller matematikere.

Det første man må gjøre, er naturligvis å skaffe python. Det kan man for exempel laste ned fra www.python.org. Jeg må bare innrømme at jeg ikke har peiling på hvordan man installerer eller tar i bruk Python på en Windows-maskin, men jeg går ut fra det er overkommelig. På Mac, Unix og Linux er det bare å skrive

sudo apt-get install python

i terminalen, så er man i gang. På nokså kort sikt vil du antagelig også installere NumPy, som er en tilleggspakke for Python som lar deg gjøre matriseregning og slike ting. Igjen aner jeg ikke hvordan man gjør dette på Windows, men jeg mistenker at det er trivielt. Dedikerte lesere vil sikkert huske at jeg kastet bort en del tid på NumPy og SciPy tidligere i vår. SciPy fikk jeg aldri til å funke, men NumPy gikk bra, og jeg har aldri følt at jeg mangler noe.

Uansett, for å følge med på denne artikkelen trenger man bare Python, og en editor. En editor er et hvilket som helst program som kan redigere rene tekst-filer. Notepad, for eksempel, eller Vi, emacs, TextEdit, TextMate, TexShop eller hvasomhelst.

Det første vi vil gjøre, er å ...

Fra venner og bekjente med Facebook-konto har jeg fått vite at det i disse dager arrangeres en protest mot bensinprisen, og nå kan man faktisk lese om det på dagbladet.no også. Det er ikke helt klart hva protesten går ut på, men «gruppen» har i alle fall fått over 80.000 medlemmer, som altså synes det er hårreisende at bensinen koster så mye som den gjør, og som ikke vil finne seg i dette.

Siden menneskene bak denne gruppen formodentlig er ganske enkle, og tydeligvis ikke så veldig handlekraftige, tenkte jeg at jeg skulle komme med et forslag til en ting man kan gjøre for å prøve å påvirke bensinprisen. Jeg tror nemlig ikke at noe særlig kommer til å skje bare fordi 1,6% av befolkningen melder seg inn i en Facebook-gruppe med dårlig skrevet manifest.

Det jeg vil foreslå er at alle som vil at bensinprisen skal ned, slutter å kjøpe bensin. Boikott er en grunnleggende og fin metode enhver aktivist bør ha i verktøykassen sin. Så bør alle som deltar i denne boikotten skaffe seg en t-skjorte med påskriften

Hvis det skal være på den måten
kan jeg ta bussen, jeg, tenk!

og busse, gå eller sykle helt til de som selger bensin innser at de ikke kommer til å få solgt noen ting, så lenge de legger prisene på et helt latterlig nivå. Da regner jeg med de kommer til å skjønne alvoret rimelig kjapt.

Hvis dette viser seg å ikke funke, finnes det naturligvis ...

Jeg tror jeg skal bruke dagen i dag på å slappe av etter de siste dagers strabaser. Jeg har gitt mitt første akademiske konferanseinnlegg, hørt på ti andre, pratet om spill med en dame som var med på å lage Starship Titanic sammen med Douglas Adams, og generelt drukket en del vin. Men la meg begynne med begynnelsen.
Det er snakk om en international postgraduate conference som arrangeres av min graduate school ved University of Edinburgh. Jeg holdt et innlegg om Terry Pratchetts bruk av parodi. Det hele var tatt mer eller mindre rett ut av deler av masteroppgaven min, men jeg var likevel en smule bekymret på forhånd. Det ble ikke bedre av at det viste seg av enkelte av dem som hørte på var ekte Pratchett-fans mens andre ikke ante hvem mannen var. Jeg var litt overrasket over det siste. Jeg trodde alle som hadde satt fot i en bokhandel de siste ti årene ikke kunne unngå å i alle fall ha lagt merke til alle de bøkene, men sånn er det altså.

Dag 1

Keynote speakeren var dr Olga Taxidou, en av de skumle akademikerne som klarer å holde et en og en halv times foredrag nesten uten notater. Jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å få det talentet. Innlegget het "'But where is its soul?' (Baudelaire): Dolls, Puppets, Marionettes and Modernist Acting" og det var kjempeinteressant. Hun hadde litt den samme måten ...