Har du sett Beasts of the Southern Wild? Likte du den?
I tilfelle er det en god sjans for at du vil like Whale Rider også. Ei lita jente i en verden full av mysterier, en gammel kultur som trues av det moderne; finnes det håp for fremtiden?
Keisha Castle-Hughes fikk en Oscar-nominasjon for sin rolle som Paikea, og det er vel derfor denne filmen har ligget på bør se-lista mi en god stund. Nå hadde den jammen dukket opp på Netflix, og tiden var moden. Jeg og Ingvild likte den godt. Nominasjonen var forøvrig fortjent. 5/6 fra oss, 7.7 på IMDb og 90% på RottenTomatoes.

Today we celebrate Burns Night, in honour of Robert Burns. Not properly, in our house, (un)fortunately: There was no haggis to be got for love nor money (we may not have tried very hard); but Tor cracked open the whisky (For relaxing times, make it Suntory time!) and I cracked open the books (The Complete Annotated Works of Burns printed by Blackie and sons in 1877). And a good time was had by all.

I'm a feminist. And a reader. That said, I am also sexist as all hell.

I did a quick count of the books I finished last year, and discovered only 8 out of 35 were written by women. Half convinced it must be a statistical outlier (because I had been researching Sherlock Holmes, and I'm a feminist, damnit!), I looked over my lists from earlier years. The number for the year before that was 12/52. And the year before that 13/57. It seems I'm consistently reading only 20% women. Some years more (say, if I'm re-reading Harry Potter), some years much less (there is one dismal one where only 7 out of 55 were women).

At least, so far, this year (having finished only one book), I've read 100% women: the wonderfully named The Girl Who Circumnavigated Fairyland in a Ship of Her Own Making, to boot. That said, on my "currently reading" list, which at the moment contains 75 books, only 18 are written by women. Hovering around 20% again. And according to Librarything, only about 20% of the books I own were written by women.

This is not a surprise, really. I am perfectly aware that I have grown up in a culture in which we are subtly (and sometimes not-so-subtly) taught that men's opinions are worth more than women's: men's thoughts can be deep and universal, whereas women's tend towards limited and superficial. Men write art ...

Da Camilla og jeg flyttet til Trondheim, i det herrens år 2002, tenkte vi at det var sikkert best å skaffe seg noen planter. Så vi kjøpte et par kaktuser, under hypotesen om at kaktuser er hardføre vesener. Det viste seg imidlertid å være overraskende enkelt å ta livet av kaktuser, og etter å ha vært gjennom tre-fire stykker gikk vi til vår lokale blomsterforhandler og spurte etter en hardfør plante. Vi fikk med oss hjem to palmeaktige planter som angivelig skulle være bortimot umulige å ta livet av, noe som har vist seg å stemme godt. Jeg tipper dette var i 2003, og begge plantene viste seg å være svært tolerante overfor variabel vanning, lange tørkeperioder, lang tid mellom ompotting, manglende jødsling og sikkert andre ting man kan gjøre feil mot en potteplante som jeg ikke er oppmerksom på.

Dessverre forlot den ene av disse plantene oss for noen år siden. Jeg husker ikke helt hva grunnen var, men det var i allefall triste greier. Den andre planten greide seg imidlertid mye bedre, og selv i den periden jeg reiste hyppig til Edinburgh og ble bort i en måned eller så greide den seg fint, noe som fremstår nesten som et mirakel når jeg tenker på det i ettertid. Det er mulig jeg gjorde noen tiltak der som jeg ikke helt husker.

Uansett, for to uker siden var det slutt. Planten ble invadert av en koloni fluer, selv om jeg alltid har vært påpasselig med å vanne sjelden men ...

Parallellisering er veldig i vinden for tiden, så jeg og noen venner på jobb bestemte oss for å bygge et regnecluster. Trofaste lesere vil naturligvis huske at jeg har forsøkt meg på dette før, som nevnt i denne artikkelen fra 2011. Det forrige forsøket tok dessverre aldri helt av, skjønt motivasjonen den gangen var først å fremst å holde kontoret varmt, med regnekapasitet som punkt fire eller lavere på motivasjonslisten, etter både kompetansebygging og «the lulz».

Denne gangen blir det imidlertid andre boller, skjønt regnekapasitet er riktignok ikke det primære målet denne gangen heller. Vi har kjøpt inn fire Raspberry Pi, og når vi monterer dem sammen i et cluster kan vi, så vidt jeg kan bedømme fra the internets forvente en flyttallsytelse på litt i overkant av 1 gigaflop/s, eller litt i underkant av en tiendel av ytelsen til min tre år gamle laptop. Det som derimot er fokus er å få opp et miljø der vi kan kjøre MPI-programmer, men der man får en skikkelig smekk om man har for mye kommunikasjon. Pluss å ha det gøy, naturligvis.

Vi fulgte Professor Simon Cox' utmerkede beskrivelse av hvordan man setter opp MPI, og status i øyeblikket er at vi har satt opp fire identiske arbeidernoder, koblet sammen med en dedikert switch. Neste skritt er å få på plass en login-node, få MPI til å funke over nettverket, og til slutt sette opp et køsystem.

Når det gjelder den fysiske konfigurasjonen til systemet har vi så langt ...

I dag var jeg på min første forelesning (som student) på over tre år. Jeg tar som nevnt faget TMR4230 Oseanografi, for å få litt bakgrunn og terminologi på plass. I dag snakket vi om vind og Corioliseffekten, og det var egentlig både skikkelig bra og skikkelig interssant. Jeg ser frem til fortsettelsen.

Men, for å komme til poenget. Forelesningene finner sted på Institutt for marin teknikk, som holder til på Tyholt. Hvorfor man har valgt å legge akkurat dette instituttet på en haug langt fra havet aner jeg ikke, men det virker som et trivelig sted, og de er samlokalisert med MARINTEK og har masse laber og greier, så jeg de har vel funnet seg til rette. I allefall, i korridoren inn til kantinen henger det klassebilder av avgangselevene fra sivilingeniørstudiet fra 20-tallet og fremover, og det var egentlig ganske kule bilder. Jeg fotograferte tre av bildene, som jeg tenkte jeg skulle dele her. Jeg er litt usikker på om det er greit å legge ut bilder av fremmede på denne måten, men jeg satser på at det er greit siden de uansett henger utstilt på et offentlig sted, og siden navnene er uleselige.


Først ut, en gjeng stramme karer fra 20-tallet. Jeg husker ikke årstallet nøyaktig, men det er i allefall klart at dette bildet stammer fra den gangen «studænt» var en hederstittel, og den gangen siv.ing.-ringen ikke ble delt ut til tusen ungdommer hvert år. Fem sivilingeniører gikk altså ut fra Skibslinjen, som jeg ...

For snart tre år siden skrev jeg om hvordan jeg forberedte meg til eksamen i Matematiske approksimasjonsmetoder i fysikk, og jeg la kjekt til at det kunne tenkes å bli min siste eksamen noensinne. Men der tok jeg nok skammelig feil. Siden jeg jobber en del med havet og denslags for tiden har jeg og et par kollegaer med tilsvarende u-hav-relatert bakgrunn bestemt oss for å skaffe oss litt bakgrunnskunnskap ved å ta faget TMR4230 Oseanografi, ved Institutt for marin teknikk på NTNUs mindre kjente campus på Tyholt.

I følge hjemmesiden starter forelesningene i uke 2, så etter å ha sjekket kalenderen for å finne ut hvordan det var igjen med den uken som har nyttårsaften i seg, troppet vi opp forrige torsdag bare for å finne ut at forelesningene starter i uke 3. I morgen braker det dermed løs, med forelesning fra 9.15 til 12.00. Jeg merker at jeg gleder meg allerede. Som fysiker regner jeg naturligvis med å ta dette faget på strak arm, siden alt som foregår i havet essensielt er fysikk. Det finnes riktignok en mulighet for at oseanografi viser seg å være fysikk på samme måte som kjemi er fysikk, det vil si på den måten at man kjenner alle de grunnleggende lovene, men der det fort blir så komplisert at man bare kan glemme å gjøre noe som helst fra grunnen av, men seriøst, hvor komplisert kan det egentlig være? Det er tross alt bare vann som flytter på seg. Det blir ...

Jeg føler det begynner å bli en stund siden vi har hatt noe skikkelig nordlys nå. Det er naturligvis min subjektive oppfatning, som er farget av at jeg oppholder meg mest i Trondheim og litt i Molde, og ikke minst av at jeg ikke har foretatt meg noe spesielt for å se nordlys. Jeg sjekker heller ikke nordlysvarselet til Storm daglig, og det er slett ikke hver kveld jeg stikker hodet ut og kaster blikket nordover. Likevel, jeg må si jeg hadde forventet mer av denne vinteren.

Solens magnetfelt følger, av en eller annen grunn som ikke er spesielt godt forstått (tror jeg), en 11-årig syklus, og siden nordlys skyldes ladede partikler fra Solen, og siden Solen sender ut flest ladede partikler når det er mye fart (fart, som i fart og spenning (spenning, som i spennende, ikke som i høyspent), ikke som i rask bevegelse (skjønt litt i den forstand også, når jeg tenker meg om)) i magnefeltet, betyr det at mengden nordlys også følger en 11-årig syklus, og denne burde være på topp sånn omtrent nå. Sist det var en slik topp, rundt 2002, mener jeg vi så nordlys i Molde stadig vekk, men i år har det altså vært heller labert.

Det var riktignok en utmerket kveld her i forrige uke, da jeg kunne se spektakulært, bølgende nordlys fra trappa hjemme i Molde, men jeg ble dessverre for grådig, så i stedet for å jogge litt oppover bakken så jeg kunne se over den nærmeste haugen, bestemte ...

Hei og hå, og godt nyttår alle sammen! Jeg er herved tilbake etter to ukers spaltistferie, med ambisjoner om å skrive litt hyppigere fremover. 2014 er jo året der Calcuttagutta fyller 10 år, slett ingen dårlig alder for en blogg, så det hadde vært morsomt å prøve å oppnå litt mer aktivitet, og gjerne også fra folk som har vært litt fraværende en periode. Tenk over om du har noe å dele med verden, for i såfall kan Calcuttagutta muligens være det rette mediet.

Jeg har jo hørt at mye skjer på Facebook om dagen, men jeg regner med det blir slutt på det snart. Trend- og livsstilsmagasinet Aftenposten meldte i forrige uke at Facebook [er] død og begravet blant de unge, og selv om vi ikke akkurat er unge lenger vil sikkert denne trenden bre seg oppover til vår aldersgruppe også. Jeg ser virkelig frem til Facebook blir en slik pinglig tidligere mote som jeg aldri var en del av. Litt som hockeysveis.

Jeg kan ellers rapportere at det har vært helt spektakulært elendig skiføre i julen, i allefall for oss som ikke gidder å reise lengre enn ca ti meter for å gå på ski. Det har vel forsåvidt vært det samme over det meste av landet, så jeg vet egentlig ikke helt hvor man skulle reist for å finne skiføre. Selv på Hjerkinn, som er det første typisk kalde stedet jeg kommer på, har det vært plussgrader noen dager i julen, så hva kan egentlig en stakkars ...

GODT NYTT ÅR!


01.40: Vi har endelig fått bekreftelse på at Silje er i live. Selv om hun måtte kjøre hjem selv!

01.20: Silje dro sin vei, men ikke før vi hadde knust årets kunstverk. Silje brukte sin karakte-ki. Men først fikk Tor leke litt med den.

Vi fortsetter sånn halvveis utover kvelden, men nå som Silje har dratt er egentlig kvelden over. Men vi legger oss ikke før vi er sikre på at Silje har kommet trygt hjem.


00.45: Godt nytt år!


Vi har etablert at alkohol (eller mangelen på sådan) ikke har noen effekt på Siljes reaksjon på raketter. Hun endte opp ved pipa i år også:


Det er forøvrig tid for årets nyttårsforsetter!

Silje: Jeg skal gå på trening (aikido) to ganger i uken. Og jeg skal lese en bok på tysk! (Ikke en avansert bok, men en med vokabular på 400 ord).

Silje tror forøvrig at også 2014 kommer til å bli et bra år, for filmer som Days of Future Past og Mockingjay kommer ut.

Tor: Jeg skal gå på trening (aikido) to ganger i uken. Og bli flinkere til å prioritere fritiden min. Og i år skal jeg fikse den tingen som gjør det umulig å navigere Calcuttagutta 1. januar hvert år. Dammit. Og begynne å sykle til jobb. Og jeg skal lese Hobbiten på tysk. Og jeg skal søke FRINAT.

Karoline: Jeg må få gode karakterer, være sykt asosial (i første halvår skal folk tro at jeg har dødd -- de ...