Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 3 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 8 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 3 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 3 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 3 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 2 months, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 3 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 10 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 9 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 5 years
50 book challenge
Camilla, 3 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Vedstabling

Dedikerte lesere vi huske at Camilla og jeg flyttet i høst, og at vår nye leilighet har vedovn. Videre vil man muligens huske at vi dro på en ekspedisjon til Stjørdal for å kjøpe ved, og at jeg mente dette føltes veldig voksent. Dette er nå omtrent to og en halv måned siden, og på den tiden har vi altså greid å brenne opp all denne veden. Det var omtrent 1.4 kubikkmeter, eller litt i overkant av en halv favn, noe jeg så for meg ville holde vinteren gjennom, men der tok jeg altså feil.

Veden vi kjøpte den gangen var såkalt blandingsved. I ettertid har jeg innsett at mange mener bjørkeved er det eneste som duger, men jeg har også begynt å mene at bjørkeved litt oppskrytt. Bjørkeved er naturligvis fortreffelig til opptenning, og har gjennomsnittlig noe høyere massetetthet, og dermed større energiinnhold per volum, enn andre vanlige treslag, men forskjellen later ikke til å være den helt store. Mitt inntrykk er at man vanligvis får omtrent like mange kilowattimer for pengene om man kjøper blandingsved. I allefall, jeg vil si jeg var fornøyd med veden vi kjøpte i høst, og slik sett kunne jeg gjerne kjøpt fra samme sted igjen, men jeg tenkte jeg skulle få den levert denne gangen, så jeg sjekket på finn.no etter noen som kunne levere i Trondheim, og bestilte to paller bjørkeved på omlag 1 kubikkmeter hver, til kroner 900 per stykk, pluss 300 i frakt.

For å forenkle arbeidet med vedstablingen litt bestemte jeg meg for å lage en vedsjakt. Hjemme i Molde har huset vårt (naturligvis) et eget vedrom i kjelleren, og når jeg var mindre pleide jeg å være med på å hive inn ved her, via et lite vindu. For å lette arbeidet satte vi opp en slags sjakt av forskalingsflaker, og siden den gang har jeg hatt stor tro på konseptet midlertidig sjakt når noe skal flyttes inn gjennom et vindu.

Vi har et lite vindu i boden vår, på omtrent 35 x 35 cm, så jeg kjøpte en forskalingsflake* på 75 x 150 cm, kappet den på langs i ett stykker på 30 cm og to på 15 cm. Jeg monterte disse sammen med hengsler, så jeg fikk en sjakt som kan plasseres i vinduet, og som samtidig lar seg legge sammen så den tar liten plass ved oppbevaring. Så fikk jeg tak i åtte pallekarmer og fire hjul av handlevogntypen, og monterte disse på en europalle.

Når veden ble levert satte vi den av rett utenfor kjellervinduet, og jeg satte i gang med å lempe den inn. Tanken var å fylle pallen med hjul og pallekarmer først, så flytte den, og så ta den nå tomme vedpallen, plassere den under sjakten og sette på pallekarmer, og deretter fylle den. Jeg regnet naturligvis med at ved som faller ned i en kasse fra en viss høyde blir noe mindre plasseffektiv enn relativt pent stablet ved på en palle, men jeg antok at jeg kunne løse dette ved å la veden danne en haug over pallekarmene. Det viste seg imidlertid at pent stablet ved tar kanskje halvparten av plassen til dårlig stablet ved, så kassen var full før den første pallen var tom. Litt omstabling i boden måtte til, men det var egentlig påregnet uansett, så i grove trekk vil jeg kalle opplegget vellykket.

Den største nedturen var at det ene hjulet på pallen knakk da jeg skulle flytte den, så nå er halve boden vår utilgjengelig inntil vi har brent opp 0.7 kubikk eller så med ved. Det var dessuten vanskelig å trille pallen selv før hjulet ble ødelagt, da det rask bygger seg opp med flis og slikt på gulvet. Justeringer til neste gang blir derfor å skaffe mer robuste hjul, samt legge noe i bunnen av pallekassen så det ikke blir så mye rot på gulvet. Totalt sett sier jeg meg likevel fornøyd, og jeg føler at vedlagte gif, laget av en masse bilder Camilla tok underveis, på en god måte illustrerer gleden ved å lempe ved når man har en god sjakt.

*En forskalingsflake, også kalt forskalingsplate, er en foliebelagt kryssfinerplate, som er relativt vannbestandig og har glatt overflate. Den er, som navnet forsiktig antyder, beregnet for å bygge forskaling, og tanken er at den skal være robust nok til å tåle fuktigeten og vekten av betongen, og være lett å fjerne etter at betongen er herdet. Da jeg spurte om de hadde slike på Obs Bygg sa lagerarbeideren jeg snakket med at de ikke hadde, men kunne jeg kanskje bruke en asfaltplate i stedet? Jeg finner ikke ord.
Camilla, Jørgen likes this

Comments

*

Camilla,  10.01.16 22:40

Jeg mistenker at den gif'en er på grensen til å være stor kunst.
Category
Today's exploits
Tags
ved
vedstabling
vedsjakt
Views
6797