Jeg syslet litt med spillprogrammering i Pygame i julen, og som en overmodig ung mann gikk jeg naturligvis med en gang løs på å lage et 2D-RPG i samme stil som Secret of Mana. Jeg har ikke kommet så veldig langt, men jeg har greid å lage en animert figur som kan gå i fire retninger, og angripe mot venstre, og som kan skade og ta skade av fiender (foreløpig representert ved et bilde av en bil). Jeg har også implementert scrolling, slik at man kan bevege seg på et større område uten å loade på nytt hver gang man kommer til kanten av skjermen, men jeg mistenker at jeg har gjort det håpløst ineffektivt, og jeg tror spillet mitt kommer til å ha de latterligste systemkravene et 2D-spill noen sinne har hatt.
Pygame håndterer alt griseriet som er involvert i å faktisk dytte bilder til skjermen, så mye av det grunnleggende arbeidet du gjøre er å flytte rundt på bilder, bytte ut bilder i passe tempo hvis du vil ha animasjon, og sjekke om to bilder kolliderer med hverandre for å håndtere ting som fiender og utganger og slikt. Likevel er det fortsatt utrolig mange småting man må ta stilling til og håndtere.
Selv om det er litt frustrerende å måtte tenke på absolutt alt er det ganske lærererikt også. Hvis jeg faktisk greier å lage noe som kan kalles et spill, og som fortsatt har noenlunde lesbar kode og ikke hundrevis av flagg og variabler jeg tenkte opp på flekken for å håndtere alle mulige eventualiteter skal jeg være ganske fornøyd med meg selv.
Neste gang: Spritesheet-helvete.