Svein og Rotta er tydeligvis en serie brennende aktuelle barnebøker, og slikt gjelder det å holde seg oppdatert på, om man skal kunne hevde seg i litteraturquiz. Jeg har derfor tenkt å lage en liten referanseartikkel, med litt grunnleggende info om dette fenomenet.

Bøkene om Svein og Rotta handler naturlig nok om en gutt som heter Svein, og en rotte (som heter Halvorsen), som opplever ulike eventyr. Camilla og jeg er jo begge oppvokste med sunne, oppbyggelige barnebøker som Mormor og de 8 ungene, og Ole Aleksander Filli-bom-bom-bom, så vi gjettet på at bøkene hadde titler som "Svein og Rotta på skolen". Men akk, moderne barnebøker skal ha mer spennende titler enn som så. Og de er dessuten uforskammet tynne, og har slike tegninger av noen som ikke kan tegne, sånn som bøkene til Per Inge Torkildsen. Men det er en annen sak. Eller egentlig er det litt relevant, for i og med at bøkene er så tynne har det kommet svært mange av dem på (antar jeg) kort tid. Jeg nevner like godt alle elleve, for det får du antagelig spørsmål om:

Svein og Rotta på lab'en*
Svein og Rotta på hesteryggen
Svein og Rotta og det store gavekaoset
Svein og Rotta gjennom solsystemet
Svein og Rotta på rafting
Svein og Rotta går for gull
Svein og Rotta på hospitalet
Svein og Rotta i Syden
Svein og Rotta på feriekoloni
Kloakkturen - Med Svein og Rotta

Mer info finnes på www.aschehoug.no/sveinogrotta/open.html, men fordi jeg ...

Jeg må bare innrømme at en av grunnene til at jeg begynte med fluefiske var tanken på engelske lorder i tweed-dresser. Ikke på en erotisk måte altså, men snarere at jeg kunne tenke meg å se slik ut selv. Å stå i elva med noe som minner om en dress, en slags sixpence og en pipe må jo være bortimot toppen av stilighet, ja faktisk stiligere enn "shooting" i tilsvarende klær, selv om det også er stilig.

Jeg passet derfor på å kle meg en i en fløyelsbukse og en seriøs skjorte sist jeg dro for å fiske, og når vi gikk ned i elva tok jeg på meg en slik bløt tøy-sol-hatt også, men det blir liksom ikke helt riktig. Jeg trenger rett og slett noen som kan fortelle meg hvordan jeg skal kle meg, og ikke minst hvor jeg får tak i de riktige klærne. Jeg tror jeg har funnet noen som kan hjelpe meg.

The Chap er et magasin for den moderne gentleman, som ikke føler seg hjemme i dagens vulgære samfunn. Et magasin for dem som ønsker seg tilbake til tiden da folk gikk pent kledt og var høflige mot hverandre. Jeg sakser inn fra magasinets Manifesto:

It is time for Chaps and Chapettes from every walk of life to stand up and be counted. Naturally unsuited to all forms of exertion, we propose a Charmed Uprising based on excessive languor and delivering pleasantries such as "How do you do?" and "A very good day to ...

De av dere som leste artikkelen jeg linket til i lynforumet føler kanskje at dere har fått tilfredsstilt deres behov for gærne akademikere i dag. La meg imidlertid henlede oppmerksomheten på en tilsynelatende fantastisk serie som britene har nytt godt av mens vi har måttet leve foruten den.

The Mary Whitehouse Experience
Mary Whitehouse var en dame som var riktig opprørt over all styggedommen man fant på tv. Hun holdt BBCs direktør personlig ansvarlig for det moralske forfallet hun så omkring seg. Jeg siterer wikipedia:

By the letters sent frequently to Harold Wilson, then prime minister, Whitehouse caused particular difficulties for civil servants at 10 Downing Street. These letters expressed her belief that, through the Royal Charter, ultimate resposibility for BBC output lay with the Government, rather than with the BBC's governors, who, she felt, were failing in their duties. For some time, Downing Street intentionally "lost" her letters to avoid having to respond to them

og videre:

Some of Whitehouse's opponents claimed that she had an ability to be offended by almost anything[citation needed], pointing to her complaints about the use of the word bloody, her concerns about the TV character Alf Garnett, Doctor Who, and the violence in Tom and Jerry cartoons. Of Four Weddings and a Funeral, she famously said "I haven't seen it, of course, but I've heard that the opening three minutes contains a stream of four-letter obscenities"

og endelig:

Sometimes, if the cast and crew of a TV programme ...

Ja, se der har du et spørsmål jeg har rukket å bli relativt lei av. Ikke bare fordi jeg har hørt det ofte (oftest fra slektninger og Kristian), men også fordi England, og forsåvidt også Skottland, er både sporadiske og ikke særlig entydige i sin kommunikasjon, så det har alltid vært så mye å forklare, og så lenge mellom hver gang jeg har hørt noe nytt. Men la oss begynne med begynnelsen:

For å innvie de uinnvidde begynte hele eventyret ved at Camilla og jeg bestemte oss for å søke på 7 universiteter i Storbritannia. Det ble forholdsvis tidlig klart at Oxford og Cambridge ikke ville ha noe med meg å gjøre. De stiller nemlig krav om henholdsvis 5.0 og 4.5 på TOEFL Test of Written English, og jeg fikk bare 4.0. Litt skuffende egentlig, for jeg pleier jo å tenke at jeg kan å skrive engelsk, men jeg gjør det jo aldri, så det er kanskje ikke så rart. Ikke vet jeg. Jeg tror uansett ikke at jeg har så store huller i min engelskkunnskap at det ville vært et problem for fysikkstudiene, men når man er så arrogant at man kaller doktorgraden sin D.Phil i stedet for Ph.D bare for å være sær, da har man antagelig nok av søkere med 5.0 i engelsk.

Av en eller annen grunn putter jeg Kent, Sussex og Warwick i samme bås i hodet mitt. Sussex svarte forholdsvis tidlig, og tilbydde meg en plass på et ...

Som de fleste sikkert vet har det blitt veldig populært med slik "blogg" i det siste. Og som de fleste sikkert vet er Høyre et slikt parti som liker litt moderne teknologi og slikt, og det samme gjelder naturligvis Unge Høyre, som er enda mer oppdatert. Det er derfor ikke rart at lederen i Unge Høyre, Torbjørn, har sin egen blogg. Og jeg liker i grunnen å kikke innom av og til, for å se hva han egentlig driver med.

Det jeg la merke til denne gangen er at Unge Høyre har oppdaget atomkraft, og mer spesifikt, thorium. Jeg sakser inn fra bloggen til Torbjørn:

Kjernekraftteknologien utvikles raskt. Nå er det snakk om gjenbruk av det
såkalte avfallet i nye reaktorer. Avfallet kan også brukes til å fremstille
edelmetaller.

Thoriumkraftverk, som Unge Høyres Landsmøte vedtok at de er for i juni, illusterer at teknologien utvikler seg raskt. Poenget med thoriumteknologien er at nedsmelting av kjernen er fysisk umulig (altså ingen ny Tsjernobyl...) og at halveringstiden er veldig lav (dvs at avfallet er radioaktivt i veldig kort tid, i motsetning til avfallet fra uran-teknologien som er radioaktivt i mange tusen år). Dermed vil de to viktigste argumentene mot atomkraft være løst.

Dette er gode og klare argumenter som Norge bør vurdere seriøst. Atomkraft bør ikke lenger være et energitabu.

-torbjorn.ungehoyre.no/220806160100_atomkraft_for_fremtiden.html

Og når jeg leser slikt som dette stopper jeg naturligvis opp litt, for her får jeg et ganske tydelig inntrykk av at vi har en gjeng som ...

Nå om dagen er det som sikkert kjent Bjørnsonfestival i Molde, og et av dagens arrangementer var Litteraturquiz. Camilla og jeg stilte naturligvis opp, men ellers var det dårlig oppmøte fra vår generasjon. Ikke så rart kanskje, for festivalen er jo taktisk plassert en liten uke eller to etter studiestart.

Det skortet imidlertid ikke på deltagere. Blant annet stilte et lag på fem lærere fra Molde Videregående, et lag på fem bibliotekarer, et lag på fem kulturarbeidere/journalister og et lag med masse unge folk med kule skjorter og kraftige brilleinnfatninger, samt et lag med Endre Ruset, som hadde den kraftigtste brilleinnfatningen jeg noen gang har sett, innenfor rimelighetens grenser. Og Finn Frode fra jobben til Jørgen var med, og en hel masse folk jeg ikke kjenner til.

Quizen gikk mye i moderne norske litteratur, og særlig da moderne norsk barnelitteratur, så jeg følte ikke at jeg hadde all verden å bidra med. Faktisk visste jeg svaret på hele fire av ca tusen delspørsmål. For å tøffe meg litt, og for å skape en inkluderende følelse overfor de som har forlatt byen, lager jeg en miniquiz med de spørsmålene jeg selv visste svaret på, sånn at du kan føle deg underlegen om du ikke greier alle.

Hva het hesten til Don Quijote?

Hvem skrev "Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange..."?

Hva heter Bokhandleren i Kabul, fra Åsne Seierstads bok med samme navn, egentlig?

Nevn minst en bok av Jon Michlet hvor personen Wilhelm Thygesen er ...

For noen uker siden skrev jeg en artikkel om Ben Stein. Dette var en konsekvens av at jeg et par dager tidligere hadde kjøpt Ferris Bueller's day off på Platekompaniet på Torgalmenningen i Bergen.

Nå skal jeg fortelle om noe som skjedde den samme dagen jeg kjøpte denne DVDen. Og om noe som skjedde i går. Det er nemlig historien om da jeg møtte den gale italieneren.

Etter å ha kjøpt filmen, ruslet jeg ut på Torgalmenningen, og ble påminnet om at det var en særdeles varm dag. Jeg satte meg derfor ned på en benk i skyggen for å slappe litt av. Etter noen få minutter formelig ramlet det en fyr med grålig krøllete hår og briller ned ved siden av meg. "Can I sit?" spurte han med en høylytt italiensk aksent. "Of course." svarte jeg, intetanende om hva som kom til å skje videre.

I starten pratet han mye om hvor godt han likte Bergen, og at han kom fra sør-Italia der han jobbet som geografilærer på videregående skole. Hyggelig med en vennlig og utadvendt Italiener, tenkte jeg. Men det tok ikke mange minutter før samtalen dreide seg inn på noe annet.

"Do you like to hunt? Do you like to fish?" spurte han, og nikket forventende med hodet. "Sure I like to fish, but I've never hunted." svarte jeg. "Yes, yes, I like to hunt" sa Italieneren, som hadde introdusert seg som Rafaele.

Og så var det gjort. Etter at han nevnte jakt og fiske ...

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at en av Aftenpostens artikler i dag var på latin.
Jeg siterer artikkelen, delvis fordi jeg er redd for at den skal forsvinne:
Høyrespalten - >
Est, vestibulum sed, vulputate nec, consequat in, ipsum. Integer elit. Aliquam id est. Fusce sit amet augue. Pellentesque habitant morbi tristique senectus et
Tullus Cicero

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Sed nulla erat, consectetuer in, pretium et, varius in, justo. Etiam in diam. Morbi tellus leo, feugiat id, fermentum ac, lacinia vitae, ipsum. Proin ultrices. Proin sit amet tellus. Praesent dictum malesuada tortor. Pellentesque faucibus. Suspendisse id nisl. Etiam eros mi, ultrices et, fringilla eu, pretium vel, massa. Etiam sed nibh et eros elementum posuere. Aliquam bibendum fermentum ipsum. Aenean orci leo, semper et, aliquet vel, ornare nec, purus. Suspendisse blandit justo eget ante. Pellentesque porttitor mattis enim. Mauris eleifend tincidunt lacus. Integer laoreet massa sed mi. Cras ultrices, felis ut convallis feugiat, urna purus lacinia felis, nec ullamcorper est leo sed ipsum. Donec nisl mauris, facilisis a, rutrum sed, consequat non, orci.

Aliquam vitae tortor quis purus mollis placerat. Vestibulum lacus urna, bibendum sed, tempus in, auctor eu, lorem. Vivamus tellus. Maecenas sit amet diam at enim eleifend rhoncus. Curabitur tempus, ipsum in mattis adipiscing, velit sem laoreet justo, feugiat fermentum justo sem sed dolor. Maecenas ipsum. Phasellus mauris est, vestibulum sed, vulputate nec, consequat in, ipsum. Integer elit. Aliquam id est. Fusce sit amet augue. Pellentesque habitant morbi tristique senectus et netus et ...

Da jeg overvar åpningen av Bjørnsonfestivalen i Molde i dag ble Mordechai Vanunu nevnt flere ganger. Han er en av de inviterte, selv om han naturligvis ikke kommer, og Ebba Haslund snakket om at hun synes det var slapt at vi ikke ga ham asyl i norge. Så hva er egentlig greia med denne mannen?

Vanunu flyttet til Israel fra Marocco sammen med familien sin da han var 10 år. 18 år gammel avtjente han verneplikt, og begynte så på universitetet, hvor han studerte geografi og filosofi, og engasjerte seg i politikk. Etter studiene fikk han jobb som tekniker på atomanlegget Dimona. Han oppdaget at det antagelig foregikk utvikling av atomvåpen, så han tok bilder av anlegget, og dro til England via Australia. I England gikk han til Sunday Times med informasjonen sin, og de sa seg villige til å publisere, forutsatt at de fikk sjekke med forskjellige eksperter. Dette tok imidlertid ganske lang tid, så Vanunu, som forventet at Mossad var etter ham, ønsket å dra fra London. Jeg sakser inn fra en artikkel i The Guardian, som er kilden til informasjonen over:

"It was a race between me and Mossad, so my concern was to publish immediately. When the Sunday Times delayed publication I decided to leave London," he said. But despite his realisation that Mossad must have known his movements, he was persuaded by the blonde American woman he met in Leicester Square - who pretended to be a tourist and critical of Israel - to accompany her to ...

Et batteri er teknisk sett en sammenkobling av celler, fortrinnsvis i serie. En celle er i denne sammenhengen en dings som inneholder gugge, og i denne guggen skjer det funky prosesser som gjør at vi kan få strøm fra batteriet. Dette kan i prinsippet være en hvilken som helst reaksjon hvor elektroner går fra et atom til et annet, men enkelte reaksjoner er mer egnet enn andre av rent praktiske årsaker.

Som en enkel hovedregel kan man si at stoffer til høyre i det periodiske system, om man ser bort fra edelgassene, gjerne tar et ekstra elektron eller to. Det er den såkalte oktettregelen som kommer inn i bildet her, og den sier, ikke uventet, at det er gunstig å ha 8 elektroner i ytterste skall. Selv om jeg nå forenkler så grovt at Kristian antagelig setter vegetarlunsjen i vrangstrupen så er dette en modell som funker helt fint for oss nå. Fra dette kan vi altså forutsi at stoffer i gruppe 17 gjerne tar ett elektron ekstra, stoffer i gruppe 16 tar gjerne to, og stoffer i gruppe 1 vil gjerne gi bort ett elektron. Stoffene i gruppe 3-11 trenger vi ikke tenke på, for de er så kompliserte, med d-orbitaler og greier.

Nå om dagen er det jo så voldsomt populært med slike litium-ion-batterier, og som jeg har nevnt før en gang skyldes det at de har en suveren energitetthet, som stammer fra litiumionets lave vekt og latterlig høye reduksjonspotensial. Litium ligger i gruppe 1, og ønsker altså ...