I går var jeg fra tid til annen en bitter mann. Det gikk over etterhvert, men mens det pågikk var jeg nokså bitter. Til meg å være altså. I forhold til virkelig bitre menn var jeg nok ikke bitter i det hele tatt. Antagelig på grensen til bittersøt. Men jo.

Det hele begynte i forigårs, da jeg var på jobb på lageret. Jeg liker jo forsåvidt jobben der, men avvekslinger er likevel velkomne. Når jeg tenker meg om er det vel til dels på grunn av alle avvekslingene jeg liker den jobben så godt som jeg gjør. Men det kommer vi tilbake til ved en senere anledning. I alle fall, jeg ble fortalt i forigårs at i morgen, det vil si i går, skal/skulle jeg ta en svær varebil og kjøre en garasjeport til Misund. Det viste seg at Misund ligger på en øy, som innebærer ferge, som innebærer lange pauser og svele. Ganske digg.

I tillegg var den eneste adressen som var oppgitt «Misund», og ingen jeg snakket med visste hvor denne mannen bodde. Stort potensiale for å bruke hele dagen på å kjøre rundt på bygda og lete etter en halvferdig garasje, med andre ord.

Da jeg kom på jobb i går, ble jeg imidlertid nesten umiddelbart en bitter mann. Jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle hive porten inn i bilen, og forsvinne ut av porten rundt klokken åtte, for så å komme tilbake i sånn passe tid til en sen lunsj, etter en ...

Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke er flinkere til å skrive artikler nå, men det har seg nå en gang slik at det alltid skjer mye mer enn jeg planlegger, og det er ikke alltid man får tid. Jeg har derfor bestemt meg for å spille et ess fra ermet, og legge opp innledningen til masteroppgaven min, noe jeg mener å huske at jeg lovte å gjøre. Den skal sånn stort sett være lesbar for alle. Det er noen ligninger, men de er det bare å hoppe glatt over, om denslags gjør deg uvel. Det er jo en kjent sak at mange eksperimentelle fysikere sliter med dette problemet, og det er ingen ting å skamme seg over.

Nå er det imidlertid leggetid, så uten mere om og men presenterer jeg innledningen min.

-Tor Nordam

I'll be writing these articles in English due to a request by one of my two Edinburgh friends who refuse to learn Norwegian (despite it apparently being the easiest language for an English-speaker to learn). They do exist. I think perhaps she wanted to keep me accountable, as I am going to base a lot of this on her words as well as my own.

Now, I did not get to be here for much of the festival this year -- I was too busy enjoying the jazz festival and guesting other people's wedding (both fun), and even after returning to the Scottish capital I had to finish writing and hand in a chapter and an outline for my first year review. The result is that I have only been at the final week of what is a festival (or collection of festivals) that lasts well over a month. Another contributing factor for my sparse sampling of this year's festival is of course the perpetual lack of money one is obliged to endure as a student. I have somewhat decided to close my eyes to that for the time being, though; but there are limits to even my powers of self-delusion.

My first meeting with the festival consisted of registering that it was Hell trying to leave my flat: there were people everywhere and most of them walk very slowly, completely oblivious to anyone attempting to pass them. I noticed this tendency rather more in those early days ...

Som tidligere nevnt akter jeg å liste opp en del programmer som er noe mindre essensielle enn de tidligere nevnte, men like fullt meget nyttige for en Mac-brukende fysiker. Og andre.

Det første jeg vil trekke frem er naturligvis Python, som jeg vil si er et svært anvendelig programmeringsspråk. Ikke bare kan det brukes til å simulere og beregne og styre og herje, men du kan også lage kommandolinjeverktøy og jeg vet ikke hva. Det blir rett og slett en livsstil.

Og når vi først er inne på livvstil må jeg nesten trekke frem to kjekke programmer for oss med trackpad-vegring, nemlig Namely (hehe) og Visor. Namely er en launcher, det vil si at den funker som Spotlight, men bare for progammer. Visor lar deg nårsomhelst trykke en hurtigtast for å gå til terminal. Litt som console i Quake.

I tillegg trenger du naturligvis Adium, en MSN-klient for Mac, Skim, en vakker pdf-leser, Snes9x, en SNES-emulator og ikke minst Xee, et program for å vise bilder som er nesten like bra som ACDsee var i gamle dager.

Det er dessuten åpenbart at man trenger en editor, og i tillegg til de medfølgende kommandolinjebaserte kan det være greit å installere Aquamacs, Emacs for Mac. Skjønner de fleste språk, og gir deg vakker fargekoding av koden din. Kan også samarbeide med LaTeX, om du skulle ønske det (selv foretrekker jeg TeXShop), og inneholder dessuten the Emacs psycotherapist. Greit å ha når det nærmer seg innlevering.

Og helt til slutt kan du legge inn SeisMac, som tryller om Macen din til en seismograf. Ganske stilig egentlig.

-Tor Nordam

Den usikre tilværelsen som arbeidsledig/lagerarbeider varte ikke lenge. Fem dager, tok det, før jeg fikk tilbud om en doktorgrad i Trondheim. Det er nesten så jeg føler meg uforskammet heldig. Stillingen er på institutt for fysikk, og handler om solceller, men på et behagelig grunnleggende nivå. Professoren som leder gruppen, Ingve Simonsen, forsikret meg om at dette ikke er noe industrien vil være interessert i på mange år ennå, og det er jo veldig godt å vite.

Det som er litt bittert er imidlertid at jeg er stygt redd for at det jeg er i ferd med å begi med ut på egentlig er faststoffysikk, og det betyr at jeg blir nødt til å late som om jeg egentlig bare har vært ironisk, eller noe, når jeg i snart fem år har snakket nedsettende om faststoffysikere. Og det er naturligvis tilfelle. Det finnes mye spennende greier innen faststoff, og noe av det ser til og med ut som ekte fysikk.

Jeg føler meg i alle fall relativt trygg på at jeg har funnet noe som er passelig teoretisk og grunnleggende, samtidig som det er solcellerelatert. Og solceller er noe jeg egentlig kunne tenke meg å jobbe med. I motsetning til olje og/eller våpen, som ellers er populære valg for fysikere. (Ikke sånn å forstå at jeg snakker nedsettende om olje og/eller våpen. Det finnes mange spennende oljer og/eller våpen, og noe av det ser til og med ut som ekte fysikk.)

En annen ting som er ...

Etter at Matteus tok til vettet og konverterte til Mac, lovte jeg å skrive en artikkel om essensielle programmer for en Mac-brukende fysiker. Ikke slik å forstå at andre kvalitetsbevisste mennesker ikke kan ha glede og nytte av disse tingene, men det er nok slik at det finnes flere små programmer og blogger om slike programmer som er rettet mot realister enn mot for eksempel litteraturvitere. Jeg vil tro mye av grunnen er at realister er mer nerdete, og at realister dessuten oftere har de nødvendige skillz til å lage programmer selv.

Aller øverst på listen over ting du trenger, troner naturligvis TeXShop, en fullstendig LaTeX-pakke for Mac. Den inneholder en fin editor med fine hurtigtaster og bra integrering av den ferdige pdf-filen og gode greier. Bare velstand, vil jeg si, og i følge en jeg kjenner som ødela Macen sin da han skled på isen i vinter, og dermed i perioder har vært redusert til å bruke Windows, er TeXShop mange størrelsesordener bedre enn TeXnicCenter (eller hva det nå heter).

Det neste du trenger har du allerede. Grapher er et genialt lite program som følger med OS X, som lar deg plotte funksjoner i flotte farger og forskjellige koordinater. Det er utrolig intuitivt, og det skjønner stort sett hva du vil. Det eneste som trekker ned er at ikke alle mulighetene er med i den noe knappe hjelpefilen, så det kan lønne seg å google. Dessuten er det ikke mulig å eksportere til vektorgrafikk, og det er bare helt ...

Nå begynner det å komme seg her, og de siste dagene har jeg faktisk følt at jeg har hatt ferie. For det første har været vært fint nok til å sitte mye ute på verandaen og lese en bok, og for det andre har jeg gjort typiske ferie-ting, som å gå opp til Moldevannet med Jørgen, for å koke kaffe midt på natten, og å sykle til byen for å kjøpe avocado, mozarella, tomat og skinke. Essensielle elementer i enhver vellykket ferie.

Jeg vil likevel si at i går var høydepunktet. I går var jeg nemlig på Såta, som er et sjarmerende fjell oppi høgget her, som vi gikk på stadig vekk når vi var mindre. En gang overnattet vi faktisk to netter på rad der oppe, noe som er en anelse upraktisk, ettersom man må gå et par timer for å få tak i vann. Men det var nok en nyttig erfaring, eller noe. Det er i alle fall klart at man får gjort mye mindre fornuftig hvis man må bruke halve dagen på å få tak i vann.

I alle fall, det var en fin tur, med strålende vær, etc., så jeg gikk like godt over fjellet til Audunstjønnan og Skihytta, og deretter hjem. Tok omtrent fire timer. Jeg har litt vondt i beina i dag, men jeg føler definitivt det var en god avslutning på ferien. I dag begynner jeg nemlig på jobb på lageret. Om 11 minutter faktisk, så det er nok best å hive seg på sykkelen nå.

-Tor Nordam

Det er nesten til å bli deprimert av. For 24 timer siden var jeg student, nå er jeg arbeidsledig. Eller lagerarbeider. Avhengig av hvordan man ser på det. Men jeg begynner ikke å jobbe før på mandag, så først skal jeg gjøre ingen verdens ting i fire dager. Som vanlig har jeg lagt planer som fyller langt mer enn 96 timer, men den mest fremtredende var å sitte på terassen, lese en bok og drikke edelt brennevin.

Så hva skjer? Jo, først måtte jeg flytte, og det var som alltid en smertefull opplevelse som tok flere timer mer enn planlagt. Som vanlig tok alt dessuten mye større plass enn beregnet, så jeg måtte belemre Matteus* med en liten haug med stasj jeg ikke fikk stappet inn i bilen.

Jeg kjørte fra Trondheim omtrent klokken ni i går kveld. Det regnet ikke der, men da jeg snakket med pappa fikk jeg vite at det hadde haglet (!) i Molde. Så jeg måtte stoppe og skaffe en presenning. (Statoil på Kvål (eller noe slikt) hadde.) Så kjørte jeg hele veien til Molde med en blafrende presenning på taket, og kom frem klokken tre i natt. Etter å ha tatt av sofaen i øsende regnvær gikk jeg og la meg. Så stod jeg opp klokken åtte for å tømme bilen, som pappa skal bruke i dag. Og det regnet fortsatt.

-Tor Nordam

*Jeg har kanskje ikke nevnt dette før, men jeg har nå flyttet hjem til mamma og pappa for å slacke og jobbe ...

Altså. Det var dette med gode forsetter og veien til helvete. Jeg har jo ikke vært fullt så flink til å skrive som jeg antydet at jeg hadde tenkt å bli. Til mitt forsvar vil jeg si at jeg har vært ganske opptatt i det siste. I helgen var jeg for eksempel i Molde i anledning bryllupet til Kristian, og det høres kanskje ikke ut som noe særlig stress, men jeg hadde jo også med meg en liten svenske som krever pass og stell. Jeg har dermed brukt en del tid å vise frem spennende severdigheter som Skaret, Sandsbukta og fergekaia på Hollingen.

Videre har jeg eksamen i morgen, og det krever jo forberedelse. Det er tross alt 67,5 studiepoeng som skal fastsettes i løpet av et par timer. Det sa i alle fall Kristian i fjor, og til det svarte jeg at oppgaven er jo stort sett bedømt på forhånd, så det er vel ikke helt riktig å si det slik. Men selv om jeg vet at hensikten med muntlig bare er å kunne justere karakteren litt, begynner jeg å føle det som om hele verket mitt skal vurderes. Men det går nok greit.

Når jeg er ferdig, sånn omtrent klokken tre, skal jeg pakke ned de siste sakene mine, og så flytter jeg hjem til mor og far for å ta en utvidet og forsinket sommerferie, for å jobbe litt på lageret, og for å tenke over de store spørsmålene om livet og fremtiden. Det vil si søke på stipendiatstillinger.

Fra og med torsdag skal jeg dermed slacke for harde livet, så da kan man kanskje forvente dype kvalitetsartikler. Hvis jeg ikke går og fisker i stedet.

-Tor Nordam

Så, nå har jeg vært i Hamburg i en uke. Eller iallfall 5 dager, en arbeidsuke. Jeg har fått jobb som praktikant i et spillselskap her, et selskap som for øyeblikket lager utelukkende tradisjonelle point & click eventyrspill. Før jeg kom hit var jeg egentlig ikke nervøs i det hele tatt, noe som slo tilbake på mandag og tirsdag, hvor all nervøsiteten kom på en gang. Dritskummelt å være i en storby uten å kjenne en sjel, spesielt når tyskere flest er langt ifra villige til å prate engelsk.



Nuvel, nå har jeg kommet meg mer til rette, funnet ut at six-packene koster under to Euro, blitt kjent med et par stykker, og sett at jobben virker interessant til tross for at arbeidsoppgavene mine ennå er litt uklare. Jeg har iallfall forstått at jeg skal jobbe på The Whispered World, et eventyrspill i "Glorius 2D Graphics", og som ser veldig lovende ut. For meg er det ganske stort å jobbe på et spill som jeg har fulgt nøye siden det ble først annonsert i 2005. Det begynte som et studentprosjekt, gikk fra å bli kjøpt opp av et tvilsomt tysk spillselskap som gikk konkurs, til der det er nå, i full produksjon hos "oss" (kan jeg si "oss" etter kun én uke?). "Vi" har tidligere gitt ut eventyrspillet Edna & Harvey Breaks Out som fikk svært gode anmeldelser i Tyskland og solgte godt her.

Den første dagen på jobb fikk jeg i oppdrag å spille data. Jeg spilte gjennom de første delene ...